Verse 12

Han svarte: 'Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen? At han må lide mye og bli forkastet?

Other Translations

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Han svarte og sa til dem: Elias kommer først og gjenoppretter alle ting. Og hvordan står det ikke skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

  • NT, oversatt fra gresk

    Og han svarte og sa til dem: Elias kommer, og han vil gjenopprette alt; men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen, at han må lide mye og bli foraktet?

  • Norsk King James

    Og han svarte og sa til dem: Elias kommer virkelig først og gjenoppretter alle ting; og hvordan det står skrevet om Menneskesønnen at han må lide mange ting og bli foraktet.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Han svarte: Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Han svarte og sa til dem: Elias kommer visst først og setter alt i rette stand; men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen: Han skal lide meget og bli ringeaktet?

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Jesus svarte: Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Han svarte og sa til dem: Elia kommer faktisk først og gjenoppretter alt. Og slik er det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli forkastet.

  • o3-mini KJV Norsk

    Han svarte dem: «Elias kommer virkelig først og skal gjenskape alt, og det er skrevet om Menneskesønnen at han må lide mye og bli foraktet.»

  • gpt4.5-preview

    Og han svarte dem og sa: «Sannelig, først kommer Elia og setter alt i stand. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Og han svarte dem og sa: «Sannelig, først kommer Elia og setter alt i stand. Men hvordan står det skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han svarte: «Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli avvist?

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Jesus replied, 'Elijah does come first and restores all things. And how is it written about the Son of Man that he must suffer many things and be rejected?'

  • biblecontext

    { "verseID": "Mark.9.12", "source": "Ὁ δὲ ἀποκριθείς εἶπεν αὐτοῖς, Ἠλίας μὲν ἐλθὼν πρῶτον, ἀποκαθιστᾳ πάντα· καὶ πῶς γέγραπται ἐπὶ τὸν Υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου, ἵνα πολλὰ πάθῃ, καὶ ἐξουδενώθη.", "text": "He *de apokritheis eipen* to them, *Ēlias men elthōn prōton*, *apokathistai panta*; and how it *gegraptai* concerning the *Huion* of the *anthrōpou*, that many things he *pathē*, and be *exoudenōthē*.", "grammar": { "*de*": "particle - but/and/now", "*apokritheis*": "aorist passive participle, nominative singular - having answered", "*eipen*": "aorist active, 3rd singular - said", "*Ēlias*": "nominative singular - Elijah", "*men*": "particle - indeed/on the one hand", "*elthōn*": "aorist active participle, nominative singular - having come", "*prōton*": "adverb - first", "*apokathistai*": "present active, 3rd singular - restores", "*panta*": "accusative plural neuter - all things", "*gegraptai*": "perfect passive, 3rd singular - it has been written", "*Huion*": "accusative singular - Son", "*anthrōpou*": "genitive singular - of man", "*pathē*": "aorist active subjunctive, 3rd singular - he might suffer", "*exoudenōthē*": "aorist passive subjunctive, 3rd singular - he might be rejected/despised" }, "variants": { "*apokritheis*": "having answered/responding/replying", "*eipen*": "said/spoke", "*elthōn*": "having come/arrived", "*prōton*": "first/firstly/before", "*apokathistai*": "restores/reestablishes/brings back to former state", "*panta*": "all things/everything", "*gegraptai*": "it has been written/recorded", "*Huion*": "Son", "*anthrōpou*": "of man/human being", "*pathē*": "might suffer/experience/endure", "*exoudenōthē*": "might be rejected/despised/treated with contempt" } }

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Han svarte: Elias kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan kan det stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men han svarede og sagde til dem: Elias skal vel komme først og skikke alle Ting tilrette; og (det skal skee), som det er skrevet om Menneskens Søn, at han skal lide meget og foragtes.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And he answered and told them, Elias verily cometh first, and restoreth all things; and how it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be set at nought.

