| Bibelvers

Verse 10

Du gjorde tegn og undere mot farao, alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.

Quality Checks

Oversettelseskvalitet - Utmerket
Nøyaktig og tro gjengivelse av kildetekstens mening.
Språkflyt - God
Mindre problemer som ikke vesentlig påvirker lesbarhet og sammenheng.
Forståelsesgrad - God
Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.
Moderne språkbruk - Moderne
Språkbruken er moderne og oppdatert.
Bibelske konsepter - God
De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.
Flyt med omliggende vers - God
Verset opprettholder flyten godt, med mindre forstyrrelser.

Other Translations

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst
Du gjorde tegn og under på Farao og på alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de motarbeidet dem med stolthet. Slik har du skapt deg et navn, som det er i dag.
Norsk King James
Og du viste tegn og under mot Farao, og mot alle hans tjenere og hele folket i hans land; for du kjente deres stolthet mot dem. Derfor fikk du et navn som fortsatt står i dag.
Modernisert Norsk Bibel 1866
Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag.
Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål
Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.
o3-mini KJV Norsk
Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
Du gjorde tegn og under mot farao, mot hans tjenere og hele hans folk, for du visste hvor hovmodige de handlet mot dem, og du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
You performed signs and wonders against Pharaoh, all his officials, and all the people of his land, for You knew how arrogantly they treated them. And You made a name for Yourself that endures to this day.
biblecontext
{ "verseID": "Nehemiah.9.10", "source": "וַ֠תִּתֵּן אֹתֹ֨ת וּמֹֽפְתִ֜ים בְּפַרְעֹ֤ה וּבְכָל־עֲבָדָיו֙ וּבְכָל־עַ֣ם אַרְצ֔וֹ כִּ֣י יָדַ֔עְתָּ כִּ֥י הֵזִ֖ידוּ עֲלֵיהֶ֑ם וַתַּֽעַשׂ־לְךָ֥ שֵׁ֖ם כְּהַיּ֥וֹם הַזֶּֽה׃", "text": "And *wattittēn* *ʾōtōt* and *mōpətîm* in *Parʿōh* and in all-*ʿăḇādāyw* and in all-*ʿam* *ʾarṣô*, because *yādaʿtā* that *hēzîdû* against them, and *wattaʿaś*-for you *šēm* as *hayyôm* the *zeh*.", "grammar": { "*wattittēn*": "qal imperfect consecutive 2nd person masculine singular - and you gave", "*ʾōtōt*": "masculine plural - signs", "*mōpətîm*": "masculine plural - wonders/portents", "*Parʿōh*": "proper noun - Pharaoh", "*ʿăḇādāyw*": "masculine plural with 3rd person masculine singular suffix - his servants", "*ʿam*": "masculine singular construct - people of", "*ʾarṣô*": "feminine singular with 3rd person masculine singular suffix - his land", "*yādaʿtā*": "qal perfect 2nd person masculine singular - you knew", "*hēzîdû*": "hiphil perfect 3rd person common plural - they acted presumptuously", "*wattaʿaś*": "qal imperfect consecutive 2nd person masculine singular - and you made", "*šēm*": "masculine singular - name", "*hayyôm*": "masculine singular - the day", "*zeh*": "demonstrative adjective - this" }, "variants": { "*wattittēn*": "you gave/provided/placed", "*ʾōtōt*": "signs/tokens/symbols", "*mōpətîm*": "wonders/marvels/portents/miracles", "*ʿăḇādāyw*": "his servants/officials/slaves", "*ʿam*": "people/nation/folk", "*ʾarṣô*": "his land/country/territory", "*yādaʿtā*": "you knew/recognized/were aware", "*hēzîdû*": "they acted presumptuously/proudly/arrogantly", "*wattaʿaś*": "you made/created/established", "*šēm*": "name/reputation/fame", "*hayyôm*": "the day/today" } }
GT, oversatt fra hebraisk Aug2024
Du gjorde tegn og under mot farao, hans tjenere og hele hans folk, fordi du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du laget deg et navn som er kjent den dag i dag.
Original Norsk Bibel 1866
Og du gjorde Tegn og underfulde Gjerninger paa Pharao og paa alle hans Tjenere og paa alt Folket i hans Land, thi du vidste, at de havde handlet hovmodeligen mod dem, og du gjorde dig et Navn, som (det er) paa denne Dag.
King James Version 1769 (Standard Version)
And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou kwest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.
KJV 1769 norsk
Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag.
