Verse 24

Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre, men gikk i følge sine egne onde råd og sitt hare hjerte. De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - God

  Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Men de hørte ikke og vendte ikke sine ører til meg; de fulgte sitt eget onde hjerte og gikk bakover, ikke fremover.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Men de hørte ikke, heller ikke lente de sitt øre, men vandret i sine egne onde hjerters planer, og gikk bakover og ikke fremover.

• Norsk King James

  Men de hørte ikke, og lyttet ikke, men fulgte i sine onde hjerters råd og i sine dårlige tanker, og de gikk bakover, ikke fremover.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men fulgte sine egne råd i deres onde hjertes hårdhet og gikk bak ryggen på meg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til meg, men gikk etter sine egne råd i sine onde hjerters stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Men de hørte ikke, og de bøyde ikke sitt øre, men vandret i de råd og innbilte tanker fra sitt onde hjerte, og gikk bakover og ikke fremover.

• o3-mini KJV Norsk

  Likevel hørte de ikke, nektet å lytte; de fulgte rådene og forestillingene i sitt onde hjerte, og gikk tilbakes i stedet for frem.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Men de hørte ikke, og de bøyde ikke sitt øre, men vandret i de råd og innbilte tanker fra sitt onde hjerte, og gikk bakover og ikke fremover.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes egen stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  But they did not listen or incline their ear; instead, they walked in their own counsels and in the stubbornness of their evil hearts. They went backward, not forward.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.7.24", "source": "וְלֹ֤א שָֽׁמְעוּ֙ וְלֹֽא־הִטּ֣וּ אֶת־אָזְנָ֔ם וַיֵּֽלְכוּ֙ בְּמֹ֣עֵצ֔וֹת בִּשְׁרִר֖וּת לִבָּ֣ם הָרָ֑ע וַיִּהְי֥וּ לְאָח֖וֹר וְלֹ֥א לְפָנִֽים׃", "text": "And-not *šāməʿû* and-not-*hiṭṭû ʾet-ʾoznām wayyēlkû bəmōʿēṣôt bišrirût libbām hārāʿ wayyihyû ləʾāḥôr* and-not *ləpānîm*.", "grammar": { "*šāməʿû*": "qal perfect 3rd person masculine plural - they listened/heard", "*hiṭṭû*": "hiphil perfect 3rd person masculine plural - they inclined/turned", "*ʾet-ʾoznām*": "direct object marker + feminine singular noun with 3rd person masculine plural suffix - their ear", "*wayyēlkû*": "qal imperfect 3rd person masculine plural with vav consecutive - and they walked", "*bəmōʿēṣôt*": "preposition + feminine plural noun - in counsels/advice", "*bišrirût*": "preposition + feminine singular noun construct - in stubbornness of", "*libbām*": "masculine singular noun with 3rd person masculine plural suffix - their heart", "*hārāʿ*": "definite article + masculine singular adjective - the evil", "*wayyihyû*": "qal imperfect 3rd person masculine plural with vav consecutive - and they became", "*ləʾāḥôr*": "preposition + masculine singular noun - backward/behind", "*ləpānîm*": "preposition + masculine plural noun - forward/ahead" }, "variants": { "*šāməʿû*": "they listened/they heard/they obeyed", "*hiṭṭû*": "they inclined/they turned/they bent", "*mōʿēṣôt*": "counsels/advice/plans", "*šrirût*": "stubbornness/hardness/obstinacy", "*lēb*": "heart/mind/inner person", "*ʾāḥôr*": "backward/behind/backside", "*pānîm*": "forward/ahead/face" } }

• Original Norsk Bibel 1866

  Men de hørte ikke, bøiede ei heller deres Øre, men vandrede (i deres egne) Raad, i deres onde Hjertes Stivhed, og de holdt sig bag (mig) og ikke for (mit) Ansigt.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  But they hearkened not, nor inclined their ear, but walked in the counsels and in the imagination of their evil heart, and went backward, and not forward.

• KJV 1769 norsk

  Men de hørte ikke, ei heller vendte de øret til, men fulgte sine egne onde hjerters råd, og gikk baklengs, ikke forover.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  But they did not listen, nor incline their ear, but walked in their own counsels and in the imagination of their evil heart, and went backward, and not forward.