  • KJV 1769 norsk

    Han svarte: Elias kommer virkelig først og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen? At han må lide mye og bli foraktet.

  • KJV1611 - Moderne engelsk

    And he answered and told them, Elijah truly comes first and restores all things; and how it is written of the Son of Man, that he must suffer many things and be treated with contempt.

  • King James Version 1611 (Original)

    And he answered and told them, Elias verily cometh first, and restoreth all things; and how it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be set at nought.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Han sa til dem: "Elia kommer virkelig først, og gjenoppretter alt. Men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Han svarte dem: Elia kommer først og gjenoppretter alt; men hvordan er det skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og foraktes?

  • Norsk oversettelse av BBE

    Han svarte: Sannelig, Elia kommer først og gjenoppretter alt; men hvordan kan det stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    He answered and sayde vnto them: Helyas verelye shall fyrst come and restore all thinges. And also ye sonne of ma as it is wrytte shall suffre many thinges and shall be set at nought.

  • Coverdale Bible (1535)

    He answered and sayde vnto them: Elias shal come first in dede, and brynge all thinges to right agayne. The sonne of man also shal suffre many thinges, and be despysed, as it is wrytten.

  • Geneva Bible (1560)

    And he answered, and said vnto them, Elias verely shall first come, and restore all things: and as it is written of the Sonne of man, hee must suffer many things, and be set at nought.

  • Bishops' Bible (1568)

    He aunswered, and sayde vnto them: Elias veryly when he commeth firste, restoreth all thynges: And the sonne of man, as it is written of hym, shall suffer many thynges, & be set at naught.

  • Authorized King James Version (1611)

    And he answered and told them, ‹Elias verily cometh first, and restoreth all things; and how it is written of the Son of man, that he must suffer many things, and be set at nought.›

  • Webster's Bible (1833)

    He said to them, "Elijah indeed comes first, and restores all things. How is it written about the Son of Man, that he should suffer many things and be despised?

  • American Standard Version (1901)

    And he said unto them, Elijah indeed cometh first, and restoreth all things: and how is it written of the Son of man, that he should suffer many things and be set at nought?

  • Bible in Basic English (1941)

    And he said to them, Truly, Elijah does come first, and puts all things in order; and how is it said in the Writings that the Son of man will go through much sorrow and be made as nothing?

  • World English Bible (2000)

    He said to them, "Elijah indeed comes first, and restores all things. How is it written about the Son of Man, that he should suffer many things and be despised?

  • NET Bible® (New English Translation)

    He said to them,“Elijah does indeed come first, and restores all things. And why is it written that the Son of Man must suffer many things and be despised?