KJV1611 - Moderne engelsk
You showed signs and wonders against Pharaoh, against all his servants, and against all the people of his land. For You knew they acted proudly against them. So You made a name for Yourself, as it is this day.
King James Version 1611 (Original)
And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.
Norsk oversettelse av Webster
Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Du utførte tegn og under mot Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for Du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Og Du har gjort Deg et navn som det er i dag.
Norsk oversettelse av ASV1901
Du viste tegn og under på farao, hele hans tjenerskap og alt folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du skapte deg et navn som er kjent den dag i dag.
Norsk oversettelse av BBE
Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag.
Coverdale Bible (1535)
and shewed tokes and wonders vpo Pharao, and on all his seruautes, and on all his people of his londe: for thou knewest yt they were presumptuous & cruell against them, & so madest thou the a name as it is this daie.
Geneva Bible (1560)
And shewed tokens & wonders vpon Pharaoh, and on all his seruants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudely against them: therefore thou madest thee a Name, as appeareth this day.
Bishops' Bible (1568)
And shewed tokens and wonders vpon Pharao and all his seruauntes, and on all the people of his lande: For thou knowest that they were presumptuous and cruell against them: and so madest thou thee a name as it is this day.
Authorized King James Version (1611)
And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as [it is] this day.
Webster's Bible (1833)
and shown signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and did get you a name, as it is this day.
Young's Literal Translation (1862/1898)
and dost give signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land, for Thou hast known that they have acted proudly against them, and Thou makest to Thee a name as `at' this day.
American Standard Version (1901)
and showedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for thou knewest that they dealt proudly against them, and didst get thee a name, as it is this day.
Bible in Basic English (1941)
And you did signs and wonders on Pharaoh and all his servants and all the people of his land; for you saw how cruel they were to them. So you got yourself a name as it is today.
World English Bible (2000)
and showed signs and wonders against Pharaoh, and against all his servants, and against all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and made a name for yourself, as it is this day.
NET Bible® (New English Translation)
You performed awesome signs against Pharaoh, against his servants, and against all the people of his land, for you knew that the Egyptians had acted presumptuously against them. You made for yourself a name that is celebrated to this day.

Referenced Verses

Jer 32:20 : 20 Du utførte tegn og under i Egyptens land, som det var i denne tid, og på Israel og på mennesker, og du gjorde deg et navn, som det er i dag.
Dan 9:15 : 15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt, med en kraftfull hånd og gjorde deg selv et navn som varer til denne dag – vi har syndet og vært onde.
2 Mos 5:2 : 2 Farao svarte: «Hvem er Herren, så jeg skal følge hans røst og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg har ingen planer om å slippe Israel fri.»
Jes 63:12 : 12 Han som ledet dem ved Moses’ hånd og med sin sterke arm, da han delte vannet for dem for å gi dem et varig minne?
Jes 63:14 : 14 Som en hest i dalen, hvilte Herrens Ånd over dem. Slik ledet du ditt folk for å ære ditt navn.
2 Mos 14:1-9 : 1 Da sa Herren til Moses: 2 Gi israelittene befaling om å vende tilbake og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet. Dere skal slå leir ved havet, rett overfor Baal Sefon. 3 For farao vil si om israelittene: 'De er forvirret i landet; ørkenen har fanget dem.' 4 Jeg skal forherde faraos hjerte slik at han forfølger dem. Jeg vil æres gjennom farao og hele hans hær, og egypterne skal vite at jeg er Herren.' 5 Da det ble rapportert til kongen av Egypt at folket hadde rømt, endret han og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: 'Hva har vi gjort? Hvorfor lot vi Israel forlate vårt slaveri?' 6 Så han forberedte hærens vogner og tok sitt folk med seg. 7 Han tok seks hundre utvalgte vogner, samt alle de andre vognene i Egypt, med offiserer på hver enkelt. 8 Herren forherdet hjertet til farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene, som dro ut med løftet hånd. 9 Egypterne, alle faraos hester og vogner, ryttere og hær forfulgte dem og nådde dem da de slo leir ved havet, ved Pi-Hahirot, foran Baal Sefon. 10 Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren. 11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?' 12 Er ikke dette hva vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å være slaver for egypterne enn å dø i ørkenen.' 13 Moses svarte folket: 'Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.' 