Verse 1

En sang ved festreisene. Herre, husk David og all hans møye.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 120:1 : 1 En sang ved festreisene: Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.
  • Sal 121:1 : 1 En sang ved oppstigningene. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?
  • Sal 122:1 : 1 En sang ved festreisene, av David. Jeg ble glad da de sa til meg: La oss gå til Herrens hus.
  • Sal 123:1 : 1 En sang ved festreisene. Til deg løfter jeg mine øyne, du som troner i himmelen.
  • Sal 124:1 : 1 En sang ved oppstigning. Av David. Hadde det ikke vært for Herren, som var med oss — la Israel nå si det —
  • Sal 125:1 : 1 En sang til oppstigningene: De som stoler på Herren er som Sions fjell, det vil aldri la seg ryste, men står fast for alltid.
  • Sal 126:1 : 1 En sang ved festreisene. Da Herren førte Sions fanger tilbake, var vi som de som drømmer.
  • Sal 127:1 : 1 En sang ved festreisene, av Salomo: Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vekteren forgjeves.
  • Sal 128:1 : 1 En sang ved festreisene. Salig er hver den som frykter Herren og vandrer på hans veier.
  • Sal 129:1 : 1 Sang til oppstigningene. De har plaget meg ofte fra min ungdom, kan Israel nå si.
  • Sal 130:1 : 1 En sang ved oppstigningene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
  • Sal 131:1 : 1 En sang ved oppstigning, av David. Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, og mine øyne er ikke stolte. Jeg sysler ikke med store ting eller underfulle ting som er for vanskelige for meg.
  • Klag 3:19 : 19 Husk min lidelse og min hjemløshet, malurt og besværet.
  • Klag 5:1 : 1 Husk, Herre, hva som har skjedd med oss. Se, og legg merke til vår vanære.
  • 1 Mos 8:1 : 1 Gud husket Noah og alle dyrene og buskapen som var med ham i arken, og Gud lot en vind blåse over jorden, slik at vannet begynte å avta.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres klagerop og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
  • 1 Sam 18:1-9 : 1 Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv. 2 Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus. 3 Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv. 4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte. 5 David dro ut og hadde suksess i alt Saul sendte ham for å gjøre. Saul satte ham over krigsfolkene, og dette var godt likt av hele folket og Sauls tjenere. 6 Da de kom tilbake mens David vendte hjem etter å ha slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å synge og danse for kong Saul med tamburiner, glede og musikk. 7 Kvinnene sang i glede: "Saul har slått sine tusener, men David sine titusener." 8 Dette gjorde Saul meget sint, og han sa: "De gir David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongemakten?" 9 Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David. 10 Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset, mens David spilte på harpe som han pleide. Saul hadde en spyd i hånden. 11 Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger. 12 Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul. 13 Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til fører for tusen. David førte krigstogene og kom tilbake. 14 David hadde suksess i alt han gjorde, og Herren var med ham. 15 Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham. 16 Hele Israel og Juda elsket David, for det var han som gikk ut og kom inn for dem. 17 Saul sa til David: "Her er min eldste datter Merab. Henne skal du få til kone. Vær modig for meg og kjemp Herrens kriger." Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd." 18 David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er min slekt i Israel, siden jeg skulle bli kongens svigersønn?" 19 Men da tiden var inne for å gi Merab, Sauls datter, til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone. 20 Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk høre det, så han det som en god ting. 21 Saul tenkte: "Jeg skal gi henne til ham for at hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham." Så sa Saul til David: "I dag skal du bli min svigersønn for den andre gangen." 22 Saul sendte sine tjenere for å tale i hemmelighet til David og si: "Kongen holder av deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn." 23 Sauls tjenere talte slik i Davids ører. Men David svarte: "Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig og ubetydelig mann?" 24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt. 25 Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne. 26 Da hans tjenere fortalte David dette, likte David tanken på å bli kongens svigersønn. Tide var ikke ute ennå. 27 David dro ut med sine menn og drepte to hundre filistere. Han brakte forhudene til kongen for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone. 28 Saul så og skjønte at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham. 29 Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid. 30 Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.
  • 2 Sam 15:1-9 : 1 Deretter skaffet Absalom seg en vogn, hester og femti menn som løp foran ham. 2 Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veiporten. Hver gang noen kom med en sak for kongen som trengte dom, kalte Absalom dem til seg og spurte: 'Hvilken by er du fra?' Og de svarte: 'Din tjener er fra en av Israels stammer.' 3 Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.' 4 Og Absalom sa videre: 'Om bare jeg var dommer i landet, så kunne alle som har en tvist eller en sak, komme til meg, og jeg skulle gi dem medhold.' 5 Når noen nærmet seg for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, grep tak i dem og kysset dem. 6 Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom for å få rettferdighet hos kongen, og på denne måten snek han til seg hjertene til mennene i Israel. 7 Ved slutten av fire år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron for å oppfylle det løftet jeg har gjort til Herren.' 8 For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: 'Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, vil jeg tilbe Herren.' 9 Kongen svarte: 'Gå i fred.' Da reiste han og dro til Hebron. 10 Men Absalom sendte spioner ut i alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron!'. 11 To hundre menn fra Jerusalem fulgte med Absalom, de var innbudt og dro i god tro uten å vite noe. 12 Absalom sendte også bud etter Ahitofel fra Gilo, Davids rådgiver, fra byen Gilo mens han ofret slaktofferne. Og sammensvergelsen ble sterk, og folket som støttet Absalom, vokste. 13 En budbringer kom til David og sa: 'Hjertene til Israels menn følger nå Absalom.' 14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: 'Kom, la oss flykte, for vi har ingen mulighet til å unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers vil han raskt nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverd.' 15 Kongens tjenere sa til ham: 'Hva enn vår herre kongen bestemmer, se, vi er dine tjenere.' 16 Kongen dro ut med hele sitt hushold til fots, men han lot ti medhustruer bli igjen for å ta seg av huset. 17 Kongen dro ut til fots med hele folket, og de stanset ved den siste boligen. 18 Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene og peletittene, og seks hundre menn fra Gat som hadde fulgt ham, gikk forbi på den siden av kongen. 19 Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor vil også du bli med oss? Vend tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt eget sted.' 20 'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.'
  • Sal 25:6-7 : 6 Herre, husk din barmhjertighet og din nåde, for de er fra evighet. 7 Glem min ungdoms synder og mine overtredelser, husk meg i din nåde, for din godhets skyld, Herre.