Referenced Verses

  • Jes 53:1-9 : 1 Hvem har trodd det budskapet vi har hørt? For hvem er Herrens arm blitt åpenbart? 2 Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt, vi så på ham, men uten en ytre herlighet som kunne behage oss. 3 Han var foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi aktet ham for intet. 4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, våre smerter bar han. Men vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi fór alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham. 7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn. 8 Gjennom trengsel og dom ble han rykket bort, men hvem i hans samtid tenkte på at han ble utryddet fra de levendes land, rammet for mitt folks lovbrudd? 9 De ga ham en grav blant de onde menn, hos en rik i hans død, fordi han ikke hadde gjort urett, og det ikke var svik i hans munn. 10 Men det behaget Herren å knuse ham, han lot ham lide. Når han gjør sitt liv til et skyldoffer, skal han se avkom og leve lenge, og Herrens hensikt skal lykkes ved hans hånd. 11 Etter å ha gjennomlevd nød ser han det som metter hans sjel. Min rettferdige tjener skal rettferdiggjøre mange ved sin kunnskap, han skal bære deres misgjerninger. 12 Derfor vil jeg gi ham del med de mange, og med de mektige skal han dele bytte. Fordi han utga sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere, han som bar manges synd og ba for overtrederne.
  • Luk 23:11 : 11 Herodes, sammen med sine soldater, foraktet og hånet Jesus. De kastet en praktfull kappe omkring ham og sendte ham tilbake til Pilatus.
  • Sak 13:7 : 7 Sverd, våkn mot min hyrde, mot en helt - min nærmeste, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og flokken skal spres; men jeg vil vende hånden mot de små.
  • Mal 4:6 : 6 Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til fedrene, for at jeg ikke skal komme og slå landet med fullstendig ødeleggelse!
  • Matt 3:1-9 : 1 I de dager kom Johannes Døperen, forkynnende i ødemarken i Judea, 2 og sa: «Omvend dere, for himmelriket er kommet nær.» 3 Dette er han som det er talt om ved profeten Jesaja: «En røst av en som roper i ødemarken: Forbered Herrens vei, gjør hans stier rette.» 4 Denne Johannes hadde klær av kamelhår og et lærbelte om hoftene, og hans mat var gresshopper og markhonning. 5 Da dro Jerusalem ut til ham, og hele Judea, og hele landet omkring Jordan, 6 og de ble døpt av ham i Jordan, idet de bekjente sine synder. 7 Da han så mange av fariseerne og saddukeerne komme til dåpen, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere å flykte fra den kommende vreden? 8 Bær da frukt som er omvendelsen verdig. 9 Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn til Abraham av disse steinene. 10 Nå er også øksen lagt ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hogd ned og kastet i ilden. 11 Jeg døper dere med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bære sandalene hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og med ild. 12 Han har sin vifte i hånden, og han skal rense sitt kornloft grundig. Han skal samle hveten i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukkes.»
  • Sal 22:1-9 : 1 Til sangmesteren, på `Morgenrødens hind.' – En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse, ordene fra min klage. 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ingen ro. 3 Men du er hellig, tronen til Israels lovsang. 4 Til deg satte våre fedre sin lit – de stolte på deg, og du reddet dem. 5 De ropte til deg og ble frelst; de stolte på deg og ble ikke skamfulle. 6 Men jeg er en orm, og ikke en mann, et hån fra mennesker, foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, spotter meg; de vrenger leppene, rister på hodet, 8 «Overgi deg til Herren, la ham redde ham, la ham befri ham, for han har sin lyst i ham.» 9 For du er den som dro meg fram fra mors liv, du fikk meg til å stole, ved min mors bryst. 10 På deg ble jeg kastet fra mors liv, fra mors liv er du min Gud. 11 Vær ikke langt borte fra meg, for nød er nær, og det er ingen hjelper. 12 Mange okser omgir meg, sterke av Basan omringer meg. 13 De åpner munnen mot meg, som en løve som river og brøler. 14 Jeg er utøst som vann, alle mine bein løsner, hjertet mitt er som voks, det smelter innvendig. 15 Min kraft er uttørket som et potteskår, og min tunge holder seg til mine gummer. 