14 Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.' 15 Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal fortsette å dra.' 16 Løft staven din og strekk hånden ut over havet og del det, så israelittene kan gå gjennom havet på tørt land. 17 Og jeg skal forherde hjertene til egypterne slik at de følger etter dem. Jeg vil bli æret gjennom farao, hans hær, hans vogner og hans ryttere. 18 Da skal egypterne vite at jeg er Herren, når jeg blir æret gjennom farao, hans vogner og ryttere.' 19 Den flyttet seg mellom leiren til egypterne og leiren til Israel; skyen var mørk, men natten lyste opp for dem. Ingen kom nær hverandre hele natten. 20 Den kom mellom leiren til egypterne og leiren til Israel; skyen var mørke, men natten lyste opp for dem. Ingen kom nær hverandre hele natten. 21 Da rakte Moses ut hånden over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt. 22 Israelittene gikk gjennom havet på tørt land, med vannet som en mur til høyre og til venstre for dem. 23 Egypterne forfulgte dem, og alle faraos hester, vogner og ryttere gikk etter dem midt ut i havet. 24 Ved morgengry så Herren ned på egypternes hær fra ild- og skyens søyle og skapte forvirring i egypternes hær. 25 Han fjernet vognhjulene deres så de ble drevet i vanskeligheter. Egypterne sa: 'La oss flykte fra israelittene, for Herren kjemper for dem mot Egypt.' 26 Da sa Herren til Moses: 'Rett ut hånden over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.' 27 Moses rakte ut hånden over havet, og ved daggry trakk havet seg tilbake med full kraft. Egypterne flyktet mot havet, men Herren styrtet dem midt ut i havet. 28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en av dem slapp unna. 29 Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side. 30 Så berget Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden av havet. 31 Da så Israel den mektige hånd som Herren hadde brukt mot egypterne, og folket fryktet Herren og trodde på Herren og på hans tjener Moses.
2 Mos 18:11 : 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for han har vist sin makt da egypterne handlet med overmot mot dem.'
5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud noen gang forsøkt å komme og ta seg et folk fra midten av et annet folk ved prøvelser, ved tegn, ved under, ved krig, ved en sterk hånd og ved en utstrakt arm, og ved store forferdelser, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran deres øyne?
5 Mos 11:3-4 : 3 de tegnene og gjerningene han utførte midt i Egypt mot farao, kongen av Egypt, og hele landet hans, 4 hva han gjorde med hele den egyptiske hæren, med deres hester og vogner, hvordan han fylte dem med vannene mens de jaget etter dere, og hvordan Herren utslettet dem til denne dag.
Jos 2:10-11 : 10 Vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene, Sihon og Og, som bodde på den andre siden av Jordan og som dere la under bann. 11 Da vi hørte det, gikk motet ut av oss, og ingen hadde lenger ånd til å holde stand mot dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
Job 40:11-12 : 11 Slipp løs din vrede, se på alle de stolte, og ydmyk dem. 12 Se på alle de stolte, ydmyk dem, og tråkk ned de ugudelige der de står.
Sal 78:12-13 : 12 Foran deres fedre gjorde han underverker i Egyptens land, på Zoans mark. 13 Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll.
Sal 78:43-53 : 43 Da han utførte sine tegn i Egypt og sine under i Zoans mark. 44 Han forvandlet deres elver til blod, så de ikke kunne drikke av sine strømmer. 45 Han sendte fluesvermer blant dem som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han overlot deres avlinger til gresshopper og deres arbeid til gnagere. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overlot deres kveg til hagl og deres buskap til brennende ild. 49 Han sendte sin glødende vrede over dem, raseri og forferdelse, angrepshærer av ulykker. 50 Han banet vei for sin vrede. Han sparte ikke deres liv fra døden, men ga dem over til pesten. 51 Han slo ned alle førstefødte i Egypt, førsten av styrke i Kams telt. 52 Han førte sitt folk ut som en saueflokk, han ledet dem som en saueflokk gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke var redde, men havet dekket deres fiender.
Sal 83:18 : 18 La dem bli skamfulle og redde hele tiden, la dem bli vanæret og gå til grunne,
Sal 105:27-37 : 27 De gjorde hans tegn blant dem og undergjerninger i Kams land. 28 Han sendte mørke, og det ble tett mørke; og de gjorde ikke opprør mot hans ord. 29 Han gjorde deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land vrimlet av frosker, selv i kongenes kamre. 31 Han talte, og det kom svermende fluer og mygg over hele deres land. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land. 33 Han slo deres vinstokker og fikentrær og knuste trærne i deres land. 34 Han talte, og det kom gresshopper og unge gresshopper uten tall. 35 De åt opp alt grønt i deres land, og de åt opp frukten på deres jord. 36 Han slo alle førstefødte i deres land, førstegrøden av all deres styrke. 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen svake blant hans stammer.
