Verse 24

Men de hørte ikke, ei heller vendte de øret til, men fulgte sine egne onde hjerters råd, og gikk baklengs, ikke forover.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Men de hørte ikke og vendte ikke sine ører til meg; de fulgte sitt eget onde hjerte og gikk bakover, ikke fremover.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Men de hørte ikke, heller ikke lente de sitt øre, men vandret i sine egne onde hjerters planer, og gikk bakover og ikke fremover.

• Norsk King James

  Men de hørte ikke, og lyttet ikke, men fulgte i sine onde hjerters råd og i sine dårlige tanker, og de gikk bakover, ikke fremover.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men fulgte sine egne råd i deres onde hjertes hårdhet og gikk bak ryggen på meg.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til meg, men gikk etter sine egne råd i sine onde hjerters stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Men de hørte ikke, og de bøyde ikke sitt øre, men vandret i de råd og innbilte tanker fra sitt onde hjerte, og gikk bakover og ikke fremover.

• o3-mini KJV Norsk

  Likevel hørte de ikke, nektet å lytte; de fulgte rådene og forestillingene i sitt onde hjerte, og gikk tilbakes i stedet for frem.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Men de hørte ikke, og de bøyde ikke sitt øre, men vandret i de råd og innbilte tanker fra sitt onde hjerte, og gikk bakover og ikke fremover.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes egen stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  But they did not listen or incline their ear; instead, they walked in their own counsels and in the stubbornness of their evil hearts. They went backward, not forward.

• biblecontext

  { "verseID": "Jeremiah.7.24", "source": "וְלֹ֤א שָֽׁמְעוּ֙ וְלֹֽא־הִטּ֣וּ אֶת־אָזְנָ֔ם וַיֵּֽלְכוּ֙ בְּמֹ֣עֵצ֔וֹת בִּשְׁרִר֖וּת לִבָּ֣ם הָרָ֑ע וַיִּהְי֥וּ לְאָח֖וֹר וְלֹ֥א לְפָנִֽים׃", "text": "And-not *šāməʿû* and-not-*hiṭṭû ʾet-ʾoznām wayyēlkû bəmōʿēṣôt bišrirût libbām hārāʿ wayyihyû ləʾāḥôr* and-not *ləpānîm*.", "grammar": { "*šāməʿû*": "qal perfect 3rd person masculine plural - they listened/heard", "*hiṭṭû*": "hiphil perfect 3rd person masculine plural - they inclined/turned", "*ʾet-ʾoznām*": "direct object marker + feminine singular noun with 3rd person masculine plural suffix - their ear", "*wayyēlkû*": "qal imperfect 3rd person masculine plural with vav consecutive - and they walked", "*bəmōʿēṣôt*": "preposition + feminine plural noun - in counsels/advice", "*bišrirût*": "preposition + feminine singular noun construct - in stubbornness of", "*libbām*": "masculine singular noun with 3rd person masculine plural suffix - their heart", "*hārāʿ*": "definite article + masculine singular adjective - the evil", "*wayyihyû*": "qal imperfect 3rd person masculine plural with vav consecutive - and they became", "*ləʾāḥôr*": "preposition + masculine singular noun - backward/behind", "*ləpānîm*": "preposition + masculine plural noun - forward/ahead" }, "variants": { "*šāməʿû*": "they listened/they heard/they obeyed", "*hiṭṭû*": "they inclined/they turned/they bent", "*mōʿēṣôt*": "counsels/advice/plans", "*šrirût*": "stubbornness/hardness/obstinacy", "*lēb*": "heart/mind/inner person", "*ʾāḥôr*": "backward/behind/backside", "*pānîm*": "forward/ahead/face" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre, men gikk i følge sine egne onde råd og sitt hare hjerte. De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.

• Original Norsk Bibel 1866

  Men de hørte ikke, bøiede ei heller deres Øre, men vandrede (i deres egne) Raad, i deres onde Hjertes Stivhed, og de holdt sig bag (mig) og ikke for (mit) Ansigt.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  But they did not listen, nor incline their ear, but walked in their own counsels and in the imagination of their evil heart, and went backward, and not forward.