16 Du legger meg i dødens støv, for hunder omringer meg, en samling av onde kretser rundt meg, gjennomborer mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine bein – de stirrer på meg, 18 De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om mine plagg. 19 Men du, Herre, vær ikke langt borte, min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste fra hundens vold. 21 Frels meg fra løvens munn, ja, fra ville oksers horn har du svart meg! 22 Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, i forsamlingen vil jeg lovprise deg. 23 Dere som frykter Herren, lovpris ham! Ære ham, alle Jakobs etterkommere! Frykt ham, alle Israels etterkommere! 24 For han har ikke foraktet eller avskydd den nødstedtes lidelse, han har ikke skjult sitt ansikt for ham, men når han ropte til ham, hørte han. 25 Fra deg kommer min lovprisning i den store forsamlingen. Mine løfter oppfyller jeg foran dem som frykter ham. 26 Ødmyke spiser og blir tilfreds, de som søker Herren, skal love ham, deres hjerte skal leve for alltid. 27 Alle jordens ender skal huske og vende tilbake til Herren, og foran deg skal alle folkefamiliers slekter bøye seg. 28 For Herrens er riket, og han hersker blant nasjonene. 29 De fete på jorden spiser og bøyer seg, foran ham bøyer de seg, alle som går ned til støvet, de som ikke kan holde sitt egen liv i live. 30 En ætt skal tjene ham; det blir fortalt om Herren til kommende slekter. 31 De skal komme og forkynne hans rettferdighet til et folk som skal fødes, at han har gjort det!
  • Sal 69:1-9 : 1 Til sangmesteren. På liljene, av David. Frels meg, Gud, for vannet har nådd til sjelen. 2 Jeg har sunket i dyp myr, og det finnes ingen fast grunn, jeg har kommet inn i dypt vann, og flommen oversvømmer meg. 3 Jeg har blitt utmattet av å rope, halsen er brent, øynene er brukt opp mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på hodet mitt, mektige er mine ødeleggere, mine falske fiender, det jeg ikke har tatt, må jeg gi tilbake. 5 Gud, du vet om min omstyrting, og min fornedrelse er ikke skjult for deg. 6 La ikke de som venter på deg, bli til skamme på grunn av meg, Herre, hærskarenes Gud, la ikke de som søker deg, rødme på grunn av meg, Israels Gud. 7 For din skyld har jeg båret skam, skam har dekket mitt ansikt. 8 Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors sønner. 9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og skjellsordene fra dine krenkere har falt på meg. 10 Jeg gråter i min sjels faste, og det er til skam for meg. 11 Jeg kler meg i sekkestrie, og jeg er blitt en liknelse for dem. 12 De som sitter ved porten, snakker om meg, og de som drikker sterk drikk, spiller på instrumenter. 13 Men jeg, min bønn er til deg, Herre, i en tid med godvilje, Gud, i din store miskunn, svar meg i din sanne frelse. 14 Redd meg fra myren, og la meg ikke synke, la meg bli reddet fra dem som hater meg, og fra dype vann. 15 La ikke vannflommene oversvømme meg, og la ikke dypet sluke meg, la ikke graven lukke munnen over meg. 16 Svar meg, Herre, for god er din miskunn, vend deg til meg etter din store nåde. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød - skynd deg å svare meg. 18 Vær nær min sjel - fri den ut, på grunn av mine fiender, fri meg. 19 Du, du vet om min skam, min fornedrelse, og min rødme; for deg er alle mine fiender synlige. 20 Skam har brutt mitt hjerte, og jeg er syk, jeg ser etter noen å sørge med, men det finnes ingen, og etter trøstere, men finner ingen. 21 De gir meg gift for mat, og eddik til å drikke når jeg er tørst. 22 Deres bord foran dem blir til en snare, og til gjengjeld - til en felle. 23 La øynene deres bli mørklagt så de ikke ser, og la hoftene deres skjelve kontinuerlig. 24 Utøs din harme over dem, og la intensiteten av din vrede gripe dem. 25 Deres hus blir øde, i deres telt finnes det ingen som bor. 26 For de har forfulgt ham du slo, og snakker om smerten til dine sårpregede. 27 Gi dem straff for deres ondskap, og la dem ikke tre inn i din rettferdighet. 28 De er utslettet fra livets bok, og med de rettferdige er de ikke skrevet. 29 Og jeg er plaget og i smerte, din frelse, Gud, setter meg høyt på fjellet. 30 Jeg priser Guds navn med en sang, og jeg opphøyer ham med takk. 31 Og det er bedre for Herren enn en okse, en ung okse med horn og høver. 32 De ydmyke har sett det - de gleder seg, dere som søker Gud - deres hjerte lever. 33 For Herren hører de trengende, og hans bundne forakter han ikke. 34 Himmel og jord priser ham, havet, og alt som rører seg i det. 35 For Gud frelser Sion, og bygger byene i Juda, og de bor der og eier det. 36 Og hans tjeners etterkommere arver det, og de som elsker hans navn bor der!
