Verse 16

Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.

• Norsk King James

  Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

• o3-mini KJV Norsk

  Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  But they, our ancestors, acted arrogantly. They stiffened their necks and did not obey Your commandments.

• biblecontext

  { "verseID": "Nehemiah.9.16", "source": "וְהֵ֥ם וַאֲבֹתֵ֖ינוּ הֵזִ֑ידוּ וַיַּקְשׁוּ֙ אֶת־עָרְפָּ֔ם וְלֹ֥א שָׁמְע֖וּ אֶל־מִצְוֺתֶֽיךָ׃", "text": "*wə-hēm waʾăbōtênû hēzîdû wayyaqšû ʾet-ʿorpām wə-lōʾ šāməʿû ʾel-miṣwōteyḵā", "grammar": { "*wə-hēm*": "conjunction + 3mp pronoun - and they", "*waʾăbōtênû*": "conjunction + noun, masculine plural + 1cp suffix - and our fathers", "*hēzîdû*": "hiphil perfect, 3cp - they acted presumptuously/proudly", "*wayyaqšû*": "conjunction + hiphil imperfect, 3mp - and they hardened", "*ʾet-ʿorpām*": "direct object marker + noun, masculine singular + 3mp suffix - their neck", "*wə-lōʾ*": "conjunction + negative particle - and not", "*šāməʿû*": "qal perfect, 3cp - they listened/obeyed", "*ʾel-miṣwōteyḵā*": "preposition + noun, feminine plural + 2ms suffix - to your commandments" }, "variants": { "*hēzîdû*": "acted presumptuously/became proud/were insolent", "*wayyaqšû ʾet-ʿorpām*": "hardened their necks/became stubborn/stiffened their necks", "*šāməʿû*": "listened/obeyed/heeded" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud.

• Original Norsk Bibel 1866

  Men de og vore Fædre handlede hovmodeligen, og de forhærdede deres Nakke og hørte ikke dine Bud.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  But they and our fathers dealt proudly, and harded their cks, and hearked not to thy commandments,

• KJV 1769 norsk

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  But they and our forefathers acted proudly, hardened their necks, and did not heed Your commandments.

• Norsk oversettelse av Webster

  Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.

• Norsk oversettelse av BBE

  Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud.

• Coverdale Bible (1535)

  Neuertheles oure fathers were proude and hardnecked, so that they folowed not yi comaundementes,

• Geneva Bible (1560)

  But they and our fathers behaued them selues proudely, and hardened their neck, so that they hearkened not vnto thy commandements,

• Bishops' Bible (1568)

  But they and our fathers were proud and hardnecked, so that they folowed not thy commaundementes:

• Authorized King James Version (1611)

  But they and our fathers dealt proudly, and hardened their necks, and hearkened not to thy commandments,

• Webster's Bible (1833)

  But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and didn't listen to your commandments,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  `And they and our fathers have acted proudly, and harden their neck, and have not hearkened unto Thy commands,

• American Standard Version (1901)

  But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and hearkened not to thy commandments,

• Bible in Basic English (1941)

  But they and our fathers, in their pride, made their necks stiff, and gave no attention to your orders,

• World English Bible (2000)

  "But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, didn't listen to your commandments,

• NET Bible® (New English Translation)

  “But they– our ancestors– behaved presumptuously; they rebelled and did not obey your commandments.

