Verse 4

Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

• Norsk King James

  Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

• o3-mini KJV Norsk

  Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.

• biblecontext

  { "verseID": "1 Kings.13.4", "source": "וַיְהִי֩ כִשְׁמֹ֨עַ הַמֶּ֜לֶךְ אֶת־דְּבַ֣ר אִישׁ־הָאֱלֹהִ֗ים אֲשֶׁ֨ר קָרָ֤א עַל־הַמִּזְבֵּ֙חַ֙ בְּבֵֽית־אֵ֔ל וַיִּשְׁלַ֨ח יָרָבְעָ֧ם אֶת־יָד֛וֹ מֵעַ֥ל הַמִּזְבֵּ֖חַ לֵאמֹ֣ר ׀ תִּפְשֻׂ֑הוּ וַתִּיבַ֤שׁ יָדוֹ֙ אֲשֶׁ֣ר שָׁלַ֣ח עָלָ֔יו וְלֹ֥א יָכֹ֖ל לַהֲשִׁיבָ֥הּ אֵלָֽיו׃", "text": "And *wayəhî* when *kišmōaʿ* *hammelek* *dəbar* *ʾîš-hāʾĕlōhîm* which *qārāʾ* against *hammizbēaḥ* in *bêt-ʾēl* and *wayyišlaḥ* *yārābəʿām* *yādô* from upon *hammizbēaḥ* *lēʾmōr* *tipśûhû* and *wattîbaš* *yādô* which *šālaḥ* against him and not *yākōl* *lahăšîbāh* unto him.", "grammar": { "*wayəhî*": "conjunction + verb, qal imperfect 3rd masculine singular with waw consecutive - and it came to pass", "*kišmōaʿ*": "preposition + verb, qal infinitive construct - when hearing", "*hammelek*": "noun, masculine singular with definite article - the king", "*dəbar*": "noun, masculine singular construct - word/message of", "*ʾîš-hāʾĕlōhîm*": "noun, masculine singular construct + noun, masculine plural with definite article - man of God", "*qārāʾ*": "verb, qal perfect 3rd masculine singular - called out/proclaimed", "*hammizbēaḥ*": "noun, masculine singular with definite article - the altar", "*bêt-ʾēl*": "proper noun - Bethel", "*wayyišlaḥ*": "conjunction + verb, qal imperfect 3rd masculine singular with waw consecutive - and he stretched out", "*yādô*": "noun, feminine singular construct + 3rd masculine singular suffix - his hand", "*lēʾmōr*": "preposition + verb, qal infinitive construct - saying", "*tipśûhû*": "verb, qal imperative masculine plural + 3rd masculine singular suffix - seize him", "*wattîbaš*": "conjunction + verb, qal imperfect 3rd feminine singular with waw consecutive - and it dried up/withered", "*šālaḥ*": "verb, qal perfect 3rd masculine singular - stretched out/extended", "*yākōl*": "verb, qal perfect 3rd masculine singular - was able", "*lahăšîbāh*": "preposition + verb, hiphil infinitive construct + 3rd feminine singular suffix - to bring it back/return it" }, "variants": { "*wayəhî*": "and it happened/and it came to pass/and it was", "*šālaḥ yād*": "stretched out his hand/extended his hand/sent forth his hand", "*tîbaš*": "dried up/withered/became paralyzed", "*tipśûhû*": "seize him/arrest him/grab him", "*lōʾ yākōl*": "he was not able/he could not/he failed to" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.

• King James Version 1611 (Original)

  And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

• Norsk oversettelse av Webster

  Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

• Norsk oversettelse av BBE

  Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.

• Coverdale Bible (1535)

  But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.

• Geneva Bible (1560)

  And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.

• Bishops' Bible (1568)

  And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.

