Verse 9

Dette er skriften av Hiskia, Judas konge, etter at han hadde vært syk og blitt frisk igjen:

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og de sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet. 2 Herren er min styrke og min sang, han har blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil forberede ham en bolig; min fars Gud, og jeg vil lovprise ham. 3 Herren er en krigsmann; Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte offiserer druknet i Rødehavet. 5 Dypet har dekket dem; de sank til bunnen som en stein. 6 Din høyre hånd, O Herre, er blitt herlig i styrke; din høyre hånd, O Herre, har knust fienden. 7 Og i din storhet har du kastet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede som fortærte dem som strå. 8 Og med blåsten av dine nesebor samlet vannene seg, flommene sto opp som en haug, og dypene koagulerte i havets hjerte. 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele bytte; min lyst skal tilfredsstilles over dem; jeg vil trekke mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene. 11 Hvem er som deg, O Herre, blant gudene? Hvem er som deg, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, som gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem. 13 Du har i din barmhjertighet ledet folket som du har gjenløst; du har styrt dem i din styrke til din hellige bolig. 14 Folkene skal høre og bli redde; angst skal gripe innbyggerne i Palestina. 15 Da skal Edoms fyrster bli forbauset; Moabs mektige menn, skjelving skal gripe dem; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort. 16 Frykt og angst skal komme over dem; ved størrelsen av din arm skal de bli stille som steiner, inntil ditt folk går over, O Herre, inntil folket du har kjøpt, går over. 17 Du skal bringe dem inn og plante dem på din arvets fjell, i stedet, O Herre, som du har gjort for å bo i, i din helligdom, O Herre, som dine hender har etablert. 18 Herren skal herske i evighet og for alltid. 19 For faraos hest gikk inn med vognene og rytterne ned i havet, og Herren brakte havets vann over dem igjen; men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet. 20 Og profetinnen Miriam, Aarons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene gikk ut etter henne med tamburiner og danser. 21 Og Miriam svarte dem: Syng for Herren, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet.
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå at jeg, selv jeg, er han, og det er ingen gud med meg: Jeg dreper, og jeg gjør levende; jeg sårer, og jeg helbreder: og det er ingen som kan fri ut av min hånd.
  • Dom 5:1-9 : 1 Da sang Debora og Barak, sønn av Abinoam, denne dagen og sa: 2 Lovpris Herren for at han tok hevn over Israel, da folket villig ofret seg selv. 3 Hør, dere konger; lytt, dere fyrster! Jeg, ja jeg, vil synge for Herren; jeg vil lovsynge Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du marsjerte ut fra Edoms mark, skalv jorden, himmelen dryppet og skyene ga regn. 5 Fjellene smeltet for Herrens ansikt, til og med Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt. 6 I Shamgars, sønn av Anats, dager, i Jaels dager, var veiene folketomme, og reisende tok omveier. 7 Innbyggerne i landsbyene opphørte; de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel. 8 De valgte nye guder; da var det krig i portene: var det noen skjold eller spyd å se blant førti tusen i Israel? 9 Mitt hjerte er med Israels ledere, som villig ofret seg blant folket. Lovpris Herren. 10 Tal, dere som rir på hvite esler, dere som sitter i dommersete, og vandrer langs veien. 11 De som unnslapp bueskytternes larm ved vanningsstedene, der skal de gjenta Herrens rettferdige gjerninger, ja, Herrens rettferdige gjerninger mot Israels innbyggere: da skal Herrens folk gå ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora: våkn opp, våkn opp, syng en sang: reis deg, Barak, og før fangene dine bort, du Abinoams sønn. 13 Da fikk de som ble igjen, herredømme over de edle blant folket: Herren ga meg makt over de mektige. 14 Fra Efraim var det noen som kom ned mot Amalek; etter deg, Benjamin, blant ditt folk; fra Makir kom ledere, og fra Sebulon de som håndterer skriverens penn. 15 Og fyrstene av Issakar var med Debora; ja, Issakar, også Barak: han ble sendt til fots ned i dalen. Reubens stammer var fulle av store overveielser. 16 Hvorfor ble du værende ved saueinnhegningene, for å høre småfes bræing? Reubens stammer hadde store overveielser. 17 Gilead ble på den andre siden av Jordan: og hvorfor ble Dan ved skipene? Asjer ble ved kysten og ble værende ved sine havner. 18 Sebulon og Naftali var et folk som risikerte sitt liv til døden på høydene i felten. 19 Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger i Taanak ved breddene av Megiddo; de tok ingen rikdom i bytte. 20 De kjempet fra himmelen; stjernene i sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kison-elven skylte dem bort, den gamle elven, Kison-elven. Min sjel, du har trampet styrken ned. 22 Da ble hestehovenes slag hørt av storselet, storselet til deres mektige. 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel, forbann innbyggerne hardt; for de kom ikke til hjelp for Herren, til hjelp for Herren mot de mektige. 24 Velsignet blant kvinner skal Jael, Hebers kenitten, være, velsignet skal hun være fremfor teltets kvinner. 25 Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun bar smør i en stor bolle. 26 Hun rakte ut hånden etter naglen, og sin høyre hånd etter håndverkerens hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun knuste hans hode, da hun gjennomboret og slo gjennom hans tinninger. 