• King James Version 1611 (Original)

  But they hearkened not, nor inclined their ear, but walked in the counsels and in the imagination of their evil heart, and went backward, and not forward.

• Norsk oversettelse av Webster

  Men de lyttet ikke eller vendte øret sitt mot meg, men fulgte sine egne råd og i sitt onde hjertes stahet, og gikk bakover, ikke fremover.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Men de lyttet ikke og vendte ikke øret til meg, men fulgte sine egne onde hjerters planer og vendte ryggen til meg.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Men de ville ikke høre, heller ikke bøyde de sitt øre, men fulgte sine egne råd og sin onde hjertes trass, og gikk bakover, og ikke fremover.

• Norsk oversettelse av BBE

  Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte deres onde hjerters tanker og stolthet, og gikk bakover i stedet for fremover.

• Coverdale Bible (1535)

  But they were not obedient, they inclyned not their eares there vnto, but went after their owne ymagynacions and after the mocions of their owne wicked herte, and so turned them selues awaye, and conuerted not vnto me.

• Geneva Bible (1560)

  But they would not obey, nor incline their eare, but went after the counsels and the stubbernesse of their wicked heart, and went backewarde and not forwarde.

• Bishops' Bible (1568)

  But they were not obedient, they inclined not their eares there vnto: but went after their owne imaginations, and after the motions of their owne wicked heart, and so turned them selues away, and conuerted not vnto me.

• Authorized King James Version (1611)

  But they hearkened not, nor inclined their ear, but walked in the counsels [and] in the imagination of their evil heart, and went backward, and not forward.

• Webster's Bible (1833)

  But they didn't listen nor turn their ear, but walked in [their own] counsels [and] in the stubbornness of their evil heart, and went backward, and not forward.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And they have not hearkened, nor inclined their ear, And they walk in the counsels, In the stubbornness, of their evil heart, And are for backward, and not for forward.

• American Standard Version (1901)

  But they hearkened not, nor inclined their ear, but walked in [their own] counsels [and] in the stubbornness of their evil heart, and went backward, and not forward.

• Bible in Basic English (1941)

  But they took no note and did not give ear, but were guided by the thoughts and the pride of their evil hearts, going back and not forward.

• World English Bible (2000)

  But they didn't listen nor turn their ear, but walked in [their own] counsels [and] in the stubbornness of their evil heart, and went backward, and not forward.

• NET Bible® (New English Translation)

  But they did not listen to me or pay any attention to me. They followed the stubborn inclinations of their own wicked hearts. They acted worse and worse instead of better.