• Authorized King James Version (1611)

  And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

• Webster's Bible (1833)

  It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And it cometh to pass, at the king's hearing the word of the man of God that he calleth against the altar in Beth-El, that Jeroboam putteth forth his hand from off the altar, saying, `Catch him;' and his hand is dried up that he hath put forth against him, and he is not able to bring it back unto him,

• American Standard Version (1901)

  And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

• Bible in Basic English (1941)

  Then the king, hearing the man of God crying out against the altar at Beth-el, put out his hand from the altar, saying, Take him prisoner. And his hand, stretched out against him, became dead, and he had no power of pulling it back.

• World English Bible (2000)

  It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.

• NET Bible® (New English Translation)

  When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.

Referenced Verses

• 1 Mos 19:11 : 11 De slo mennene ved døren til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
• 2 Kong 6:18-20 : 18 Da fienden kom ned mot ham, ba Elisa til Herren: Slå dette folket med blindhet, ber jeg. Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt. 19 Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter. Men han førte dem til Samaria. 20 Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse mennene, så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de befant seg midt i Samaria.
• 2 Krøn 16:10 : 10 Da ble Asa sint på seeren og satte ham i fengsel, for han var i raseri mot ham på grunn av dette. Og Asa undertrykte også noen av folket på den tiden.
• 2 Krøn 18:25-27 : 25 Israels konge sa: Ta Mika og bring ham tilbake til Amon, byens leder, og Joasj, kongens sønn. 26 Og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham lite brød og vann til jeg kommer tilbake i fred. 27 Mika sa: Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg. Og han sa: Lytt, alle folk.
• 2 Krøn 25:15-16 : 15 Derfor ble Herrens vrede tent mot Amasja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du søkt etter folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd? 16 Og det skjedde mens han snakket med ham, at kongen sa til ham: Er du blitt kongens rådgiver? Stans! Hvorfor skulle du bli slått? Da holdt profeten seg, men sa: Jeg vet at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg, fordi du har gjort dette, og ikke har hørt på mitt råd.
• Sal 105:15 : 15 Han sa: Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt.
• Jer 20:2-6 : 2 Da slo Pashur profeten Jeremia og satte ham i stokkene som var ved den høye Benjamin-porten, ved Herrens hus. 3 Og dagen etter skjedde det at Pashur førte Jeremia ut av stokkene. Da sa Jeremia til ham: Herren har ikke kalt ditt navn Pashur, men Magor-Missabib. 4 For så sier Herren: Se, jeg skal gjøre deg til en skrekk for deg selv og for alle dine venner, og de skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Og jeg vil gi hele Juda i hendene til Babylons konge, og han skal føre dem bort til Babylon som fanger og drepe dem med sverdet. 5 Dessuten vil jeg overgi alle rikdommene i denne byen, alt dens arbeid og alle dens kostbare skatter, og alle skattene til kongene i Juda vil jeg gi i hendene til deres fiender, som skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babylon. 6 Og du, Pashur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap; og du skal komme til Babylon, og der skal du dø, og bli begravet der, du og alle dine venner som du har profetert løgner til.
• Jer 26:8-9 : 8 Da Jeremias hadde avsluttet alt Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, tok prestene og profetene og hele folket tak i ham og sa: Du må dø. 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn, og sagt: Dette huset skal bli som Silo, og denne byen skal bli øde uten beboere? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus. 10 Da fyrstene i Juda hørte disse tingene, kom de opp fra kongens hus til Herrens hus, og satte seg ved inngangen til den nye porten av Herrens hus. 11 Da talte prestene og profetene til fyrstene og hele folket og sa: Denne mannen fortjener å dø, for han har profetert mot denne byen, som dere har hørt med deres egne ører.
