Verse 5

Forstår de ikke, disse ugjerningsmennene som fortærer mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

Quality Checks

• Oversettelseskvalitet - Utmerket

  Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.

• Språkflyt - Utmerket

  Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

• Norsk King James

  De var redde der frykt ikke fantes; Gud har spredt dem som står imot deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Skjønner ikke de som gjør urett, de som spiser mitt folk som de spiser brød? De kaller ikke på Gud.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Forstår de ikke, de onde, som oppsluker mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

• o3-mini KJV Norsk

  De var i dyp frykt der det ikke burde være frykt, for Gud har spredt beina til dem som leiret seg mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  Do they not understand, these evildoers who devour my people as they eat bread and do not call upon God?

• biblecontext

  { "verseID": "Psalms.53.5", "source": "הֲלֹ֥א יָדְעוּ֮ פֹּ֤עֲלֵ֫י אָ֥וֶן אֹכְלֵ֣י עַ֭מִּי אָ֣כְלוּ לֶ֑חֶם אֱ֝לֹהִ֗ים לֹ֣א קָרָֽאוּ׃", "text": "Do-not *yādəʿû* *pōʿălê* *ʾāwen* *ʾōkəlê* *ʿammî* *ʾākəlû* *leḥem* *ʾĕlōhîm* not *qārāʾû*", "grammar": { "*hălōʾ*": "interrogative particle + negative particle - do not?/have not?", "*yādəʿû*": "verb, qal perfect, 3rd plural - they knew/have known", "*pōʿălê*": "noun, masculine plural construct - workers of", "*ʾāwen*": "noun, masculine singular - iniquity/evil", "*ʾōkəlê*": "participle, qal active, masculine plural construct - eaters of", "*ʿammî*": "noun, masculine singular with 1st singular suffix - my people", "*ʾākəlû*": "verb, qal perfect, 3rd plural - they ate/devoured", "*leḥem*": "noun, masculine singular - bread/food", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural - God/gods", "*lōʾ*": "negative particle - not", "*qārāʾû*": "verb, qal perfect, 3rd plural - they called/invoked" }, "variants": { "*pōʿălê*": "workers/doers/practitioners", "*ʾāwen*": "iniquity/evil/wickedness/trouble", "*leḥem*": "bread/food/sustenance", "*qārāʾû*": "called/invoked/summoned" } }

• Original Norsk Bibel 1866

  Kjende de det ikke, de, som gjøre Uret, som æde mit Folk, (som) de aade Brød? de kalde ikke paa Gud.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

• KJV 1769 norsk

  Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  There they were in great fear, where no fear was; for God has scattered the bones of him who encamps against you; you have put them to shame, because God has despised them.

• King James Version 1611 (Original)

  There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

• Norsk oversettelse av Webster

  Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

• Norsk oversettelse av BBE

  De var i stor frykt, der det ikke var grunn til frykt: for Gud har brutt benene til dem som gjør krig mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har ingen glede i dem.

• Coverdale Bible (1535)

  They are afrayed, where no feare is: for God breaketh the bones of them that besege the: thou puttest them to confucion, for God despiseth them.

• Geneva Bible (1560)

  There they were afraide for feare, where no feare was: for God hath scattered the bones of him that besieged thee: thou hast put them to confusion, because God hath cast them off.

• Bishops' Bible (1568)

  They shalbe greatly there afraide where no cause of feare is: for the Lord wyll breake the bones of hym that besiegeth thee, thou wylt put them to shame, because the Lorde hath despised them.

• Authorized King James Version (1611)

  There were they in great fear, [where] no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth [against] thee: thou hast put [them] to shame, because God hath despised them.

• Webster's Bible (1833)

  There they were in great fear, where no fear was, For God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, Because God has rejected them.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  There they feared a fear -- there was no fear, For God hath scattered the bones of him Who is encamping against thee, Thou hast put to shame, For God hath despised them.

• American Standard Version (1901)

  There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

• Bible in Basic English (1941)

  They were in great fear, where there was no cause for fear: for the bones of those who make war on you have been broken by God; you have put them to shame, because God has no desire for them.

• World English Bible (2000)

  There they were in great fear, where no fear was, for God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, because God has rejected them.

• NET Bible® (New English Translation)

  They are absolutely terrified, even by things that do not normally cause fear. For God annihilates those who attack you. You are able to humiliate them because God has rejected them.

