Verse 12

Han svarte: Sannelig, Elia kommer først og gjenoppretter alt; men hvordan kan det stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

Other Translations

• Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

  Han svarte og sa til dem: Elias kommer først og gjenoppretter alle ting. Og hvordan står det ikke skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

• NT, oversatt fra gresk

  Og han svarte og sa til dem: Elias kommer, og han vil gjenopprette alt; men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen, at han må lide mye og bli foraktet?

• Norsk King James

  Og han svarte og sa til dem: Elias kommer virkelig først og gjenoppretter alle ting; og hvordan det står skrevet om Menneskesønnen at han må lide mange ting og bli foraktet.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Han svarte: Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

• KJV/Textus Receptus til norsk

  Han svarte og sa til dem: Elias kommer visst først og setter alt i rette stand; men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen: Han skal lide meget og bli ringeaktet?

• Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

  Jesus svarte: Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Han svarte og sa til dem: Elia kommer faktisk først og gjenoppretter alt. Og slik er det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli forkastet.

• o3-mini KJV Norsk

  Han svarte dem: «Elias kommer virkelig først og skal gjenskape alt, og det er skrevet om Menneskesønnen at han må lide mye og bli foraktet.»

• gpt4.5-preview

  Og han svarte dem og sa: «Sannelig, først kommer Elia og setter alt i stand. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og han svarte dem og sa: «Sannelig, først kommer Elia og setter alt i stand. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Han svarte: «Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli avvist?

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Jesus replied, 'Elijah does come first and restores all things. And how is it written about the Son of Man that he must suffer many things and be rejected?'

• biblecontext

  { "verseID": "Mark.9.12", "source": "Ὁ δὲ ἀποκριθείς εἶπεν αὐτοῖς, Ἠλίας μὲν ἐλθὼν πρῶτον, ἀποκαθιστᾳ πάντα· καὶ πῶς γέγραπται ἐπὶ τὸν Υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου, ἵνα πολλὰ πάθῃ, καὶ ἐξουδενώθη.", "text": "He *de apokritheis eipen* to them, *Ēlias men elthōn prōton*, *apokathistai panta*; and how it *gegraptai* concerning the *Huion* of the *anthrōpou*, that many things he *pathē*, and be *exoudenōthē*.", "grammar": { "*de*": "particle - but/and/now", "*apokritheis*": "aorist passive participle, nominative singular - having answered", "*eipen*": "aorist active, 3rd singular - said", "*Ēlias*": "nominative singular - Elijah", "*men*": "particle - indeed/on the one hand", "*elthōn*": "aorist active participle, nominative singular - having come", "*prōton*": "adverb - first", "*apokathistai*": "present active, 3rd singular - restores", "*panta*": "accusative plural neuter - all things", "*gegraptai*": "perfect passive, 3rd singular - it has been written", "*Huion*": "accusative singular - Son", "*anthrōpou*": "genitive singular - of man", "*pathē*": "aorist active subjunctive, 3rd singular - he might suffer", "*exoudenōthē*": "aorist passive subjunctive, 3rd singular - he might be rejected/despised" }, "variants": { "*apokritheis*": "having answered/responding/replying", "*eipen*": "said/spoke", "*elthōn*": "having come/arrived", "*prōton*": "first/firstly/before", "*apokathistai*": "restores/reestablishes/brings back to former state", "*panta*": "all things/everything", "*gegraptai*": "it has been written/recorded", "*Huion*": "Son", "*anthrōpou*": "of man/human being", "*pathē*": "might suffer/experience/endure", "*exoudenōthē*": "might be rejected/despised/treated with contempt" } }

• NT, oversatt fra gresk Aug2024

  Han svarte: Elias kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan kan det stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

• Original Norsk Bibel 1866

  Men han svarede og sagde til dem: Elias skal vel komme først og skikke alle Ting tilrette; og (det skal skee), som det er skrevet om Menneskens Søn, at han skal lide meget og foragtes.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he answered and told them, Elias verily cometh first, and restoreth all things; and how it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be set at nought.

• KJV 1769 norsk

  Han svarte: Elias kommer virkelig først og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen? At han må lide mye og bli foraktet.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And he answered and told them, Elijah truly comes first and restores all things; and how it is written of the Son of Man, that he must suffer many things and be treated with contempt.