27 Ved hennes føtter bøyde han seg, falt, og ble liggende: ved hennes føtter bøyde han seg, falt: der han bøyde seg, falt han død. 28 Siseras mor kikket ut av vinduet, og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er vognen hans så lenge borte, hvorfor drøyer hjulene på vognene hans? 29 Hennes kloke damer svarte henne, ja, hun svarte seg selv, 30 Har de ikke vunnet fram? Har de ikke delt byttet; til hver mann en pike eller to; til Sisera bytte av mange farger, bytte av mange farger av broderi, av mange farger av broderi på begge sider, passende for nakken på dem som tar byttet? 31 La alle dine fiender omkomme, Herre: men la dem som elsker deg være som solen når den går frem i sin styrke. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Og Hanna ba og sa: Mitt hjerte gleder seg i Herren, mitt horn er løftet opp i Herren; min munn er vidåpen mot mine fiender, fordi jeg gleder meg i din frelse. 2 Det er ingen hellig som Herren; det finnes ingen ved siden av deg; det finnes heller ingen klippe som vår Gud. 3 Snakk ikke lenger så stolte ord; la ikke arroganse komme ut av din munn, for Herren er en Gud som vet alt, og av ham blir handlinger vurdert. 4 De mektiges buer er brutt, og de som snublet er beltet med styrke. 5 De som var mette har leid seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å sulte; slik har den barnløse fått syv, og hun som hadde mange barn er blitt svak. 6 Herren dreper og gjør levende; han fører ned til graven og opp igjen. 7 Herren gjør fattig og rik; han ydmyker og løfter opp. 8 Han reiser opp den fattige av støvet, og løfter den fattige fra asken, for å sette dem blant fyrster og gi dem herlighetens trone i arv. For jordens søyler er Herrens, og han har grunnlagt verden på dem. 9 Han vil holde sine helliges føtter trygge, men de onde skal gå tause i mørket; for ved styrke skal ingen mennesker seire. 10 Herrens fiender skal knuses; fra himmelen skal han tordne mot dem; Herren skal dømme jordens ender, og han skal gi styrke til sin konge og løfte opp sitt salvede horn.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Samtidig befalte kong Hiskia og lederne levittene å synge lovsanger til Herren med ordene av David og seeren Asaf. De sang lovsanger fulle av glede, og de bøyde hodene og tilba.
  • Job 5:18 : 18 For han sårer, men binder opp; han slår, men hans hender helbreder.
  • Sal 18:1 : 1 Til dirigenten. En salme av David, Herrens tjener, som talte til Herren ordene i denne sangen den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd: Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke.
  • Sal 30:11-12 : 11 Du har vendt min sorg til dans for meg: du har tatt av meg mine sørgeklær og omgjort dem til glede. 12 Slik at min ære kan synge lovprisning til deg og ikke være stille. HERRE min Gud, jeg vil takke deg i evighet.
  • Sal 107:17-22 : 17 Dårer, på grunn av deres overtredelser og synder, plages de. 18 Deres sjel avskyr all slags mat, og de nærmer seg dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem, og reddet dem fra undergang. 21 Å, at mennesker ville prise Herren for hans godhet, og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! 22 La dem ofre takksigelsesofre og fortelle om hans gjerninger med jubel.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren, fordi han har hørt min røst og mine bønner. 2 Fordi han har vendt øret sitt mot meg, vil jeg derfor påkalle ham så lenge jeg lever. 3 Dødens sorger omsluttet meg, og helvetets smerter grep meg: jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn; Å, Herre, jeg ber deg, frels min sjel.
  • Sal 118:18-19 : 18 Herren har tuktet meg hardt, men han har ikke overgitt meg til døden. 19 Åpne rettferdighetens porter for meg, jeg vil gå inn og prise Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 På den dagen skal du si: Herre, jeg vil prise deg. Selv om du var sint på meg, har vreden din vendt seg bort, og du har trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke frykte, for Herren, Jehova, er min styrke og min sang. Han er også blitt min frelse. 3 Med glede skal dere hente vann fra frelsens kilder. 4 På den dagen skal dere si: Pris Herren, påkall hans navn, fortell om hans gjerninger blant folkene, la det være kjent at hans navn er opphøyet. 5 Syng for Herren, for han har gjort store ting; dette er kjent over hele jorden. 6 Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant dere.
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren! For han har revet i stykker, men han vil lege oss; han har slått oss, men han vil forbinde våre sår. 2 Etter to dager vil han gi oss nytt liv; på den tredje dagen vil han reise oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.
  • Jona 2:1-9 : 1 Da ba jeg til Herren min Gud fra fiskens buk. 2 Og jeg sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min røst. 3 For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg. 4 Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel vil jeg igjen se mot ditt hellige tempel. 5 Vannet omkranset meg til min sjel; dypet omsluttet meg, tang var viklet rundt mitt hode. 6 Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine sluser var over meg for alltid. Men du brakte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud. 7 Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg Herren; og min bønn nådde deg, til ditt hellige tempel. 8 De som holder fast ved tomme avguder, forlater sin egen nåde. 9 Men jeg vil ofre til deg med takkens røst; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen er fra Herren.