• King James Version 1611 (Original)

  But they hearkened not, nor inclined their ear, but walked in the counsels and in the imagination of their evil heart, and went backward, and not forward.

• Norsk oversettelse av Webster

  Men de lyttet ikke eller vendte øret sitt mot meg, men fulgte sine egne råd og i sitt onde hjertes stahet, og gikk bakover, ikke fremover.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Men de lyttet ikke og vendte ikke øret til meg, men fulgte sine egne onde hjerters planer og vendte ryggen til meg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Men de ville ikke høre, heller ikke bøyde de sitt øre, men fulgte sine egne råd og sin onde hjertes trass, og gikk bakover, og ikke fremover.

• Norsk oversettelse av BBE

  Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte deres onde hjerters tanker og stolthet, og gikk bakover i stedet for fremover.

• Coverdale Bible (1535)

  But they were not obedient, they inclyned not their eares there vnto, but went after their owne ymagynacions and after the mocions of their owne wicked herte, and so turned them selues awaye, and conuerted not vnto me.

• Geneva Bible (1560)

  But they would not obey, nor incline their eare, but went after the counsels and the stubbernesse of their wicked heart, and went backewarde and not forwarde.

• Bishops' Bible (1568)

  But they were not obedient, they inclined not their eares there vnto: but went after their owne imaginations, and after the motions of their owne wicked heart, and so turned them selues away, and conuerted not vnto me.

• Authorized King James Version (1611)

  But they hearkened not, nor inclined their ear, but walked in the counsels [and] in the imagination of their evil heart, and went backward, and not forward.

• Webster's Bible (1833)

  But they didn't listen nor turn their ear, but walked in [their own] counsels [and] in the stubbornness of their evil heart, and went backward, and not forward.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And they have not hearkened, nor inclined their ear, And they walk in the counsels, In the stubbornness, of their evil heart, And are for backward, and not for forward.

• American Standard Version (1901)

  But they hearkened not, nor inclined their ear, but walked in [their own] counsels [and] in the stubbornness of their evil heart, and went backward, and not forward.

• Bible in Basic English (1941)

  But they took no note and did not give ear, but were guided by the thoughts and the pride of their evil hearts, going back and not forward.

• World English Bible (2000)

  But they didn't listen nor turn their ear, but walked in [their own] counsels [and] in the stubbornness of their evil heart, and went backward, and not forward.

• NET Bible® (New English Translation)

  But they did not listen to me or pay any attention to me. They followed the stubborn inclinations of their own wicked hearts. They acted worse and worse instead of better.