• King James Version 1611 (Original)

  And he answered and told them, Elias verily cometh first, and restoreth all things; and how it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be set at nought.

• Norsk oversettelse av Webster

  Han sa til dem: "Elia kommer virkelig først, og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Han svarte: 'Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen? At han må lide mye og bli forkastet?

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Han svarte dem: Elia kommer først og gjenoppretter alt; men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og foraktes?

• Tyndale Bible (1526/1534)

  He answered and sayde vnto them: Helyas verelye shall fyrst come and restore all thinges. And also ye sonne of ma as it is wrytte shall suffre many thinges and shall be set at nought.

• Coverdale Bible (1535)

  He answered and sayde vnto them: Elias shal come first in dede, and brynge all thinges to right agayne. The sonne of man also shal suffre many thinges, and be despysed, as it is wrytten.

• Geneva Bible (1560)

  And he answered, and said vnto them, Elias verely shall first come, and restore all things: and as it is written of the Sonne of man, hee must suffer many things, and be set at nought.

• Bishops' Bible (1568)

  He aunswered, and sayde vnto them: Elias veryly when he commeth firste, restoreth all thynges: And the sonne of man, as it is written of hym, shall suffer many thynges, & be set at naught.

• Authorized King James Version (1611)

  And he answered and told them, ‹Elias verily cometh first, and restoreth all things; and how it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be set at nought.›

• Webster's Bible (1833)

  He said to them, "Elijah indeed comes first, and restores all things. How is it written about the Son of Man, that he should suffer many things and be despised?

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And he answering said to them, `Elijah indeed, having come first, doth restore all things; and how hath it been written concerning the Son of Man, that many things he may suffer, and be set at nought?

• American Standard Version (1901)

  And he said unto them, Elijah indeed cometh first, and restoreth all things: and how is it written of the Son of man, that he should suffer many things and be set at nought?

• World English Bible (2000)

  He said to them, "Elijah indeed comes first, and restores all things. How is it written about the Son of Man, that he should suffer many things and be despised?

• NET Bible® (New English Translation)

  He said to them,“Elijah does indeed come first, and restores all things. And why is it written that the Son of Man must suffer many things and be despised?

