Verse 24

Hun kalte ham Josef og sa: "Herren skal gi meg en annen sønn."

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - Utmerket

    Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Mos 35:24 : 24 Rakels sønner var Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:2 : 2 Dette er historien om Jakobs etterkommere. Josef, da han var sytten år gammel, gjette saueflokken sammen med sine brødre; gutten var sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner. Og Josef rapporterte deres dårlige gjerninger til sin far.
  • 1 Mos 49:22-26 : 22 Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved en kilde, hvis grener løper over muren. 23 Bueskyttere har bittert angrepet ham, og skjøt og hatet ham, 24 Men hans bue forble sterk, og armene på hans hender ble styrket av Jakobs mektige Gud; fra ham er Israels hyrde, steinen. 25 Selv av din fars Gud, som skal hjelpe deg; og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg med himmelens velsignelser ovenfra, velsignelser av dypet som ligger under, velsignelser av brystene og av livmoren. 26 Din fars velsignelser har overgått mine forfedres velsignelser til det ytterste grense for de evige høyder: de skal være over hodet til Josef, og over kronen av hodet til ham som var adskilt fra sine brødre.
  • 5 Mos 33:13-17 : 13 Og om Josef sa han: Velsignet av Herren er hans land, med himmelens dyrebare gaver, med dugg, og med dypet som hviler nedenunder. 14 Og med solens dyrebare frukter, og med månens herligheter. 15 Og med de eldgamle fjellenes ypperste, og med de evige høydenes skatter. 16 Og med jordens og dens fyldes goder, og fra den som bodde i tornebusken; la velsignelsen komme over Josefs hode, på hodet av ham som ble utvalgt blant sine brødre. 17 Hans prakt er som den førstefødte av sin okse, og hans horn er som enhjørningens horn; med dem skal han støte folkeslag sammen til jordens ender; de er Efraims titusener, og de er Manasses tusener.
  • Esek 37:16 : 16 Du menneskesønn, ta deg en pinne og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans medbrødre. Ta så en annen pinne og skriv på den: For Josef, pinnen til Efraim, og for hele Israels hus, hans medbrødre.
  • 1 Mos 35:17-18 : 17 Under de vanskelige fødslene sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for du skal få en sønn." 18 Mens hennes sjel var i ferd med å forlate henne fordi hun døde, kalte hun ham Benoni, men hans far kalte ham Benjamin.
  • 1 Mos 37:4 : 4 Da hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, hatet de ham, og kunne ikke tale vennlig til ham.
  • 1 Mos 39:1-9 : 1 Josef ble brakt ned til Egypt, og Potifar, en offiser hos farao, kaptein for livvakten, en egypter, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde tatt ham med dit. 2 Og Herren var med Josef, og han ble en vellykket mann; han var i huset til sin egyptiske herre. 3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes i hans hånd. 4 Josef fant nåde i hans øyne, og han tjente ham; og han satte ham til å ha tilsyn med sitt hus, og alt han eide, overlot han til hans hånd. 5 Fra det øyeblikk han satte ham til å ha tilsyn med huset og alt han eide, velsignet Herren det egyptiske hjem for Josefs skyld; og Herrens velsignelse var over alt han hadde, både i hjemmet og på marken. 6 Han overlot alt han eide i Josefs hånd; han visste ikke selv hva han hadde, bortsett fra brødet han spiste. Josef var en vakker og tiltalende person. 7 Det skjedde etter en tid at hans herres kone la sine øyne på Josef og sa: Ligg med meg. 8 Men han nektet og sa til sin herres hustru: Se, min herre vet ikke hva som er i huset med meg, og han har overgitt alt han eier i min hånd. 9 Ingen er større enn meg i dette huset, og han har ikke holdt noe tilbake fra meg, unntatt deg, fordi du er hans hustru. Hvordan kan jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud? 10 Selv om hun snakket til Josef dag etter dag, ville han ikke lytte til henne, og ønsket ikke å ligge med henne eller være sammen med henne. 11 Det skjedde en dag at Josef gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av mennene i huset var der inne. 12 Hun grep ham i kappen hans og sa: Ligg med meg. Men han forlot kappen i hennes hånd og flyktet ut. 13 Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut, 14 ropte hun på mennene i huset sitt og sa til dem: Se, han har ført inn en hebreer til oss for å gjøre narr av oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, og jeg ropte med høy stemme. 15 Da han hørte at jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og løp ut. 16 Hun la kappen ved siden av seg til hans herre kom hjem. 17 Da talte hun til ham med disse ordene og sa: Den hebraiske tjeneren du har brakt hit til oss, kom inn til meg for å gjøre narr av meg. 18 Men da jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut. 19 Da hans herre hørte hva hans kone sa, hvordan hennes tjener hadde oppført seg mot henne, ble hans vrede tent. 20 Josefs herre grep ham og kastet ham i fengselet, stedet hvor kongens fanger var lenket. Og der var han i fengselet. 21 Men Herren var med Josef, og viste ham nåde, og ga ham velvilje i fengselsforstanderens øyne. 22 Fengselsforstanderen satte Josef over alle fangene i fengselet, og alt som ble gjort der, ble gjort av ham. 23 Fengselsforstanderen brydde seg ikke om noe av det som var i hans hånd, fordi Herren var med ham; og det han gjorde, lot Herren lykkes.
  • 1 Mos 42:6 : 6 Og Josef var herskeren over landet; det var han som solgte korn til alle folkene der. Og Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.
  • 1 Mos 48:1-9 : 1 Etter disse hendelsene ble det fortalt til Josef: «Se, din far er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim. 2 Og noen fortalte det til Jakob og sa: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Israel styrket seg og satte seg opp i sengen. 3 Og Jakob sa til Josef: «Gud den Almektige åpenbarte seg for meg i Lus i Kanaans land, og velsignet meg. 4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en mengde av folk. Jeg vil gi ditt avkom dette landet som en evig eiendom.'» 5 «Nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født deg i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, mine. Likesom Ruben og Simeon, skal de være mine. 6 Ditt avkom som du får etter dem, skal være ditt, og de skal bli kalt opp etter navnene til deres brødre i deres arv. 7 Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, mens det ennå var et lite stykke til Efrata. Jeg begravde henne der på veien til Efrata, det er Betlehem.» 8 Israel så Josefs sønner, og sa: «Hvem er disse?» 9 Josef sa til sin far: «De er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Bring dem hit til meg, jeg vil velsigne dem.» 10 Israels øyne var trette av alderdom, så han kunne ikke se. Han førte dem nærmere ham, og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har til og med latt meg se din avkom.» 12 Josef førte dem bort fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nærmere ham. 14 Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han styrte hendene bevisst, for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: «Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn bli nevnt over dem, og mine fedre Abrahams og Isaks navn, og la dem bli mange midt på jorden.» 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var ille. Han grep håndens far for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: «Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.» 19 Men hans far nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans avkom skal bli en mengde nasjoner.» 20 Han velsignet dem den dagen og sa: «I deg skal Israel velsigne, og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Og han satte Efraim foran Manasse. 21 Israel sa til Josef: «Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land. 22 Jeg gir deg en del mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.»