Verse 1

Da sa Salomo: Herren har sagt at Han vil bo i tåken.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 20:21 : 21 Folket sto på avstand, mens Moses nærmet seg mørket hvor Gud var.
  • 1 Kong 8:12-50 : 12 Da sa Salomo: «Herren har sagt at han vil bo i det dunkle skydekket.» 13 Jeg har bygd et opphøyd hus til deg, et sted hvor du kan bo for all tid. 14 Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod. 15 Han sa: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med egen hånd har oppfylt det han lovet min far David.» 16 Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke noen by fra Israels stammer hvor det skulle bygges et hus for mitt navn, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel. 17 Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn. 18 Men Herren sa til min far David: «Du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, og godt var det at du hadde dette i ditt hjerte. 19 Men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal komme fra ditt eget legeme, han skal bygge huset for mitt navn.» 20 Så har Herren oppfylt sin ord som han talte, for jeg er kommet i stedet for min far David og har satt meg på Israels trone, som Herren hadde sagt, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn. 21 Der har jeg gjort en plass for kisten, hvor Herrens pakt ligger som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land. 22 Så stilte Salomo seg foran Herrens alter, mot hele Israels menighet, strakte sine hender mot himmelen, 23 og sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, hverken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder pakt og barmhjertighet mot dine tjenere som vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte. 24 Du som har holdt det som du lovet din tjener David, min far. Du talte det med din munn og har med din hånd oppfylt det slik vi ser det i dag. 25 Så hold nå, Herre, Israels Gud, det som du lovet din tjener David, min far, at det alltid skal sitte en mann for meg på Israels trone, så sant dine barn holder seg til sin vei, så de vandrer for ditt åsyn slik som du har vandret for mitt åsyn. 26 Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet. 27 Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og selv himlenes himler kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd. 28 Likevel, vend deg til din tjeners bønn og hans nødrop, Herre, min Gud, og hør ropet og bønnene som din tjener i dag retter mot deg. 29 La dine øyne være åpne over dette hus dag og natt, over dette stedet hvor du har sagt: «Mitt navn skal være der», så du hører den bønn din tjener ber, vendt mot dette sted. 30 Hør din tjeners og ditt folk Israels nødrop som de ber, vendt mot dette sted. Du skal høre fra din bolig, fra himmelen, og når du hører, tilgi. 31 Hvis noen synder mot en annen og han blir pålagt å sverge en ed og eden kommer for ditt alter i dette huset, 32 hør da fra himmelen og gjør det som er rett mellom dine tjenere, døm den skyldige og få hans handlinger tilbake på hans eget hode, og rettferdiggjør den rettferdige ved å gi ham igjen etter hans rettferdighet. 33 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset, 34 da hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre. 35 Når himmelen er lukket, og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette sted og bekjenner ditt navn og vender om fra sine synder fordi du har plaget dem, 36 hør da fra himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd når du lærer dem den gode vei de skal vandre, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk til eiendom. 37 Når det er hungersnød i landet, pest, kornbrann, rust, gresshopper eller sirisser, når fienden belegger deres byer, eller en hvilken som helst plage eller sykdom inntreffer, 38 hvilken som helst bønn eller nødrop som et menneske eller hele ditt folk Israel kommer med, hver gang de kjenner sin egen plage og sin egen sorg og strekker sine hender mot dette hus, 39 hør da fra himmelen, din bolig, tilgi og handle og gi hver mann etter hans veier, du som kjenner hans hjerte, for du alene kjenner alle menneskehjerter, 40 for at de alltid må frykte deg så lenge de lever på jorden som du gav våre fedre. 41 Også når en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld, 42 for de skal høre om ditt store navn og din sterke hånd og din utstrakte arm, og kommer og ber vendt mot dette hus, 43 hør da fra himmelen, din bolig, og gjør alt det som den fremmede roper til deg om, for at alle folks på jorden skal kjenne ditt navn, frykte deg som ditt folk Israel, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd. 44 Når ditt folk går ut i krig mot sine fiender på veien du sender dem, og de ber til Herren, vendt mot den byen du har valgt og huset jeg har bygd for ditt navn, 45 hør da fra himmelen deres bønn og nødrop og sørg for deres sak. 46 Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og gir dem over til fienden som tar dem til fange og fører dem bort til fiendens land, langt borte eller nær, 47 og hvis de tar til seg hjertet i det landet dit de er ført bort i fangenskap, og vender om og bønnfaller deg i fangenskapet og sier: «Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt.» 48 Hvis de da vender om til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i fiendens land hvor de er tatt til fange, og ber til deg, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn, 49 da må du høre fra himmelen, din bolig, deres bønn og nødrop og sørg for deres sak. 50 Og tilgi ditt folk det de har syndet mot deg og all den synd de gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de kan ha medlidenhet med dem.
  • Sal 18:8-9 : 8 Da skalv og skalv jorden, fjellgrunnvollene rystet og skalv, fordi Han var harm. 9 Røyk steg opp fra Hans nesebor, og fortærende ild fra Hans munn; glør brant ut fra Ham. 10 Han bøyde himmelen og steg ned, en mørk sky under føttene Hans. 11 Han red på en kjerub og fløy, Han svevde på vindens vinger.
  • Sal 97:2 : 2 Skyer og tykk tåke omgir ham, rettferdighet og rett er grunnlaget for hans trone.
  • Nah 1:3 : 3 Herren er sen til vrede, men stor i kraft. Herren lar ingen skyldfri slippe unna. Herren vandrer i storm og virvelvind, og skyene er støvet under hans føtter.
  • 2 Mos 24:15-18 : 15 Så steg Moses opp på fjellet, og skyen dekket fjellet. 16 Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og på den syvende dagen ropte han til Moses ut av skyen. 17 Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne. 18 Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
  • 3 Mos 16:2 : 2 Og Herren sa til Moses: Si til din bror Aron at han ikke alltid må komme inn i helligdommen bak forhenget, foran nådestolen som er på arken, ellers vil han dø; for jeg vil vise meg i skyen over nådestolen.
  • 5 Mos 4:11 : 11 Dere kom nær og sto nedenfor fjellet, mens fjellet brant med ild til hjertet av himmelen, med mørke, skyer og tykk tåke.