Referenced Verses

• Jes 53:1-9 : 1 Hvem ville ha trodd på det budskapet vi har hørt, og for hvem har Herrens arm blitt åpenbart? 2 Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som en rot av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet, så vi fant glede i ham. 3 Menn foraktet ham og vendte seg bort fra ham; han var en smertenes mann, kjent med sykdom. Som en fra hvem folk vender ansiktet bort, ble han foraktet, og vi aktet ham for intet. 4 Men det var våre plager han tok, våre sykdommer bar han; mens vi regnet ham som en som var plaget, på hvem Guds slag var kommet. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi gikk alle vill som sauer; vi vendte oss hver til sin vei, og Herren lot alle våre synder ramme ham. 7 Han ble plaget, men han var ydmyk og sa ikke et ord; som et lam som føres til slakt, og som en sau som er stum foran dem som klipper den, så åpnet han ikke sin munn. 8 Fra fengsel og dom ble han tatt bort, men hvem i hans generasjon tenkte på det? For han ble revet bort fra de levendes land; for mitt folks synd ble han rammet. 9 De la hans grav blant de ugudelige, og hos de onde var hans hvilested, enda han ikke hadde gjort noe urett, og det fantes ikke svik i hans munn. 10 Herren ville ... skape et rotskudd, et langt liv, ... Det vil lykkes i hans hånd. 11 ... tydeliggjorde sin rettferdighet for menneskene ... bar deres synder. 12 Derfor skal han få sin del blant de store, og med de sterke skal han dele byttet, fordi han utgydde sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere, tok på seg folks synder og ba for de skyldige.
• Luk 23:11 : 11 Herodes med sine soldater foraktet ham, spottet ham, kledde ham i en skinnende kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
• Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot hyrden min, mot mannen som står meg nær, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, så saueflokken spres, men jeg vil vende hånden mot de små.
• Mal 4:6 : 6 Og han skal vende fedrenes hjerter til barna, og barnas hjerter til fedrene; ellers vil jeg komme og legge jorden under forbannelse.
• Matt 3:1-9 : 1 På den tiden kom døperen Johannes og forkynte i ødemarken i Judea, 2 og sa: Vend om, for himmelriket er nær. 3 Dette er han som profeten Jesaja talte om, og sa: En røst roper i ødemarken, Gjør Herrens vei klar, gjør hans stier rette. 4 Johannes var kledd i kamelhår og hadde et lærbelte om livet; og maten hans var gresshopper og vill honning. 5 Da dro Jerusalem og hele Judea ut til ham, og alle fra området rundt Jordan; 6 og de ble døpt av ham i elven Jordan, mens de bekjente sine synder. 7 Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom for å bli døpt, sa han til dem: Ormeyngel, hvem har sagt dere at dere kan flykte fra den kommende vrede? 8 La deres omvendelse vises i handlingene deres: 9 Og tro ikke at dere kan si til dere selv: Vi har Abraham til far; for jeg sier dere at Gud kan oppreise barn for Abraham fra disse steinene. 10 Allerede nå ligger øksen ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt blir hugget ned og kastet på ilden. 11 Jeg døper dere med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bære skoene hans; han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og med ild. 12 Han har kasteskovlen i hånden, og skal rense treskeplassen i sin helhet; hvete vil han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner.
• Sal 22:1-9 : 1 Til sangmesteren, etter Aijeleth-hash-shahar. En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, og fra ordene i min klage? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men finner ingen hvile. 3 Men du er hellig, du som troner på Israels lovsanger. 4 Våre fedre satte sin lit til deg: de stolte på deg, og du frelste dem. 5 De ropte til deg og ble reddet: de stolte på deg og ble ikke til skamme. 6 Men jeg er en orm og ikke en mann; spottet av mennesker, foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, ler av meg: de vrenger leppene og rister på hodet og sier, 8 Han stolte på Herren; la Herren befri ham nå: la Herren frelse ham, siden han hadde sin lyst i ham. 9 Men det var du som dro meg fram fra mors liv: du lot meg hvile trygt ved min mors bryst. 10 Jeg ble overlatt til deg fra fødselen; fra mors liv er du min Gud. 11 Vær ikke langt fra meg, for nød er nær; det er ingen som hjelper. 12 En stor flokk av okser omringer meg: sterke okser fra Basan omslutter meg. 13 De åpner gapet mot meg, lik brølende løver. 