Sal 106:7-9 : 7 Våre fedre i Egypten forstod ikke dine undergjerninger, de husket ikke din store kjærlighet, men gjorde opprør ved Rødehavet. 8 Men han reddet dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent. 9 Han refset Rødehavet, så det tørket inn; han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken. 10 Han reddet dem fra hatets hånd og løste dem fra fiendens hånd. 11 Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem var igjen.
Sal 135:8-9 : 8 Han slo de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr. 9 Han sendte tegn og mirakler midt iblant deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere.
Sal 136:10-15 : 10 Den som rammet Egypt ved å drepe deres førstefødte, for hans trofasthet varer evig. 11 Og førte Israel ut fra Egypt, for hans trofasthet varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm, for hans nåde varer evig. 13 Den som delte Rødehavet, for hans trofasthet varer evig. 14 Og ledet Israel gjennom Rødehavet, for hans trofasthet varer evig. 15 Og overveldet Farao og hans hær i Rødehavet, for hans trofasthet varer evig.
2 Mos 5:7-8 : 7 Dere skal ikke lenger gi dem halm til å lage murstein. La dem selv hente halm. 8 Men dere skal kreve av dem den samme mengden murstein som før. Dere skal ikke redusere noe, for de er late. Derfor roper de: 'La oss gå og ofre til vår Gud.'
2 Mos 7:1-12:32 : 1 Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg har gjort deg til en gud for farao, og din bror Aron skal være din profet.' 2 Du skal tale alt jeg befaler deg, og din bror Aron skal tale til farao, så han lar israelittene dra ut av sitt land. 3 Men jeg vil gjøre faraos hjerte stivt, og jeg skal gjøre mange tegn og under i Egypt. 4 Farao vil ikke lytte til dere. Så vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mitt folk Israels barn ut av Egypt med store straffer. 5 Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd mot Egypt og fører Israels barn ut fra deres midte. 6 Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem. Slik gjorde de. 7 Moses var åttini år gammel og Aron åttitre når de talte til farao. 8 Herren sa til Moses og Aron: 9 Når farao sier til dere: 'Utfør et tegn,' da skal du si til Aron: 'Ta staven din og kast den foran farao, så skal den bli til en slange.' 10 Moses og Aron gikk inn til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran farao og hans tjenere, og den ble til en slange. 11 Da kalte også farao på sine vise menn og trollmenn, og de egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. 12 De kastet hver sin stav, og stavene ble til slanger. Men Arons stav slukte deres staver. 13 Likevel ble faraos hjerte stivt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt. 14 Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er sta. Han nekter å la folket gå.' 15 Gå til farao om morgenen, når han går ned til vannet. Stå og vent på ham ved elvebredden, og ta staven som ble forvandlet til en slange, i hånden din. 16 Si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg i ørkenen. Men se, hittil har du ikke villet høre.' 17 Så sier Herren: 'På dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, med staven som jeg har i hånden, slår jeg på vannet i Nilen, og det skal bli til blod.' 18 Fisken i Nilen skal dø, elven skal stinke, og egypterne skal ikke kunne drikke vannet fra Nilen. 19 Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Ta staven din og rek ut hånden over vannet i Egypt—over elvene, kanalene, dammene og alle vannreservoarene—så de blir til blod. Det skal være blod i hele Egypt, både i tre- og steinkar.' 20 Moses og Aron gjorde som Herren befalte. Aron løftet staven og slo på vannet i Nilen for øynene på farao og hans tjenere, og alt vannet i elven ble til blod. 21 Fisken i elven døde, elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vannet fra Nilen. Det var blod i hele Egypt. 22 Men de egyptiske trollmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Faraos hjerte ble fortsatt hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt. 23 Farao snudde seg og gikk hjem, og lot ikke dette påvirke sitt hjerte. 24 Og alle egypterne gravde rundt Nilen etter drikkevann, for de kunne ikke drikke vannet fra elven. 25 Syv dager gikk etter at Herren hadde slått Nilen. 26 Og Herren sa til Moses: 'Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.' 27 Men hvis du nekter å la dem dra, så skal jeg plage hele landet ditt med frosker. 