Referenced Verses

• 5 Mos 29:19 : 19 Herren vil ikke være villig til å tilgi ham. Da vil Herrens vrede og sjalusi flamme opp mot denne mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken skal hvile over ham, og Herren vil utslette hans navn under himmelen.
• Sal 81:11-12 : 11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så skal jeg fylle den. 12 Men mitt folk hørte ikke på min røst, Israel ville ikke følge meg.
• Jer 7:26 : 26 Men de hørte ikke på meg eller bøyde sitt øre. De gjorde nakken sin hard og handlet verre enn deres fedre.
• Jer 8:5 : 5 Hvorfor har dette folket, Jerusalem, vendt tilbake i evig frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine lover og foraktet mine forskrifter, som et menneske som holder dem, skal leve ved, og vanhelliget mine sabbater mye. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å ødelegge dem.
• Esek 20:21 : 21 Men også barna gjorde opprør mot meg. De fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover, å leve etter dem, som et menneske som følger dem, skal leve ved, og de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i ørkenen.
• Hos 4:16 : 16 Israel er sta som en sta ku. Hvordan kan da Herren fø dem som lam på en eng?
• Jer 11:7-8 : 7 For jeg advarte deres fedre da jeg førte dem opp fra landet Egypt, advarte dem tidlig og sa: Lytt til min røst. 8 Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men fulgte hver og en sin onde hjertes diktning. Så førte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
• Jer 15:6 : 6 Du har forlatt meg, sier Herren, du går baklengs. Derfor vil jeg løfte min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å vise barmhjertighet.
• Jer 23:17 : 17 De sier stadig til dem som forakter meg: 'Herren har sagt at dere skal ha fred.' Og til alle som følger sitt eget stive hjerte, sier de: 'Ingen ulykke skal komme over dere.'
• Jer 32:33 : 33 De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Selv om jeg lærte dem bestandig og underviste dem, hørte de ikke på å ta imot rettledning.
• Esek 20:8 : 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige avgudene som de så på, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
• Jer 2:27 : 27 De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
• Jer 3:17 : 17 På den tid skal de kalle Jerusalem 'Herrens trone,' og alle folkeslagene skal samles til den, til Herrens navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger følge deres onde hjertes hardnakkede vilje.
• 2 Mos 32:7-8 : 7 Da sa Herren til Moses: «Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg selv.» 8 Raskt har de vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
• Neh 9:29 : 29 Du advarte dem igjen for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet med hovmod og ville ikke lyde dine bud og syndet mot dine forskrifter. De som gjør mennesket levende, de trakk seg bort og gjorde nakken stri og ville ikke høre.
• Neh 9:16-20 : 16 Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud. 17 De nektet å høre og glemte de undergjerninger som du hadde gjort for dem. De ble stivnakkede og bestemte seg for å vende tilbake til sin trelldom i opprør. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypten', og dermed gjorde store krenkelser. 19 Likevel forlot du dem ikke i ørkenen, på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse opp for dem den veien de skulle gå. 20 Du ga dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Du nektet dem ikke ditt manna og ga dem vann når de var tørste.
• Sal 106:7-9 : 7 Våre fedre i Egypt forsto ikke dine under, de husket ikke dine mange miskunnheter, men var trassige ved havet, Rødehavet. 8 Men for sitt navns skyld frelste Han dem, for å gjøre kjent sin kraft. 9 Han truet Rødehavet og det tørket ut, og Han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Han frelste dem fra motstanderens hånd og forløste dem fra fiendens hånd. 11 Vannet dekket deres fiender, det var ikke en av dem igjen. 12 Så trodde de på Hans ord, de sang Hans lovsang. 13 De glemte snart Hans gjerninger, de ventet ikke på Hans råd. 14 De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte også sykdom over dem. 16 De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams flokk. 18 En ild blusset opp blant deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 De byttet ut sin herlighet med bildet av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt. 22 Underfulle gjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet. 23 Så Han sa at Han ville utrydde dem hvis ikke Moses, Hans utvalgte, hadde stått i bruddet for å vende bort Hans vrede, så den ikke skulle ødelegge dem. 24 De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord. 25 De knurret i teltene sine, de hørte ikke på Herrens røst. 26 Så Han løftet sine hender mot dem for å legge dem ned i ørkenen. 27 Og for å spre deres ætt blant folkeslagene, og å spre dem utover landene. 28 De bandt seg til Ba'al-Peor og spiste ofre for døde. 29 De vakte Hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da stod Pinhas frem og gjorde opp, og plagen ble stanset. 31 Dette ble regnet ham som rettferdighet fra slekt til slekt for alltid. 32 De vakte vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem. 33 For de trassiggjorde hans ånd og han talte uoverveid med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene som Herren hadde befalt dem. 35 De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, og disse ble en snare for dem. 37 De ofret sine sønner og sine døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, deres sønners og døtres blod, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble besmittet med blod. 39 Således gjorde de seg urene med sine gjerninger og bedrev utroskap ved sine handlinger. 40 Da ble Herrens vrede opptent mot Hans folk, og Han vek vekk fra sin arv. 41 Han overgav dem til folkeslagenes hånd, og deres fiender hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning. 44 Han så deres trengsel, da Han hørte deres klagerop. 45 Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som førte dem bort i fangenskap. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn og fryde oss i din lovprisning. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!
• Esek 20:16 : 16 fordi de foraktet mine forskrifter og ikke fulgte mine lover, og vanhelliget mine sabbater, for deres hjerter fulgte etter deres avguder.