Referenced Verses

• 3 Mos 26:17 : 17 Jeg vil vende mitt åsyn mot dere, og dere skal bli beseiret av deres fiender. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen forfølger.
• 3 Mos 26:36 : 36 Dem av dere som blir igjen, vil jeg fylle med angst i deres fienders land. Lyden av et flyktende blad skal jage dem, så de flykter som for et sverd, og de faller selv om ingen forfølger dem.
• Ordsp 28:1 : 1 Den onde flykter selv om ingen forfølger ham, men de rettferdige er trygge som en ung løve.
• Esek 6:5 : 5 Jeg vil legge Israels barns døde kropper foran deres avguder og spre deres bein rundt alterne.
• Sal 141:7 : 7 Som når man pløyer og bryter opp jorden, så spres våre bein ved dødenes kjeve.
• Jer 6:30 : 30 De kaller dem forkastet sølv, for Herren har forkastet dem.
• 5 Mos 28:65-67 : 65 Blant disse folkeslagene skal du finne ingen ro, og der skal det ikke være noen hvile for din fotsåle; Herren skal gi deg et skjelvende hjerte, sløvede øyne og en slått sjel. 66 Dine liv skal henge som i en tråd for ditt ansikt; dag og natt skal du frykte, og du skal ikke være trygg på ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: Å, om det var kveld! Og om kvelden skal du si: Å, om det var morgen! På grunn av den frykt som skremmer ditt hjerte, og på grunn av de syn dine øyne ser.
• 1 Sam 14:15 : 15 Da oppstod det skjelving i leiren, på åkeren og blant hele folket. Selv vakten og de plyndrende soldatene skalv. Jorden skalv også, og det ble en stor skjelving fra Gud.
• 2 Kong 7:6-7 : 6 For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hettittenes konger og egypternes konger for å komme over oss. 7 Så de reiste seg og flyktet i skumringen og etterlot sine telt, sine hester og sine esler – leiren slik den var – og løp for livet.
• Job 15:21 : 21 Lyder av frykt er i hans ører; i fredstid kommer ødeleggeren over ham.
• Sal 2:4 : 4 Han som troner i himmelen, ler; Herren spotter dem.
• Sal 14:5 : 5 Der skal de skjelve av redsel, for Gud er hos den rettferdiges slekt.
• Sal 35:4 : 4 La dem bli til skamme og vanære som står meg etter livet. Må de trekke seg tilbake og bli ydmyket, de som tenker ut onde planer mot meg.
• Sal 35:26 : 26 La dem alle bli til skamme og vanære som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og forvirring som opphøyer seg over meg.
• Sal 40:14 : 14 Herre, vær villig til å redde meg! Herre, skynd deg å hjelpe meg!
• Sal 73:20 : 20 Som en drøm når man våkner, Herre, når du reiser deg, forakter du deres skikkelse.
• Sal 83:16-17 : 16 slik må du jage dem med ditt stormvær og skremme dem med din storm. 17 Fyll deres ansikt med skam, så de søker ditt navn, Herre.
• Jer 8:1-2 : 1 På den tiden, sier Herren, skal de hente opp knoklene av Judas konger, knoklene av hans fyrster, knoklene av prestene, knoklene av profetene og knoklene av Jerusalems innbyggere fra deres graver. 2 Og de skal spre dem ut for solen, månen og himmelens hele hær, som de har elsket, dyrket, fulgt, søkt etter og tilbedt. De skal ikke bli samlet eller begravet, men skal bli liggende som gjødsel på jordens overflate.
• Klag 2:6 : 6 Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
• Jes 37:22-38 : 22 Dette er det ordet Herren har talt om ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og ler deg til skamme. Datter Jerusalem rister sitt hode etter deg. 23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine høyere øyne? Mot Israels Hellige. 24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg nådd fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hugget ned dets høye seder og dets ypperste sypresser. Jeg har nådd dets ytterste høyde, skogen av dets fruktskog. 25 Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med mine fotsåler har jeg tørket ut alle Egypts strømmer.' 26 Hørte du ikke? Fra lenge siden har jeg gjort det. Fra fordums dager har jeg formet det. Nå har jeg ført det til å skje at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger. 27 Deres innbyggere hadde få ressurser, var forferdet og forvirret. De ble som gress på marken og grønt gress, som gress på takene, brent opp før de står opp. 28 Men din sitte, din utgang og din inngang, vet jeg, og ditt raseri mot meg. 29 Fordi ditt raseri mot meg og din trass dominerer mine ører, vil jeg sette min krok i din nese og mitt bitt i din munn. Jeg vil få deg til å vende tilbake på den veien du kom. 30 Dette skal være tegnet for deg: Dette året skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som kommer av seg selv deretter. Det tredje året skal dere så og høste, og plante vingårder og spise deres bær. 31 Og det som er unnsluppet av judahusets rest, skal igjen slå rot nedenfor og bære frukt ovenfor. 32 For fra Jerusalem skal en rest komme ut, og de som unnslipper fra Sions fjell. Herrens nidkjærhet skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om assyrerkongen: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil der. Han skal ikke møte den med et skjold eller bygge en voll mot den. 34 På den veien han kom, skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren. 35 Jeg vil beskytte denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Da gikk Herrens engel ut og slo 185000 i assyrernes leir. Da folket stod opp tidlig om morgenen, var det fullt av døde kropper. 37 Så dro Sankerib, kongen av Assyria, bort, vendte tilbake og bodde i Nineve. 38 Mens han tilba i Nisroks tempel, drepte hans sønner Adrammelek og Sareser ham med sverdet, og de flyktet til Ararat-landet. Esar-Haddon, hans sønn, ble konge i hans sted.
• Esek 37:1-9 : 1 Herrens hånd kom over meg, og ved Herrens Ånd førte han meg ut og satte meg midt i en dal full av ben. 2 Han førte meg rundt omkring dem, og se, der lå det mange ben i dalen, og de var meget tørre. 3 Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen? Jeg svarte: Å, suverene Herre, du vet det. 4 Da sa han til meg: Profetér over disse benene og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! 5 Så sier Herren Gud til disse benene: Se, jeg vil la ånd komme inn i dere, så dere blir levende. 6 Jeg vil gi dere sener og la kjøtt vokse på dere og dekke dere med hud og gi dere ånd, så dere blir levende. Da skal dere forstå at jeg er Herren. 7 Jeg profeterte som jeg ble befalt. Mens jeg profeterte, kom det en lyd, og plutselig var det en rasling, og benene nærmet seg hverandre, ben til sitt ben. 8 Jeg så, og se, det kom sener på dem, kjøtt vokste fram og hud dekket dem ovenfra. Men det var ingen ånd i dem. 9 Da sa han til meg: Profetér til ånden, profetér, menneskesønn, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom, ånd, fra de fire vindretninger og blås på disse drepte, så de kan bli levende. 10 Jeg profeterte som han befalte meg, og ånden kom inn i dem. De ble levende og stod opp på sine føtter, en meget stor hær. 11 Så sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. De sier: Våre ben er tørket opp, og vårt håp er gått tapt. Vi er fullstendig avskåret.