28 Nilen skal vrimle av frosker. De skal komme opp og gå inn i huset ditt, i soveværelset ditt og på sengene dine, i husene til tjenerne dine og til ditt folk, i ovnene og i bakebollene dine. 29 Froskene skal krype opp på deg, ditt folk og alle dine tjenere.' 1 Herren sa til Moses: "Si til Aron: 'Rekk ut hånden din over elvene, kanalene og innsjøene, så froskene kan komme opp over hele Egypt.'" 2 Aron rakte ut hånden over vannene i Egypt, og straks kom froskene opp og dekket hele landet. 3 Magikerne gjorde det samme ved hjelp av sine tryllekunster, og de fikk også froskene til å stige opp over landet. 4 Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: "Be Herren om å fjerne froskene fra meg og mitt folk. Da vil jeg la folket dra for å ofre til Herren." 5 Moses sa til Farao: "Når vil du at jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk, så froskene kan forsvinne fra deg og husene dine? De skal bare bli igjen i elven." 6 Farao svarte: "I morgen." Moses sa: "Som du sier, skal skjære skjer, så du skal vite at det ikke finnes noen som Herren, vår Gud." 7 Froskene skal forsvinne fra deg, dine hus, dine tjenere og ditt folk. De skal bare bli igjen i elven." 8 Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren for å fjerne froskene han hadde ført over ham. 9 Herren gjorde som Moses hadde bedt om. Froskene døde i husene, gårdsplassene og åkrene. 10 De samlet dem i store hauger, og landet luktet fælt. 11 Da Farao så at det var blitt lettere, gjorde han hjertet sitt hardt igjen og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt. 12 Herren sa til Moses: "Si til Aron: 'Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så skal støvet bli til mygg i hele Egypt.'" 13 De handlet som Herren befalte, og Aron rakte ut hånden med staven og slo støvet på jorden, og det ble mygg som plaget både mennesker og dyr. Alt støv på jorden ble til mygg over hele Egypt." 14 Magikerne prøvde å få fram mygg med sine kunster, men de klarte ikke. Myggen var over både mennesker og dyr. 15 Magikerne sa til Farao: " Dette er Guds finger." Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt. 16 Herren sa til Moses: "Stå tidlig opp om morgenen, og still deg foran Farao når han går til vannet. Si til ham: 'Så sier Herren: La mitt folk dra ut for at de kan tjene meg.' 17 For hvis du ikke lar mitt folk dra, vil jeg sende svære fluer over deg, dine tjenere, ditt folk og inn i husene dine. Husene i Egypt skal bli fylt med fluer, og bakken de står på også." 18 "Men på den dagen skal jeg gjøre et unntak for Gosen-landet der mitt folk bor; der skal det ikke være fluer, så du skal vite at jeg er Herren midt i landet." 19 "Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje." 20 Herren gjorde som han hadde sagt. Tunge fluer kom inn i Faraos palass, i husene til hans tjenere og i hele Egypt. Landet ble ødelagt av fluene. 21 Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: "Gå og ofre til deres Gud her i landet." 22 Men Moses sa: "Det er ikke riktig å gjøre slik, for vi vil ofre til Herren vår Gud det egypterne avskyr. Hvis vi ofrer det de avskyr foran øynene deres, ville de ikke steine oss? 23 Vi vil dra tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss." 24 Moses sa: "Jeg skal gå ut fra deg og be til Herren. I morgen skal fluene forsvinne fra Farao, hans tjenere og hans folk. Bare pass på så ikke Farao drar oss inn i en ny felle ved å nekte å la folket dra og ofre til Herren." 25 Moses sa: "Jeg skal gå ut fra deg og be til Herren. I morgen skal fluene forsvinne fra Farao, hans tjenere og hans folk. Bare pass på så ikke Farao drar oss inn i en ny felle ved å nekte å la folket dra og ofre til Herren." 26 Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren. 27 Herren gjorde som Moses sa, og fjernet fluene fra Farao, hans tjenere og hans folk. Ikke en flue ble igjen. 28 Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt, og han lot ikke folket dra. 1 Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg.» 2 Hvis du nekter å la dem dra og fortsetter å holde dem tilbake, vil du oppleve alvorlige konsekvenser fra Herren. 3 skal Herrens hånd komme over buskapen din på marken – hestene, eslene, kamelene, kveget og sauene – med en alvorlig pest. 4 Men Herren skal skille Israelittens buskap fra egypternes buskap; ikke én eneste av Israels buskap skal bli rammet av døden.» 5 Herren satte en tid og sa: «I morgen skal Herren gjøre dette i landet.» 6 Neste morgen gjorde Herren dette, og all egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke én eneste. 