  • Jes 40:3-5 : 3 En røst roper: Rydd i ørkenen vei for Herren, gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud. 4 Hver dal skal heves, hvert fjell og haug senkes, de krokete steder skal bli rette, de ulendte steder til sletteland. 5 Herrens herlighet skal åpenbares, og alle mennesker skal se den sammen, for Herrens munn har talt.
  • Jes 49:7 : 7 Så sier Herren, Israels Gjenløser, Den Hellige, til den som er foraktet i sjelen, til Den som avskys i nasjoner, til tjeneren for herskere: 'Konger skal se deg og reise seg, fyrster skal bøye seg i tilbedelse for Herrens skyld, som er trofast, Den Hellige i Israel, som har valgt deg.'
  • Jes 50:6 : 6 Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rykket ut håret. Jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
  • Jes 52:14 : 14 Som mange ble forbløffet over deg, så ødelagt var hans utseende av mennesker, og hans form av menneskesønner.
  • Luk 1:16-17 : 16 Mange av Israels barn skal han vende om til Herren deres Gud. 17 Han skal gå foran ham i Åndens og Elias kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, for å gjøre i stand for Herren et folk som er beredt.»
  • Luk 1:76 : 76 Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste. For du skal gå foran Herren for å rydde hans veier,
  • Luk 3:2-6 : 2 mens Annas og Kaifas var yppersteprester, kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ødemarken. 3 Og han gikk ut til hele området omkring Jordan og forkynte omvendelsens dåp til forlatelse for syndene, 4 slik det står skrevet i boken til profeten Jesaja: 'En røst roper i ødemarken: Gjør Herrens vei klar, gjør hans stier rette. 5 Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver høyde skal jævnes, og det som er kroket, skal bli rett, og de ujevne stiene skal bli glatte; 6 og alt kjød skal se Guds frelse.'
  • Sal 74:22 : 22 Reis deg, Gud, før din sak, husk din forakt fra en dåre hele dagen.
  • Dan 9:24-26 : 24 Sytti uker er bestemt over ditt folk og over din hellige by, for å lukke synder, for å forsegle synder og for å gjøre opp overtredelser, og for å fullføre evig rettferdighet, for å forsegle syn og profet, og salve det aller helligste. 25 Vit derfor og forstå: Fra det ordet går ut om å gjenreise og bygge opp Jerusalem til en den salvede leder kommer, er det syv uker og sekstito uker. Plassen skal bli bygd opp igjen, og muren, selv i tidens trengsler. 26 Etter de sekstito ukene skal en salvet bli avskaffet, men uten noen egen skyld; og byen og helligdommen skal ødelegges av folket til en kommende leder. Enden kommer som en flom, og inntil slutten er det krig; ødeleggelsen er bestemt.
  • Sak 11:13 : 13 Og Herren sier til meg: 'Kast det til pottemakeren;' den gode prisen de verdsatte meg for. Og jeg tok de tretti sølvmynter og kastet dem i Herrens hus, til pottemakeren.
  • Matt 11:2-9 : 2 Og Johannes, som satt i fengsel, hadde hørt om Kristi gjerninger, og han sendte bud med to av sine disipler, 3 for å spørre ham: 'Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?' 4 Jesus svarte dem: 'Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: 5 blinde får synet igjen, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde blir reist opp, og for fattige forkynnes det et godt budskap. 6 Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.' 7 Mens de gikk bort, begynte Jesus å tale til folkemengden om Johannes: 'Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? 8 Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i myke klær? Se, de som går i myke klær, er i kongenes hus. 9 Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere, enda mer enn en profet. 10 For dette er han om hvem det er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han som skal rydde din vei foran deg. 11 Sannelig, jeg sier dere, blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. 12 Fra døperen Johannes’ dager inntil nå blir himmelriket tatt med makt, og voldsmenn river det til seg. 13 For alle profetene og loven har profetert inntil Johannes. 14 Og hvis dere vil ta imot det, han er Elia, han som skulle komme. 15 Den som har ører, han høre! 16 Men hva skal jeg sammenligne denne generasjonen med? Den ligner små barn som sitter på torgene og roper til vennene sine: 17 ‘Vi spilte for dere, og dere danset ikke. Vi sørget, og dere jamret ikke.’ 18 For Johannes kom, han verken spiste eller drakk, og de sier: ‘Han har en demon.’
