Verse 12

Før ødeleggelse er menneskets hjerte fylt med stolthet, og før ære kommer et ydmykt sinn.

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 15:33 : 33 Frykt for Herren er visdommens oppdragelse; og ydmykhet går foran ære.
  • Ordsp 11:2 : 2 Når stolthet kommer, kommer også skam, men visdom er hos de ydmyke.
  • Ordsp 16:18 : 18 Stolthet går forut for fall, og en overmodig ånd forut for undergang.
  • Ordsp 29:23 : 23 En manns stolthet vil føre til hans fall, men den som har en mild ånd, vil få ære.
  • Esek 28:2 : 2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren: Fordi ditt hjerte har blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på guds trone midt i havet; men du er et menneske, ikke en gud, selv om du gjør hjertet ditt som et gudshjerte.
  • Esek 28:9 : 9 Vil du si, overfor de som tar ditt liv, at du er en gud? men du er et menneske, ikke en gud, i hendene på de som sårer deg.
  • Dan 5:23-24 : 23 «I stedet har du løftet deg selv opp mot himmelens Herre, og karene fra hans hus har de brakt fram for deg, og du og dine stormenn, hustruer og medhustruer har drukket vin av dem, mens dere har priset guder av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller vet. Men Gud, i hvis hånd ditt liv er, og som styrer alle dine veier, har du ikke æret.» 24 «Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.»
  • Dan 9:20 : 20 Mens jeg ennå talte disse ordene i bønn, og erkjente mine synder og Israels folks synder for Herren min Gud, og ba om nåde for min Guds hellige fjell;
  • Dan 9:23 : 23 Ved det første ordet av din bønn gikk et ord ut, og jeg har kommet for å gi deg kunnskap; for du er høyt elsket: så gi akt på ordet og la visjonen bli klar for deg.
  • Luk 14:11 : 11 For hver den som opphøyer seg selv, skal bli fornedret, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.
  • Apg 12:21-23 : 21 På en avtalt dag kledde Herodes seg i sine kongelige klær, satte seg på tronen og talte til folket. 22 Folket ropte høyt, Det er lyden av en gud, ikke et menneske. 23 I det samme smittet en Herrens engel ham med sykdom, fordi han ikke ga Gud ære. Og han ble fortært av ormer og døde.
  • 1 Pet 5:5 : 5 På samme måte, la de yngre underordne seg de eldste. La alle legge bort stolthet og vær klare til å tjene: for Gud hater stolthet, men gir nåde til de ydmyke.
  • Jes 6:5-9 : 5 Da sa jeg: Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre. 6 Da fløy en av de bevingede vesener bort til meg med en glødende kullbit i hånden, som han hadde tatt fra alteret med tenger. 7 Han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved leppene dine; din skyld er tatt bort, og din synd er sonet. 8 Og Herrens røst kom til meg og sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg. 9 Og han sa: Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men intet forstå; dere skal se og se, men intet fatte. 10 Gjør hjertet til dette folket sløvt, gjør ørene tunge, og lukk øynene deres, så de ikke skal se med øynene, høre med ørene, forstå med hjertet og vende om og bli helbredet. 11 Da spurte jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene er lagt øde og folketomt, husene uten mennesker, og landet ligger helt øde. 12 Og Herren har sendt menneskene langt bort, og det blir en stor ødeleggelse i landet. 13 Men selv om det ennå er en tiendedel igjen, skal disse igjen bli brent, som en eik eller terpentintre som står som stubben igjen når treet er felt. Det hellige frøet er stubben.
  • Esek 16:49-50 : 49 Sannelig, dette var synden til din søster Sodoma: stolthet, en full mål av mat, og bekvemmelighetene av rikdom i fred, ble sett i henne og hennes døtre, og hun ga ingen hjelp til de fattige eller de i nød. 50 De var fulle av stolthet og gjorde det avskyelige for meg: og så tok jeg dem bort som du har sett.
  • Job 42:6-9 : 6 Derfor tar jeg tilbake mine ord, og angrer i støv og aske. 7 Etter at Herren hadde talt disse ordene til Job, sa han til Elifas fra Teman: Jeg er vred på deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg, som min tjener Job har gjort. 8 Ta nå sju okser og sju værer, og gå til min tjener Job. Frembær et brennoffer for dere selv, og la min tjener Job be for dere, så jeg ikke skal straffe dere; for dere har ikke talt riktig om meg, som min tjener Job har gjort. 9 Da gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama, og gjorde som Herren hadde befalt dem. Og Herren lyttet til Jobs bønn. 10 Herren ga Job tilbake alt han hadde mistet, etter at han ba for sine venner. Og Herren gav Job dobbelt så mye som han før hadde hatt. 11 Alle hans brødre og søstre, og alle hans gamle venner, kom og spiste med ham i hans hus. De viste sin medfølelse og trøstet ham for all den ulykke som Herren hadde ført over ham. Og de gav ham hver en mynt og en gullring. 12 Herrens velsignelse var større på slutten av Jobs liv enn i begynnelsen. Han fikk fjorten tusen sauer og geiter, seks tusen kameler, to tusen okser og tusen eselhopper. 13 Han fikk også sju sønner og tre døtre. 14 Den første datteren kalte han Jemima, den andre Kesia, og den tredje Keren-Happuk. 15 Ingen kvinner på hele jorden var så vakre som Jobs døtre. Og deres far ga dem arv sammen med deres brødre. 16 Etter dette levde Job i hundre og førti år, og så sine barn og barnebarn, i fire generasjoner. 17 Og Job døde gammel og mett av dager.