7 Farao sendte bud, og se, ikke én eneste av israelittenes buskap var død. Men hjertet til farao forble hardt, og han slapp ikke folket. 8 Herren sa til Moses og Aron: «Ta begge hender fulle av sot fra en ovn, og Moses skal kaste det opp i luften foran farao.» 9 Det skal bli som støv over hele Egypt, og det vil føre til byller i form av sår på både mennesker og dyr i hele Egypt. 10 Så tok de sot fra ovnen og stilte seg foran farao. Moses kastet det oppe i luften, og det fikk mennesker og dyr til å få byller med sår. 11 Men magikerne klarte ikke å stå foran Moses på grunn av byllene, for de fikk byller, akkurat som alle egypterne. 12 Herren gjorde faraos hjerte enda hardere, så han ikke hørte på dem, som Herren hadde sagt til Moses. 13 Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran farao, og si til ham: Så sier Herren, Gud for hebreerne: Slip mitt folk, så de kan tilbe meg. 14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager mot ditt hjerte, mot dine tjenere og ditt folk, så du skal forstå at det ikke finnes noen som meg på hele jorden. 15 For nå kunne jeg ha strukket ut hånden min og slått deg og ditt folk med pest, og du ville ha blitt utslettet fra jorden. 16 Men jeg har latt deg bli stående for å vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli kjent over hele jorden. 17 Du hindrer folket mitt fra å dra. 18 Se, i morgen på denne tiden vil jeg sende et kraftig hagl som aldri før har blitt sett i Egypt fra den dagen, landet ble grunnlagt. 19 Send derfor bud og samle din buskap og alt du har ute på marken. Hver eneste menneske og dyr som er ute og ikke kommer seg inn i huset, skal dø når haglet faller. 20 De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene. 21 Men de som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken. 22 Herren sa til Moses: «Rekk hånden din opp mot himmelen, så skal haglet komme over hele Egypt – over mennesker, dyr og alle markens vekster i landet Egypt.» 23 Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild raste ned mot jorden. Så lot Herren haglet regne over Egypt. 24 Haglet kom, og ilden flammet midt i haglet. Det var svært kraftig, slik det aldri før har vært i hele Egypts historie. 25 Haglet rammet alt som var ute på marken i hele Egypt – både mennesker og dyr. Haglet knuste også alle vekster på marken og brakk alle trær. 26 Bare i landet Goshen, der israelittene bodde, var det ikke hagl. 27 Farao sendte bud, kalte på Moses og Aron, og sa: «Jeg har syndet denne gangen. Herren er rettferdig, men jeg og mitt folk er skyldige.» 28 Be til Herren! For tordenen fra Gud og haglet har vært mer enn nok. Jeg skal slippe dere, og dere skal ikke bli værende lenger. 29 Moses sa til ham: «Når jeg forlater byen, vil jeg løfte hendene mot Herren. Da vil tordenen opphøre, og haglet vil ikke komme mer, så du kan forstå at jorden tilhører Herren. 30 Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud. 31 Linet og byggkornet ble knust, for byggkornet hadde aks, mens linet fortsatt sto i knopp. 32 Men hveten og speltet ble ikke slått ned, for de var sentvoksende. 33 Moses gikk ut fra farao, forlot byen og rakte hendene ut mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke ned på jorden lenger. 34 Da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde stoppet, syndet han igjen. Han og hans tjenere fortsatte å forherde hjertene sine. 35 Slik ble hjertet til farao hardt, og han slapp ikke israelittene, slik Herren hadde sagt gjennom Moses. 1 Herren sa til Moses: «Gå til farao, for jeg har hardnet hjertet hans og hjertene til hans tjenere, for at jeg kan vise mine tegn blant dem. 2 Du skal fortelle dette til barna og barnebarna dine, hvordan jeg har behandlet egypterne, og de tegnene jeg har utført blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.» 3 Så gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg selv for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg!» 4 Men hvis du nekter å la mitt folk dra, skal jeg i morgen sende gresshopper over ditt land. 5 De vil dekke hele landet, så man ikke lenger kan se bakken, og de vil spise opp alt som er igjen etter haglstormene og ete hvert tre som vokser på marken. 6 Husene dine, husene til dine tjenere og alle egypternes hus skal bli fylt av dem – noe som ingen fedre eller forfedre har sett fra den dagen de kom til jorden til denne dag.» Så snudde Moses seg og gikk ut fra farao. 7 Da sa faraos tjenere til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?» 