Referenced Verses

• 5 Mos 31:27 : 27 For jeg vet om ditt opprør og din stive nakke. Se, så lenge jeg ennå lever med deg i dag, har du vært i opprør mot Herren; hvor mye mer etter min død?
• Neh 9:10 : 10 Du gjorde tegn og under på Farao og på alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de motarbeidet dem med stolthet. Slik har du skapt deg et navn, som det er i dag.
• Neh 9:29 : 29 Du advarte dem for å få dem tilbake til din lov. Men de handlet stolte og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine dommer. De trakk skuldrene fra, gjorde nakkene stive og ville ikke høre.
• Sal 81:11-14 : 11 Men mitt folk ville ikke høre på min røst, og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre. 12 Så overga jeg dem til deres hjertes ønsker, og de fulgte sine egne råd. 13 Å, om bare mitt folk hørte på meg, om Israel vandret på mine veier! 14 Da ville jeg raskt ha undertrykt deres fiender og vendt min hånd mot deres motstandere.
• Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke deres hjerter, som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen. 9 Da deres fedre fristet meg, de satte meg på prøve og så min gjerning. 10 I førti år følte jeg avsky for denne slekt, og jeg sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
• Sal 106:6 : 6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort urett og handlet ondt.
• Ordsp 29:1 : 1 Den som ofte blir irettesatt, men likevel gjør seg hard, vil plutselig bli ødelagt, og uten håp om å bli helbredet.
• Jes 48:4 : 4 Fordi jeg visste at du er hard, og at nakken din er som en jernsene, og at panna di er av bronse.
• Jes 48:18 : 18 Å, om du hadde lyttet til mine bud! Da ville din fred ha vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
• Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
• Jer 2:31 : 31 Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
• Jer 19:15 : 15 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og over alle dens byer all den ulykke som jeg har sagt om den, fordi de har gjort sine nakkene harde for ikke å høre mine ord.
• Sal 78:8-9 : 8 Og ikke være som deres fedre, en vrang og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke satte sitt hjerte til rette, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet med buer, vendte tilbake den dagen det var kamp. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de underfulle ting han hadde vist dem. 12 For i deres fedres nærvær gjorde han underfulle ting i Egypt, på markene i Zoan. 13 Han delte havet og lot dem gå gjennom; og han fikk vannene til å stå som en haug. 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med en ilds lys. 15 Han revnet klippene i ørkenen og ga dem å drikke som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen, og fikk vannene til å renne som elver. 17 Men de syndet fortsatt mot ham ved å utfordre Den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt. 19 Ja, de talte mot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, så vannet strømmet ut og bekkene fløt over; kan han også gi brød? Kan han gi sitt folk kjøtt også? 21 Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel. 22 Fordi de ikke trodde på Gud og ikke satte sin lit til hans frelse. 23 Selv om han hadde pålagt skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 hadde regnet manna over dem til å spise og gitt dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste englenes mat; han sendte dem mat til overflod. 26 Han fikk en østlig vind til å blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden. 27 Han regnet kjøtt over dem som støv, og fjærkledde fugler som sanden ved havet. 28 Han lot det falle midt i deres leir, rundt om deres boliger. 29 Så de spiste, og ble vel forsynt, for han ga dem det de ønsket. 30 De avstod ikke fra sine lyster. Men mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Guds vrede over dem og drepte de feteste av dem, og slo ned de utvalgte menn i Israel. 32 For alt dette fortsatte de å synde og trodde ikke på hans under. 33 Derfor forbrukte han deres dager i tomhet, og deres år i elendighet. 34 Når han slo dem, søkte de ham; de vendte tilbake og spurte ivrig etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn, og løy for ham med sin tunge. 37 For deres hjerte var ikke ærlig mot ham, og de var ikke trofaste i hans pakt. 38 Men han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme. 39 For han husket at de var kjød, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 De vendte om og fristet Gud, og satte grenser for Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Hvordan han gjorde sine tegn i Egypt, og sine under på markene i Zoan. 44 Og hvordan han forvandlet deres elver til blod, slik at de ikke kunne drikke av deres strømmer. 45 Han sendte ulike skarer av fluer som åt dem og frosker som ødela dem. 46 Han gav deres avling til larvene, og deres arbeid til gresshopper. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav deres buskap til hagl, og deres flokker til glød. 49 Han sendte over dem sin brennende vrede, raseri og harme og trengsel, ved å slippe løs onde engler blant dem. 50 Han gjorde en sti for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, styrken av deres kraft i Hams boliger. 52 Men han førte sitt eget folk ut som sauer, og ledet dem som en flokk i ørkenen. 53 Han førte dem trygt, slik at de ikke fryktet; men havet dekket deres fiender. 54 Og han førte dem til grensen av sitt hellige land, til dette fjellet som hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev hedningene bort foran dem, og delte dem en arv med line, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og opprørte Den Høyeste Gud, og fulgte ikke hans vitnesbyrd. 57 De vendte seg vekk og var troløse, lik sine fedre; de vendte seg som en lunefull bue. 58 For de vekket hans vrede med sine høye steder, og opprørte ham med sine utskårne bilder. 59 Da Gud hørte dette, vredes han, og sterkt forkastet Israel. 60 Så han forlot tabernaklet i Sjilo, det teltet som han hadde satt blant menneskene. 61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overgav sitt folk også til sverdet, og vredes på sin arv. 63 De unge menn ble fortært av ild, og deres jomfruer fikk ikke giftet seg. 64 Deres prester falt ved sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en kjempe som roper på grunn av vin. 66 Og han slo sine fiender bakfra; han ga dem en evig skam. 67 Han avviste teltene til Josef, og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions berg som han elsket. 69 Og han bygde sin helligdom som de høye himmelske plasser, lik jorden som han har grunnfestet for evig. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra fårefoldene. 71 Fra å følge sauer som lå med lam, førte han ham til å gjete Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Så gjette han dem etter sitt hjertes oppriktighet; og ledet dem med sine henders dyktighet.
• Sal 81:8 : 8 Hør, mitt folk, og jeg vil vitne mot deg, Israel, om du ville lytte til meg.
• 5 Mos 32:15 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket: du ble fet, du ble tykk, du ble dekket med fett; da forlot han Gud som skapte ham, og foraktet Klippen til sin frelse.
• 2 Kong 17:14 : 14 Men de hørte ikke, men stivnet sin nakke, som deres fedres nakke, som ikke trodde på Herren deres Gud.
• 2 Krøn 30:8 : 8 Vær nå ikke stivnakket som deres fedre, men gi dere til Herren og kom inn i hans helligdom som han har helliget til evig tid, og tjen Herren, deres Gud, så hans vrede kan vende seg bort fra dere.
• 2 Krøn 36:13 : 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Men han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte fra å vende seg til Herren, Israels Gud.
• 2 Mos 15:26 : 26 Og han sa: Hvis du vil høre nøye på Herren din Guds røst, og gjøre det som er rett i hans øyne, og lytte til hans bud og holde alle hans forskrifter, skal jeg ikke legge noen av de sykdommene på deg som jeg la på egypterne; for jeg, Herren, er den som helbreder deg.
• 2 Mos 32:9 : 9 Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.
• 5 Mos 1:26-33 : 26 Men dere ville ikke gå opp, men var ulydige mot HERREN deres Guds bud. 27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi HERREN hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss. 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse, og sier: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestet opp til himmelen; og dessuten har vi sett Anakittenes sønner der. 29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem. 30 HERREN deres Gud, som går foran dere, han vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt foran øynene deres. 31 Og i ørkenen, hvor du har sett hvordan HERREN din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, langs hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette stedet. 32 Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud, 33 som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere den veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
• 5 Mos 5:29 : 29 Om bare de hadde et slikt hjerte i seg, at de fryktet meg og alltid holdt alle mine bud, så det kunne gå dem vel, og deres barn, til evig tid!
• 5 Mos 9:6 : 6 Forstå derfor at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir deg dette gode landet til å eie det; for du er et stivnakket folk.
• 5 Mos 9:13 : 13 Videre talte Herren til meg og sa: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
• 5 Mos 9:23-24 : 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Gå opp og ta det landet i eie som jeg har gitt dere, gjorde dere opprør mot Herrens, deres Guds bud, og dere trodde ham ikke, heller ikke hørte dere på hans røst. 24 Fra den dag jeg lærte dere å kjenne, har dere vært opprørske mot Herren.
• 5 Mos 9:27 : 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stivhet eller deres ondskap eller deres synd.