Verse 16

Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud.

Other Translations

Referenced Verses

  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres harde og opprørske hjerter: selv nå, mens jeg lever blant dere, adlyder dere ikke Herren; hvordan skal det da bli etter min død?
  • Neh 9:10 : 10 Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag.
  • Neh 9:29 : 29 Og du vitnet mot dem for å få dem tilbake til din lov: men deres hjerter var stolte, og de brydde seg ikke om dine bud, men gikk imot dine avgjørelser (som hvis et menneske holder dem, vil gi ham liv), og vendte ryggen til deg, gjorde nakken stiv og lyttet ikke.
  • Sal 81:11-14 : 11 Men mitt folk lyttet ikke til min stemme; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre. 12 Så lot jeg dem følge sine hjertes ønsker; de skulle følge sine egne onde hensikter. 13 Om bare mitt folk ville lytte til meg, vandre på mine veier! 14 Jeg ville raskt overvinne deres fiender: min hånd ville vende seg mot dem som gjør krig mot dem.
  • Sal 95:8-9 : 8 La ikke hjertene deres bli harde, som ved Meriba, som på Massahs dag i ørkenen; 9 Da fedrene deres satte meg på prøve og så min makt og mitt verk. 10 I førti år var jeg sint på denne generasjonen, og sa: De er et folk hvis hjerter er vendt bort fra meg, for de kjenner ikke mine veier;
  • Sal 106:6 : 6 Vi er syndere som våre fedre, vi har gjort urett, våre handlinger er onde.
  • Ordsp 29:1 : 1 En mann som hater skarpe ord og gjør hjertet sitt hardt, vil plutselig bli knust og ikke kunne helbredes igjen.
  • Jes 48:4 : 4 Fordi jeg så at ditt hjerte var hardt, og at din nakke var som en jernstang, og din panne av bronse;
  • Jes 48:18 : 18 Hadde du bare lyttet til mine befalinger, da ville din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger:
  • Jes 63:10 : 10 Men de gikk imot ham, forårsaket sorg for hans hellige ånd: derfor vendte han seg imot dem og førte krig mot dem.
  • Jer 2:31 : 31 Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en øde land for Israel? eller et land med mørk natt? hvorfor sier mitt folk, Vi er fri, vi vil ikke komme tilbake til deg?
  • Jer 19:15 : 15 Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Se, jeg vil sende alt det onde over denne byen og over alle hennes byer som jeg har sagt; fordi de har gjort sine nakker stive, slik at de ikke lytter til mine ord.
  • Apg 7:51 : 51 Dere stivnakkede og uomskårne i hjerte og ører, dere motstår alltid Den Hellige Ånd; slik som deres fedre, så gjør også dere.
  • Rom 2:5 : 5 Men med ditt harde og uforandrede hjerte samler du opp vrede for deg selv på dagen for åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
  • Hebr 3:13 : 13 Men tal trøstende til hverandre hver dag, så lenge det fortsatt heter 'I dag', så ingen av dere blir forherdet ved syndens bedrag.
  • Hebr 3:15 : 15 Som det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen.
  • Sal 78:8-9 : 8 og ikke være som sine fedre, et trassig og gjenstridig slektledd, et slektledd som ikke hadde et fast hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet med buer, vendte om på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de underfulle tingene han hadde vist dem. 12 Han gjorde store gjerninger for deres fedres øyne, i Egypt-dalen, på marken i Soan. 13 Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; vannet stod som en mur på begge sider. 14 Om dagen ledet han dem med skystøtten, og om natten med ildens lys. 15 Han kløv steinene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne ned som elver. 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen slik at vannet fløt og bekkene strømmet ned; kan han også gi oss brød og skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred, en ild tente mot Jakob, og vrede steg opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud, og satte ikke sin lit til hans frelse. 23 Han befalte skyene i det høye, og himmelens dører åpnet seg; 24 og han lot manna regne over dem til å spise, og ga dem himmelens korn. 25 Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han sendte østenvinden over himmelen, og ved sin kraft drev han sønnavinden. 27 Han lot kjøtt falle over dem som støv, og fugler så mange som havets sand. 28 Han sendte dem ned midt i leiren, omkring deres telt. 29 Så de spiste og ble overmette, for han ga dem det de ønsket; 30 men de vendte seg ikke fra sine lyster. Mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Herrens vrede over dem. Han drepte de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn. 32 Men til tross for dette syndet de fortsatt, og hadde ingen tro på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort som en vindpust, og deres år i frykt. 34 Når han slo dem, søkte de ham, og vendte om og lengtet etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste var deres frelser. 36 Men de var falske mot ham med sin munn, og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerter var ikke tro mot ham, og de holdt ikke hans pakt. 38 Men han, full av barmhjertighet, tilgir synd og ødelegger ikke; ofte holder han sin vrede tilbake, og lar ikke hele sin harme bryte ut. 39 Han husket at de bare var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen fristet de Gud, og krenket Israels Hellige. 