14 Jeg renner bort som vann, og alle mine ben er ute av ledd: mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre. 15 Min strupe er tørr som et potteskår; min tunge kleber seg til ganen, og dødsstøv dekker leppene mine. 16 Hunder omringer meg: jeg er omringet av en bande av ugjerningsmenn; de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de stirrer på meg og ser på meg. 18 De deler mine klær mellom seg, og de kaster lodd om kappen min. 19 Vær ikke langt borte fra meg, Herre: min styrke, kom raskt til min hjelp. 20 Utfri min sjel fra sverdet, mitt liv fra hundens makt. 21 Frels meg fra løvens munn; la meg ikke gå under for villoksens horn. 22 Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; jeg vil prise deg i forsamlingen. 23 Dere som frykter Herren, pris ham; ætt av Jakob, lovsyng ham; frykt ham, alle Israels ætt. 24 For han har ikke sett bort fra den som lider nød, eller skjult sitt ansikt for ham; men han har hørt når han ropte til ham. 25 Min lovprisning er fra deg i den store forsamlingen; jeg vil oppfylle mine løfter foran dem som frykter ham. 26 De fattige skal spise og bli mette: de som søker Herren, vil lovprise ham: deres hjerter skal leve for evig. 27 Alle jordens ender skal tenke på det og vende seg til Herren: alle nasjoners familier skal tilbe ham. 28 For kongedømmet tilhører Herren; han hersker blant nasjonene. 29 Alle som lever i velstand på jorden, skal tilbe ham; alle som går ned i støvet, skal bøye seg for ham, også de som ikke kan opprettholde livet. 30 En ætt skal tjene ham; Herren skal bli kunngjort for det kommende slektsledd. 31 De skal komme og fortelle om hans rettferdighet til et folk henimot fremtiden, for han har gjort dette.
• Sal 69:1-9 : 1 Til dirigenten; etter melodien 'Shoshannim'. Av David. Frels meg, Gud, for vannet truer med å nå meg opp til halsen. 2 Jeg har sunket ned i bunnløs myr, uten støtte å stå på; jeg har kommet inn i dype vann, bølgene skyller over meg. 3 Jeg er utslitt av å rope, halsen brenner; øynene mine er slitt ut mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på hodet; de som prøver å ødelegge meg uskyldig, er sterke; jeg måtte gi tilbake det jeg ikke hadde tatt. 5 Gud, du ser hvor uforstandig jeg er, min skyld er ikke skjult for deg. 6 La ikke de som håper på deg bli til skamme på grunn av meg, Herre Gud, hærskarenes Gud; la ikke de som søker deg bli ydmyket av meg, Israels Gud. 7 På grunn av deg har jeg lidd hån, skam har dekket ansiktet mitt. 8 Jeg har blitt fremmed for mine brødre, som en utlending for min mors barn. 9 Jeg brenner av iver for ditt hus, de fornærmelsene som rettes mot deg, har rammet meg. 10 Jeg gråt bittert og fastet, men det ble til skam for meg. 11 Da jeg kledde meg i sørgeklær, snakket de onde ting om meg. 12 Jeg er blitt et samtaleemne for dem som hersker, og en vise for dem som drikker sterkt. 13 Men jeg ber til deg, Herre, på en tid du finner gunstig; Gud, i din store miskunn, gi meg svar, for din frelse er sikker. 14 Redd meg fra gjørmens grep, så jeg ikke synker ned i den; la meg bli løftet opp av de dype vannene. 15 La ikke vannmassene skylle over meg, la ikke dypet gå over mitt hode, la meg ikke bli stengt inne i dødens rike. 16 Svar meg, Herre, for din miskunn er god; vend deg til meg i din store medfølelse. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; svar meg raskt. 18 Kom nær til min sjel for å redde den; bli min frelser på grunn av mine fiender. 19 Du har sett min skam, hvordan jeg ble ledd av og ydmyket; alle mine fiender er kjent for deg. 20 Mitt hjerte er knust av fornærmelser, jeg er full av sorg; jeg søkte noen til å ha medlidenhet med meg, men fant ingen; jeg hadde ingen til å trøste meg. 21 De ga meg gift til mat, og sur vin til å drikke. 22 La deres bord bli en felle for dem, la deres festmåltider bli til en snare. 23 La øynene deres bli blindet så de ikke kan se; la kroppene deres skjelve for evig. 24 La din forbannelse komme over dem; la din vrede ta dem igjen. 25 Gjøre husene deres øde og gi ingen rom for dem i teltene deres. 26 For de forfølger ham som du har slått, og øker smerten hos den du har såret. 27 La straffen deres vokse; la dem ikke ta del i din rettferdighet. 28 La navnene deres bli strøket fra livets bok, la dem ikke regnes blant de rettferdige. 29 Men jeg er fattig og i sorg, la din frelse, Herre, opphøye meg. 30 Jeg vil lovsynge Guds navn med en sang; jeg vil gi ham ære for det han har gjort. 31 Dette vil glede Herren mer enn en okse, mer enn en ung okse med horn og hover. 32 De fattige vil se det og bli glade; dere som elsker Gud, la hjertene deres leve. 33 For Herren lytter til de fattige, og han bryr seg om sine fanger. 34 La himmel og jord prise ham, havet og alt som beveger seg i det. 35 For Gud vil frelse Sion, og bygge opp byene i Juda; de skal være deres hvilested og arv. 36 Hans tjeneres etterkommere vil eie det, og der skal de som elsker hans navn, finne hvile.