• Jer 26:20-23 : 20 Det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Shemaja fra Kirjat-Jearim; han profeterte mot denne byen og dette landet i samsvar med alle ordene til Jeremias. 21 Da kong Jojakim, med alle sine mektige menn og alle fyrstene, hørte hans ord, prøvde kongen å drepe ham; men da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt. 22 Kong Jojakim sendte menn til Egypt, nemlig Elnatan, sønn av Akbor, og noen andre menn med ham til Egypt. 23 De hentet Uria ut fra Egypt og brakte ham til kong Jojakim, som slo ham med sverd og kastet liket hans i gravene til de vanlige folk.
• Jer 38:4-6 : 4 Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for han svekker kampmoralen til de gjenværende soldatene og til alt folket ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets vel, men dets skade. 5 Da sa kong Sedekia: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dem. 6 Så tok de Jeremias og kastet ham i cisternen til Malkia, kongens sønn, som var i fangegården. De senket Jeremias ned med rep. I cisternen var det ingen vann, men bare gjørme; og Jeremias sank ned i gjørmen.
• Amos 7:10-17 : 10 Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har sammensverget seg mot deg midt i Israels hus; landet kan ikke bære alle hans ord. 11 For slik sier Amos: Jeroboam skal dø ved sverdet, og Israel skal bli ført bort i fangenskap fra sitt land. 12 Dessuten sa Amasja til Amos: Du seer, gå bort, flykt til landet Juda, tjen ditt brød der, og profeter der. 13 Men profeter ikke lenger i Betel, for det er kongens helligdom, og det er kongens hoff. 14 Da svarte Amos og sa til Amasja: Jeg var ingen profet, heller ikke en profets sønn; men jeg var en gjeter og en plukker av morbærfrukt. 15 Og Herren tok meg mens jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå, profeter til mitt folk Israel. 16 Så hør nå Herrens ord: Du sier, profeter ikke mot Israel, og tal ikke mot Isaks hus. 17 Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal deles opp med målesnor; og du skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert gå i fangenskap bort fra sitt land.
• Matt 25:40 : 40 Kongen skal svare dem og si: Sannelig, jeg sier dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.
• Matt 26:57 : 57 De som hadde grepet Jesus, førte ham til Kaifas, ypperstepresten, der de skriftlærde og de eldste var samlet.
• Mark 14:44-46 : 44 Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt, Den jeg kysser, det er han. Grip ham, og før ham bort med forsiktighet. 45 Og så snart han kom, gikk han rett bort til Jesus og sa, Mester, mester, og kysset ham. 46 Da la de hendene på ham og tok ham.
• Luk 3:19-20 : 19 Men Herodes landsfyrsten, som var blitt refs av ham for Herodias, sin bror Filips hustru, og for alle de onde gjerningene Herodes hadde gjort, 20 la enda dette til alt annet, at han kastet Johannes i fengsel.
• Luk 6:10 : 10 Og han så rundt på dem alle og sa til mannen: Strekk ut hånden din. Og han gjorde det, og hånden hans ble hel som den andre.
• Joh 13:20 : 20 Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Den som tar imot den jeg sender, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.
• Joh 18:6 : 6 Så snart han sa til dem: Det er jeg, rygget de tilbake og falt til bakken.
• Apg 6:12-14 : 12 De hisset opp folket, eldste og de skriftlærde, grep Stefanus, og førte ham til rådet. 13 De stilte opp falske vitner, som sa: Denne mannen slutter ikke å tale blasfemisk mot dette hellige sted og loven. 14 For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette sted og endre de skikker Moses ga oss.
• Apg 9:4-5 : 4 Han falt til jorden og hørte en stemme si: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?" 5 Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Herren svarte: "Jeg er Jesus, den du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot broddene."
• Apg 13:8-9 : 8 Men Elymas, trollmannen (som navnet hans betyr), motsto dem og forsøkte å vende landshøvdingen bort fra troen. 9 Da, fylt av Den Hellige Ånd, så Saulus (som også kalles Paulus) ham rett i øynene 10 og sa: Du som er full av all svik og ondskap, du djevelens sønn, du fiende av all rettferdighet! Vil du ikke slutte å forvrenge Herrens rette veier? 11 Og se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen en tid. Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han famlet etter noen som kunne lede ham.
• Åp 11:5 : 5 Om noen vil skade dem, vil ild gå ut fra deres munn og fortære deres fiender. Om noen prøver å skade dem, skal de drepes på denne måten.