8 Da ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud! Men hvem av dere skal dra?» 9 Moses svarte: «Vi skal gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre sauer og vårt storfe, for vi må holde en fest for Herren.» 10 Da sa farao til dem: «Måtte Herren være med dere, hvis jeg en dag lar dere og deres små barn dra! Dere har onde planer i sinnet deres. 11 Nei, bare mennene skal gå og tjene Herren, for dette er hva dere har ønsket.» Så ble de jaget ut fra faraos nærvær. 12 Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden din over Egyptens land for gresshoppene; de skal komme over landet og fortære alt grønt på jorden, alt det som haglet har latt bli igjen.» 13 Moses rakte ut staven sin over Egyptens land, og Herren sendte en østenvind over landet hele dagen og hele natten. Når det ble morgen, hadde østenvinden brakt gresshoppene. 14 Gresshoppene kom over hele Egyptens land og falt utfra i hele Egypt. De var så mange at det aldri har vært slik før, og det vil heller ikke bli slik igjen. 15 De dekket hele jordens overflate, og landet ble mørkt. De fortærte alt grønt av gress på jorden og all frukt i trærne som haglet hadde latt bli igjen. Det var ikke noe grønt igjen på trærne eller på marken i hele Egypt. 16 Da skyndte farao seg for å kalle på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere. 17 Nå ber jeg deg, tilgi min synd denne gangen, og be til Herren deres Gud, så han kan fjerne denne dødsstraffen fra meg.» 18 Moses forlot farao og ba til Herren. 19 Herren snudde en sterk vestenvind, som blåste bort gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Ikke en gresshoppe ble igjen innenfor Egyptens landegrenser. 20 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra. 21 Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kan bli et mørke over hele Egyptens land, et mørke som kan kjennes.» 22 Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble dypt mørke over hele Egyptens land i tre dager. 23 Ingen kunne se sin bror, og ingen reiste seg fra sitt sted i tre dager. Men for alle Israels barn var det lys i deres boliger. 24 Da kalte farao på Moses og sa: «Gå og tjen Herren. Bare la deres små kveget og storfe være igjen. Deres små barn kan også gå med dere.» 25 Men Moses svarte: «Du må også gi oss offerdyr og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud. 26 Våre flokker må også følge med oss; ikke en hov skal bli igjen. Vi må ta dem med for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.» 27 Men Herren hardnet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra. 28 Da sa farao til ham: «Gå bort fra meg! Pass på at du aldri mer ser ansiktet mitt, for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.» 29 Moses svarte: «Som du har sagt, er det riktig; jeg vil aldri mer se ansiktet ditt.» 1 Og Herren sa til Moses: 'En siste plage skal jeg sende over farao og Egypt. Etter dette vil han la dere dra fra dette stedet; når han gjør det, vil han presse dere helt ut av landet.' 2 Si nå til folket at hver mann skal spørre sin nabo, og hver kvinne skal spørre sin nabokvinne om sølv- og gullgjenstander.' 3 Herren lot folket finne nåde i egypternes øyne. Også Moses var høyt respektert i Egypt, blant faraos tjenere og i folkets øyne. 4 Moses sa: 'Slik sier Herren: Midnatt i natt vil jeg gå gjennom Egypt.' 5 Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til førstefødte av trellkvinnen som maler korn, og alle førstefødte av buskapen. 6 Det skal bli et stort klageskrik over hele Egypt, et klageskrik som ikke har vært maken til, og som heller aldri vil komme igjen. 7 Men blant Israels barn skal ingen hund gjø, verken mot mennesker eller dyr, slik at dere skal vite at Herren skiller klart mellom Egypt og Israel.' 8 Alle dine tjenere skal komme ned til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra ut, både du og hele folket som følger deg!' Deretter skal jeg dra ut.' Og Moses forlot Farao i stor harm. 9 Herren sa til Moses: 'Farao vil ikke høre på dere, for mine under skal bli mange i Egypt.' 10 Moses og Aron utførte alle disse underne for Farao, men Herren hardnet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra ut av sitt land. 1 Herren sa til Moses og Aron: "Dette er hva Herren sier til dere i landet Egypt:" 2 Denne måneden skal være den første måneden for dere; den skal være den første måneden i året. 3 Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husstand ta seg et lam, ett lam for hver husholdning. 4 Hvis en husholdning er for liten til å spise et helt lam, skal de dele med sin nærmeste nabo i forhold til antall personer. Dere skal telle antall lam i henhold til hvor mye hver person kan spise. 