• Jes 40:3-5 : 3 En røst roper: Gjør klar i ødemarken Herrens vei, gjør en jevn vei i lavlandet for vår Gud. 4 La hver dal bli løftet opp, og hvert fjell og hver haug bli gjort lav, la de bakkede stedene bli jevne, og høydene bli en dal, 5 Og Herrens herlighet skal bli åpenbart, og alt kjød skal se det sammen, for Herrens munn har talt det.
• Jes 49:7 : 7 Herren, som fremmer Israels sak, hans Hellige, sier til ham som mennesker gjør narr av, som er hatet av nasjonene, en tjener for herskere: Konger vil se deg og reise seg, fyrster vil tilbe, på grunn av Herren som holder trofasthet; ja, Den Hellige i Israel som har utvalgt deg.
• Jes 50:6 : 6 Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rykket ut mitt skjegg: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skamens slag.
• Jes 52:14 : 14 Som folk var forundret over ham, og hans ansikt var ikke vakkert nok til å være ønsket; hans ansikt var så forandret av sykdom at det lignet ikke et menneskes, og hans skikkelse var ikke som menneskenes sønner.
• Luk 1:16-17 : 16 Og han skal føre mange av Israels barn tilbake til Herren deres Gud. 17 Han skal gå foran Herren i Elias' ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges sindelag, for å gjøre et beredt folk for Herren.
• Luk 1:76 : 76 Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet: for du skal gå foran Herrens åsyn for å rydde hans veier,
• Luk 3:2-6 : 2 under yppersteprestene Annas og Kaifas, kom Guds ord til Johannes, sønn av Sakarias, i ødemarken. 3 Han dro omkring i hele landet omkring Jordan og forkynte dåp som et tegn på omvendelse for syndenes tilgivelse. 4 Som det står skrevet i boken med ordene fra profeten Jesaja: En røst roper i ødemarken: Gjør Herrens vei klar, gjør hans stier rette. 5 Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver høyde skal senkes, de krokete stiene skal gjøres rette, og de steinete veiene jevne; 6 og alle mennesker skal se Guds frelse.
• Sal 74:22 : 22 Reis deg, Gud, bedøm din sak; husk de bitre ting som en mann med ond adferd sier imot deg hver dag.
• Dan 9:24-26 : 24 Sytti uker er bestemt for ditt folk og din hellige by, for å la overtredelse bli fullført og synd nå sitt fulle omfang, og for å fjerne ondskap og bringe inn evig rettferdighet: slik at visjonen og profetens ord kan bli bekreftet som sant, og å salve et høyt hellig sted. 25 Vit da med sikkerhet at fra ordet om å gjenoppbygge Jerusalem blir utstedt til ankomsten av en fyrste, som er salvet, skal det gå syv uker: i sekstito uker skal bygget være fullført, med torg og voll. 26 Og ved slutten av tiden, til og med etter de sekstito ukene, skal den salvede bli utslettet og ha ingen ...; og byen og det hellige stedet skal bli lagt øde sammen med en fyrste; og slutten vil komme med en oversvømmelse, og helt til slutten skal det være krig; ødeleggelsen som er fastsatt.
• Sak 11:13 : 13 Og Herren sa til meg: Kast det i skattkammeret, den verdien de vurderte meg til. Så jeg tok de tretti sølvstykker og kastet dem i Herrens hus, i skattkammeret.
• Matt 11:2-9 : 2 Da Johannes i fengselet fikk høre om Kristi gjerninger, sendte han disiplene sine 3 for å spørre ham: Er du den som skal komme, eller skal vi vente på en annen? 4 Og Jesus svarte dem: Gå og fortell Johannes hva dere ser og hører: 5 Blinde ser, lamme går, spedalske blir rene, døve hører, døde reises opp, og evangeliet forkynnes for fattige. 6 Og salig er den som ikke tviler på meg. 7 Mens de gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som sveier i vinden? 8 Men hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, er i kongens slott. 9 Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, sier jeg dere, og mer enn en profet. 10 Dette er han som det står skrevet om: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han som skal rydde din vei foran deg. 11 Sannelig, jeg sier dere, blant dem som er født av kvinner, er det ikke reist noen større enn døperen Johannes, men den minste i himlenes rike er større enn han. 12 Og fra døperen Johannes' dager like til nå trenger himlenes rike seg fram, og de fremadstrebende river det til seg. 13 For alle profetene og loven har profetert fram til Johannes. 14 Og om dere vil ta imot det, er dette Elias som skulle komme. 15 Den som har ører, hør! 16 Men hvem skal jeg sammenligne denne slekt med? Den er lik barn som sitter på torget og roper til hverandre, 17 Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang klagesanger, men dere sørget ikke. 18 For Johannes kom, han verken spiste eller drakk, og de sier: Han har en ond ånd.