Referenced Verses

• 5 Mos 29:19 : 19 Hvis noen hører ordene i denne forbannelsen, og velsigner seg selv i sitt hjerte, og sier: 'Jeg skal ha fred, selv om jeg lever etter mitt hjertes innfall, for å legge fyll til tørst.'
• Sal 81:11-12 : 11 Men mitt folk ville ikke høre på min stemme; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre. 12 Så lot jeg dem følge sine egne hjertes lyster; og de vandret i sine egne råd.
• Jer 7:26 : 26 Likevel hørte de ikke på meg, ei heller bøyde de øret, men stivnet nakken: de gjorde verre enn deres fedre.
• Jer 8:5 : 5 Hvorfor har da dette folket i Jerusalem glidd tilbake med en evig tilbakeståelse? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
• Esek 20:13 : 13 Men Israels hus var gjenstridige mot meg i ørkenen: de fulgte ikke mine lover, og de foraktet mine bud, som et menneske skal leve ved om han holder dem; og mine sabbater vanhelliget de stort: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
• Esek 20:21 : 21 Likevel var barna gjenstridige mot meg: de fulgte ikke mine lover, de holdt ikke mine bud for å gjøre dem, som et menneske skal leve ved om han holder dem; de vanhelliget mine sabbater: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.
• Hos 4:16 : 16 For Israel er på gled som en gjenstridig kvige. Nå vil Herren drive dem som et lam i et åpent område.
• Jer 11:7-8 : 7 For jeg har alvorlig advart deres fedre den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, helt til denne dag, tidlig og med stor alvor, og sagt: Lytt til min røst. 8 Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men fulgte hver sin onde hjertes innbilninger. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde dem ikke.
• Jer 15:6 : 6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å omvende meg.
• Jer 23:17 : 17 De sier fortsatt til dem som forakter meg: Herren har sagt, dere skal ha fred; og de sier til enhver som vandrer etter sitt eget hjertes innfall: Ingen ulykke skal komme over dere.
• Jer 32:33 : 33 Og de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet, selv om jeg har lært dem ved å stå opp tidlig og undervise dem, men de har ikke lyttet for å ta imot lære.
• Esek 20:8 : 8 Men de var gjenstridige mot meg, og ville ikke høre på meg: ingen av dem kastet bort den avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
• Jer 2:27 : 27 De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.
• Jer 3:17 : 17 På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone; og alle folkeslagene skal samles til det, til Herrens navn, til Jerusalem; og de skal ikke lenger følge sitt onde hjertes forestillinger.
• 2 Mos 32:7-8 : 7 Da sa Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egyptens land, har ødelagt seg selv.' 8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land.'
• Neh 9:29 : 29 Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
• Neh 9:16-20 : 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud. 17 De nektet å lyde, og glemte dine underverker som du hadde gjort blant dem; de gjorde sine nakker stive, og i sitt opprør utnevnte de en leder for å vende tilbake til sitt slaveri. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke. 18 Ja, da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store ugjerninger, 19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store miskunn. Skyssøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, ei heller ildsøylen om natten for å gi dem lys og vise dem veien de skulle gå. 20 Du ga også din gode ånd for å undervise dem, og holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn, og ga dem vann for deres tørst.
• Sal 106:7-9 : 7 Våre forfedre skjønte ikke dine under i Egypt, de husket ikke din overveldende nåde, men gjorde opprør ved havet, Det Røde Hav. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å vise sin mektige kraft. 9 Han truet Det Røde Hav, og det tørket opp; så han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Og han reddet dem fra hånden til den som hatet dem, og befridde dem fra fiendens makt. 11 Vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble tilbake. 12 Da trodde de på hans ord og sang hans lovsang. 13 Men snart glemte de hans verk; de ventet ikke på hans råd. 14 I stedet begjærte de sterkt i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken. 15 Han ga dem det de ba om, men sendte også magerhet i deres sjel. 16 De misunte også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan og dekket Abirams gjeng. 18 En ild flammet opp i flokken deres; flammen brente de onde. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde. 20 Så byttet de sin herlighet mot likheten av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 underfulle verk i Ham-landet, og fryktelige ting ved Det Røde Hav. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått fram i gapet for å vende hans vrede bort, så han ikke ødela dem. 24 Ja, de foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord, 25 men murret i teltene sine og ville ikke lytte til Herrens røst. 26 Da løftet han hånden mot dem for å kaste dem ned i ørkenen; 27 for å spre deres etterkommere blant nasjonene og spre dem i landene. 28 De knyttet seg også til Ba'al-Peor og åt ofrene til de døde. 29 Så provoserte de ham med sine handlinger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas fram og grep inn med dom, og plagen stilnet. 31 Og det ble tilregnet ham som rettferdighet, fra slekt til slekt, for alltid. 32 De gjorde Gud sint ved Meribas vann, og det gikk ille med Moses på grunn av dem; 33 fordi de gjorde hans ånd opprørt, så han talte uforsiktig med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene, slik Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De dyrket deres avguder, som ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sine sønner og døtre til onde ånder, 38 og utgydde uskyldig blod - blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder. Og landet ble forurenset med blod. 39 Så ble de urene ved sine gjerninger og horete ved sine oppfinnelser. 40 Da flammet Herrens vrede opp mot sitt folk, han forkastet sin arv. 41 Han ga dem i hendene på hedningene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem, men de gjorde ham harm med sine planer, og ble ydmyket for sin skyld. 44 Likevel viste han omsorg for deres trengsel, da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store nåde. 46 Han lot dem bli møtt med medfølelse av alle som bortførte dem. 47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan takke ditt hellige navn og glede oss i din lovprisning. 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. La alt folket si: Amen. Lov Herren!
• Esek 20:16 : 16 fordi de foraktet mine bud og ikke fulgte mine lover, men vanhelliget mine sabbater: for deres hjerter fulgte etter deres avguder.