5 Lammene skal være uten feil, hanner på ett år gamle. Dere kan ta dem enten fra sauene eller fra geitene. 6 Dere skal holde dem inntil den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte dem ved solnedgang. 7 De skal ta blodet og stryke det på begge dørstolpene og over dørkarmen inne i husene hvor de spiser lammene. 8 Om natten skal de spise kjøttet stekt over ild, sammen med usyret brød og bitter urter. 9 Dere skal ikke spise noe av kjøttet rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hodet, benene og innvollene. 10 Dere skal ikke la noe bli igjen til om morgenen. Hvis noe blir igjen til om morgenen, skal dere brenne det opp. 11 Dette er måten dere skal spise det på: med beltene festet, sandalene på føttene og stavene i hendene. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påskemåltid. 12 For denne natten vil jeg gå gjennom Egypt og slå ihjel alle førstefødte, både mennesker og dyr. Jeg vil også holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren. 13 Blodet skal være et tegn for husene deres. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt. 14 Denne dagen skal være en minnedag for dere, og dere skal feire den som en høytid for Herren. Dere skal feire den gjennom alle slekter som en evig forskrift. 15 Dere skal spise usyret brød i sju dager. På den første dagen skal dere fjerne all syrnet brød fra husene deres. For enhver som spiser noe med syre fra den første til den syvende dagen, skal utryddes fra Israel. 16 På den første dagen skal det holdes en samling av hellig karakter, og på den syvende dagen skal det holdes en samling av hellig karakter. Ingen arbeid skal utføres på disse dagene, bortsett fra hva hver enkelt må spise. Kun det får tilberedes. 17 Dere skal holde fast ved usyretbrødsfesten, for det var på denne dagen jeg førte deres hærer ut av Egyptens land. Derfor skal dere i alle slekter holde denne dagen som en evig forskrift. 18 På den første måneden, den fjortende dagen om kvelden, skal dere spise usyret brød fram til den tjueførste dagen om kvelden. 19 I sju dager skal det ikke finnes noe syret i husene deres. Enhver som spiser noe med syre i skal bli utryddet fra Israels menighet, enten han er innfødt eller fremmed blant dere. 20 Dere skal ikke spise noe med syre. I alle deres hjem skal dere spise usyret brød. 21 Moses kalte sammen alle Israels eldste og sa til dem: "Gå ut og hent småfe for deres familier, og slakt påskemåltidet." 22 Ta en bunt isop og dypp den i blodet i bollen, og stryk noe av blodet på dørkarmen og begge dørstolpene. Ingen av dere skal gå ut av døren til sitt hus før om morgenen. 23 For Herren vil gå gjennom landet for å ramme egypterne. Men når han ser blodet på dørkarmen og begge dørstolpene, vil Herren gå forbi og ikke la ødeleggeren komme inn i deres hus for å ramme dere. 24 Dere skal overholde dette som en forskrift for deg og dine etterkommere for alltid. 25 Når dere kommer til det landet Herren har lovet å gi dere, skal dere overholde denne skikken. 26 Når deres barn spør dere: "Hva betyr denne skikken?" skal dere svare: 27 Dette er påskeofferet til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne, men sparte våre hus. Da bøyde folket seg og tilba. 28 Israels barn gikk av sted og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. 29 Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypten, fra den førstefødte av farao, som satt på tronen, til den førstefødte av fangen som satt i fengselet, og alle førstefødte dyr. 30 Farao og alle hans tjenere og alle egypterne sto opp om natten, og det ble et stort skrik i Egypten, for det var ikke et eneste hus hvor det ikke var en død. 31 Farao kalte Moses og Aron om natten og sa: Reis opp, gå ut fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren, som dere har sagt! 32 Ta også med småfeet og storfeet som dere har sagt, og dra avsted! Velsign også meg!
Esek 20:9 : 9 Men jeg handlet for mitt eget navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget blant folkene de bodde blant, fordi jeg allerede hadde gjort meg kjent for dem for å føre dem ut av Egypt.
Dan 5:23 : 23 'Du har reist deg mot himmelens Herre. De karene fra hans hus er brakt hit, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Dere har lovprist guder av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, guder som verken ser eller hører eller forstår. Men den Gud i hvis hånd ditt liv og alle dine veier er, har du ikke æret.'