• Matt 16:21 : 21 Fra da av begynte Jesus å forklare for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem og lide mye av de eldste, overprestene og de skriftlærde, at han skulle bli drept, og at han på den tredje dagen skulle reise seg opp igjen.
• Matt 26:24 : 24 «Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham, men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen overgis! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var blitt født.»
• Mark 1:2-8 : 2 Som det står skrevet i profeten Jesajas bok: Se, jeg sender min sendebud foran deg, som skal rydde din vei. 3 En røst roper i ødemarken: Gjør klar Herrens vei, gjør hans stier rette. 4 Johannes kom, døpte i ødemarken, og forkynte en omvendelsesdåp til syndenes tilgivelse. 5 Fra hele Judea og Jerusalem kom folk til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan, mens de bekjente sine synder. 6 Johannes var kledd i kamelhår og hadde et lærbelte om livet; han levde av gresshopper og villhonning. 7 Han sa til dem: Etter meg kommer en som er sterkere enn jeg, han som jeg ikke er verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen til. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.
• Luk 23:39 : 39 En av forbryterne som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Kristus? Frels deg selv, og oss med!
• Joh 1:6-9 : 6 Det var en mann utsendt fra Gud, hans navn var Johannes. 7 Han kom for å vitne, for å vitne om lyset, så alle kunne komme til tro ved ham. 8 Han var ikke lyset, men han ble sendt for å vitne om lyset. 9 Det sanne lys, som lyser opp hvert menneske, kom nå til verden. 10 Han var i verden, og verden ble til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Men så mange som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn, 13 som er født av Gud og ikke av blod, eller av kjøttets vilje, eller av manns vilje. 14 Og Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet—en herlighet som den enbårne sønnen fra sin Far—full av nåde og sannhet. 15 Johannes vitnet om ham og ropte, Dette er han som jeg sa, Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var før meg. 16 Av hans fylde har vi alle mottatt nåde over nåde. 17 For loven ble gitt ved Moses; nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noen gang sett Gud; den enbårne sønnen, som er i Faderens favn, har gjort ham kjent. 19 Og dette er Johannes' vitnesbyrd når jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem til ham for å spørre, Hvem er du? 20 Han bekjente og fornektet ikke, men bekjente, Jeg er ikke Kristus. 21 Så spurte de ham, Hva da? Er du Elias? Og han sa, Jeg er det ikke. Er du profeten? Og han svarte, Nei. 22 Da sa de til ham, Hvem er du, så vi kan gi svar til dem som har sendt oss? Hva sier du om deg selv? 23 Han sa, Jeg er røsten av en som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja sa. 24 De som var sendt var fra fariseerne. 25 Og de spurte ham og sa til ham, Hvorfor døper du da, hvis du ikke er Kristus, eller Elias, eller profeten? 26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står en dere ikke kjenner; 27 det er han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse skoreimen for. 28 Dette skjedde i Betania på den andre siden av Jordan, hvor Johannes døpte. 29 Dagen etter ser Johannes Jesus komme mot seg og sier, Se, Guds lam som bærer verdens synd! 30 Dette er han som jeg sa, Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var før meg. 31 Også jeg kjente ham ikke, men for at han skulle bli åpenbart for Israel, derfor kom jeg og døpte med vann. 32 Og Johannes vitnet og sa, Jeg så Ånden komme ned fra himmelen som en due, og den ble over ham. 33 Også jeg kjente ham ikke, men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg, Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn. 35 Dagen etter sto Johannes der igjen med to av disiplene sine; 36 og da han så Jesus gå forbi, sa han, Se, Guds lam!
• Joh 3:27-30 : 27 Johannes svarte: Ingen kan få noe, hvis det ikke er gitt ham fra himmelen. 28 Dere kan selv vitne om at jeg sa: Jeg er ikke Kristus, men jeg er sendt foran ham. 29 Den som har bruden, er brudgommen: men brudgommens venn, som står ved hans side og lytter til ham, fryder seg stort over brudgommens stemme: slik er min glede nå fullkommet. 30 Han må vokse, jeg må avta.
• Fil 2:7-8 : 7 men han tømte seg selv, tok en tjeners skikkelse på seg og ble gjort lik mennesker; 8 Og da han ble funnet i vanlig menneskelig form, ydmyket han seg selv og var lydig til døden, ja, korsets død.