  • Matt 16:21 : 21 Fra den tid begynte Jesus å fortelle disiplene at han måtte dra til Jerusalem, lide mye under de eldste, overprestene og de skriftlærde, og bli drept, og den tredje dag reise seg opp.
  • Matt 26:24 : 24 Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham, men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det ville vært bedre for det mennesket om han aldri var født.'
  • Mark 1:2-8 : 2 Som det er skrevet hos profetene: 'Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.' 3 'En røst roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette.' 4 Johannes kom, som døpte i ørkenen og forkynte en dåp til omvendelse og tilgivelse for syndene. 5 Hele Judea-området og folk fra Jerusalem dro ut til ham for å bli døpt i Jordan-elven mens de bekjente sine synder. 6 Johannes var kledd i kamelhår med et lærbelte rundt livet, og han spiste gresshopper og vill honning. 7 Han forkynte: 'Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg, han hvis sandalrem jeg ikke er verdig til å bøye meg ned og løse.' 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.'
  • Luk 23:39 : 39 En av misdederne som hang der, spottet ham og sa: 'Er du ikke Kristus? Frels deg selv og oss!'
  • Joh 1:6-9 : 6 Det var en mann, utsendt av Gud, som het Johannes. 7 Han kom for å vitne, for å vitne om lyset, så alle skulle tro ved ham. 8 Han var ikke lyset, men han kom for å vitne om lyset. 9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, kom til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. 14 Og Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far, full av nåde og sannhet. 15 Johannes vitnet om ham og ropte: Dette var det jeg sa, han som kommer etter meg, har vært før meg, for han var før meg. 16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noen gang sett Gud; den enbårne sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham. 19 Og dette er vitnesbyrdet om Johannes, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du? 20 Han bekjente og benektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Kristus. 21 De spurte ham: Hva da? Er du Elias? Han sa: Jeg er ikke. Er du profeten? Han svarte: Nei. 22 Da sa de til ham: Hvem er du, så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss? Hva sier du om deg selv? 23 Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt. 24 De som var sendt, var av fariseerne. 25 Og de spurte ham og sa til ham: Hvorfor døper du da, hvis du ikke er Kristus, eller Elias, eller profeten? 26 Johannes svarte dem og sa: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står en dere ikke kjenner, 27 han er den som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for. 28 Dette skjedde i Betania, på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte. 29 Den neste dagen ser Johannes Jesus komme mot ham, og sier: Se, Guds lam, som tar bort verdens synd! 30 Dette er han om hvem jeg sa: Etter meg kommer en mann som har vært før meg, for han var før meg. 31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skulle bli åpenbart for Israel, derfor er jeg kommet for å døpe med vann. 32 Og Johannes vitnet og sa: Jeg så Ånden komme ned som en due fra himmelen, og den ble over ham. 33 Jeg kjente ham ikke, men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det og har vitnet at dette er Guds Sønn. 35 Neste dag sto Johannes der igjen med to av sine disipler. 36 Og da han så Jesus gå forbi, sa han: Se, Guds lam!
  • Joh 3:27-30 : 27 Johannes svarte: 'En mann kan ikke motta noe, hvis det ikke er gitt ham fra himmelen. 28 Dere er vitner om at jeg sa: Jeg er ikke Kristus, men jeg er sendt foran ham. 29 Han som har bruden er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder seg stort over brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.
  • Fil 2:7-8 : 7 Men han tømte seg selv, tok på seg en tjeners skikkelse, kom i menneskers lignelse, 8 og da han framstod som et menneske, ydmyket han seg selv og ble lydig til døden, ja, til korset.