42 De tenkte ikke på hans kraft eller den dag han fridde dem fra fiendens hånd; 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine undere på marken i Soan. 44 Han gjorde deres elver om til blod, så de ikke kunne drikke fra deres bekker. 45 Han sendte fluesvermer blant dem som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han ga marken deres til larver, og avlingen deres til gresshopper. 47 Han ødela deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres husdyr til hagl og deres kveg til brennende ild. 49 Han sendte sin brennende vrede over dem, vrede, harme og nød, en sky av ulykkesengler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjeler fra døden, men overga dem til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, kraftens førstegrøde i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk ut som sauer, og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til fjellet, som hans høyre hånd hadde ervervet. 55 Han drev ut folkeslag for dem, gjorde en arv til dem etter landegrenser, og lot Israels stammer slå seg ned i sine hjemsteder. 56 Men de satte seg opp imot Gud den Høyeste, fristet ham og holdt ikke hans lover. 57 De vendte om og var utro som deres fedre, de dreide fra veien som en sviktende bue. 58 De vakte hans vrede med sine offersteder, og opprørte ham med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble harm, og han forlot Israel fullstendig. 60 Han forlot boligen i Silo, teltet han satte blant menneskene. 61 Han overga sin makt til fangenskap og sin herlighet i fiendehånd. 62 Han ga sitt folk over til sverdet, og var vred på sin arv. 63 Ungguttene deres ble fortært av ild, og jomfruene deres hadde ingen bryllupsang. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker kunne ikke gråte. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en stridbar mann som roper etter vin. 66 Han slo sine fiender på flukt, låt dem lide evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, til Sions berg, som han har kjær. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden som han har grunnfestet for evig. 70 Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefollene; 71 fra de diegivende sauene hentet han ham, for å gjete sitt folk Jakob og sin arv Israel. 72 Han gjetet dem med et oppriktig hjerte, og ledet dem med kloke hender.
  • Sal 81:8 : 8 Hør, mitt folk, og jeg vil tale til deg, Israel, hvis du bare vil lytte til meg!
  • 5 Mos 32:15 : 15 Men Jesjurun ble fet og ville ikke kontrolleres: du er blitt fet, du er tykk og full av mat: så var han utro mot Gud som skapte ham, ga ingen ære til Klippen i sin frelse.
  • 2 Kong 17:14 : 14 Men de hørte ikke, de var sta som sine fedre, som ikke stolte på Herren deres Gud.
  • 2 Krøn 30:8 : 8 Vær nå ikke hardhjertet som deres fedre var, men overgi dere til Herren og kom til hans hellige sted, som han har gjort til sitt for alltid, og vær Herrens, deres Guds, tjenere, så hans vredes hete kan vendes fra dere.
  • 2 Krøn 36:13 : 13 Han reiste seg mot kong Nebukadnesar, selv om han hadde latt ham sverge ed ved Gud; men han gjorde nakken stiv og hjertet hardt, og vendte seg bort fra Herren, Israels Gud.
  • 2 Mos 15:26 : 26 Og han sa: Om dere med hele hjertet vil lytte til Herren deres Guds stemme og gjøre det som er rett i hans øyne, gi akt på hans befalinger og holde hans lover, vil jeg ikke legge noen av de sykdommene på dere som jeg la på egypterne: for jeg er Herren, deres helbreder.
  • 2 Mos 32:9 : 9 Og Herren sa til Moses: Jeg ser at dette folket er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 1:26-33 : 26 Men dere motsatte dere Herrens befaling, og nektet å dra opp. 27 Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss. 28 Hvor skal vi dra nå? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket der er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet helt opp til himmelen. Og vi har også sett anakittene der. 29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke for dem. 30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde i Egypt for øynene deres; 31 og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere vandret til dere nådde dette stedet. 32 Men til tross for dette, stolte dere ikke på Herren deres Gud, 33 som gikk foran dere for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
  • 5 Mos 5:29 : 29 Om de bare alltid ville ha et slikt hjerte i seg, frykte meg og holde mine bud, så det alltid kunne gå dem og deres barn vel!
  • 5 Mos 9:6 : 6 Vær da sikre på at Herren deres Gud ikke gir dere dette gode landet som en belønning for deres rettferdighet; for dere er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 9:13 : 13 Da sa Herren til meg: Jeg har sett at dette folket er stivnakket.
  • 5 Mos 9:23-24 : 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme. 24 Fra den dagen jeg først fikk kunnskap om dere, har dere gått imot Herrens ord.
  • 5 Mos 9:27 : 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, uten å se på dette folks harde hjerte, eller deres onde gjerninger og deres synder.