Verse 6

Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og rettskaffenheten i dine veier?

Other Translations

Referenced Verses

  • Ordsp 3:26 : 26 For Herren skal være din trygghet, og han skal vokte din fot fra å bli fanget.
  • Job 1:1 : 1 Det var en mann i landet Us, som het Job; og denne mannen var from og oppriktig, han fryktet Gud og holdt seg borte fra det onde.
  • Job 1:8-9 : 8 Herren sa til Satan: Har du lagt merke til min tjener Job? Det er ingen som ham på jorden, en from og oppriktig mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det onde. 9 Da svarte Satan Herren og sa: Frykter Job Gud uten grunn? 10 Har du ikke beskyttet ham og hans hus og alt han eier på alle kanter? Du har velsignet all hans gjerning, og hans eiendom er økt i landet.
  • Job 13:15 : 15 Selv om han skulle ta livet av meg, vil jeg fortsatt stole på ham; likevel vil jeg forsvare mine veier for ham.
  • Job 16:17 : 17 Ikke for noen urettferdighet i mine hender: også min bønn er ren.
  • Job 17:15 : 15 Og hvor er nå mitt håp? Når det gjelder mitt håp, hvem kan se det?
  • Job 23:11-12 : 11 Min fot har holdt seg nær hans spor, jeg har fulgt hans vei og ikke vendt om. 12 Jeg har ikke vendt meg bort fra budet fra hans lepper; jeg har verdsatt ordene fra hans munn mer enn min nødvendige mat.
  • Job 27:5-6 : 5 Gud forby at jeg skulle rettferdiggjøre dere: inntil jeg dør, vil jeg ikke oppgi min integritet. 6 Min rettferdighet holder jeg fast ved, og vil ikke gi slipp på den; mitt hjerte skal ikke klandre meg så lenge jeg lever.
  • Job 29:12-17 : 12 Fordi jeg befridde den fattige som ropte, og den farløse, og ham som ikke hadde noen til å hjelpe seg. 13 Velsignelsen fra ham som var nær ved å omkomme, kom over meg, og jeg fikk enkens hjerte til å synge av glede. 14 Jeg kledde meg i rettferdighet, og den kledde meg; min dom var som en kappe og en krone. 15 Jeg var øyne for den blinde, og føtter var jeg for den lamme. 16 Jeg var en far for de fattige, og saken jeg ikke kjente til, gransket jeg. 17 Og jeg brakk de ondes kjever, og trakk byttet ut av deres tenner.
  • Job 31:1-9 : 1 Jeg inngikk en pakt med mine øyne; hvorfor skulle jeg da se på en ung kvinne? 2 Hva slags del får man fra Gud ovenfra? Og hva slags arv fra Den Allmektige i det høye? 3 Er ikke ødeleggelse for de onde og en merkverdig straff for dem som gjør urett? 4 Ser han ikke mine veier og teller alle mine skritt? 5 Om jeg har vandret med tomhet, eller om min fot har skyndet seg til svik; 6 La meg da bli veid på en nøyaktig vekt, så Gud kan vite min integritet. 7 Om mitt skritt har vendt seg bort fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øyne, og om noe skittent har klistret seg til mine hender; 8 La meg da så, og la en annen spise; ja, la mine etterkommere bli rykket opp. 9 Om mitt hjerte har blitt bedratt av en kvinne, eller om jeg har ligget i bakhold ved min nabos dør; 10 La da min kone male for en annen, og la andre ligge med henne. 11 For dette er en alvorlig forbrytelse, ja, det er en ondskap som skal straffes av dommerne. 12 For det er en ild som fortærer til ødeleggelse og vil rykke opp all min vekst. 13 Om jeg har foraktet min tjeners eller tjenestepikes sak når de har klaget over meg; 14 Hva skal jeg da gjøre når Gud står opp? Og når han besøker, hva skal jeg svare ham? 15 Opprettet ikke han som skapte meg i mors liv, også ham? Og skapte ikke én oss begge i mors liv? 16 Om jeg har holdt de fattige tilbake fra deres ønske, eller fått enkenes øyne til å slokne; 17 Eller spist min mat alene, og de farløse ikke har fått av den; 18 (For fra min ungdom var han oppdratt med meg som med en far, og jeg har veiledet henne fra min mors livmor;) 19 Om jeg har sett noen gå til grunne fordi de manglet klær, eller noen fattige uten dekkelse; 20 Om han ikke har velsignet meg for at han varmet seg med ullen fra mine sauer; 21 Om jeg har løftet min hånd mot den farløse, når jeg så min hjelp ved porten: 22 La da min arm falle fra skulderbladet, og la min arm bli knust fra benet. 23 For ødeleggelse fra Gud har vært en terror for meg, og på grunn av hans opphøyelse kunne jeg ikke holde ut. 24 Om jeg har gjort gull til min tillit, eller sagt til det fine gullet, Du er min trygghet; 25 Om jeg gleder meg fordi min rikdom var stor, og fordi min hånd hadde skaffet meg mye; 26 Om jeg har sett solen når den skinte, eller månen som vandret i sin prakt; 27 Og mitt hjerte hemmelig ble forført, eller min munn har kysset min hånd: 28 Dette ville også være en ondskap straffet av dommeren, for da ville jeg nekte Gud over. 29 Om jeg gledet meg over ødeleggelsen av han som hatet meg, eller løftet meg opp da ulykke rammet ham: 30 Jeg tillot ikke min munn å synde ved å ønske en forbannelse over hans sjel. 31 Om mennene i mitt telt ikke har sagt, Å, om vi bare kunne bli mettet med hans kjøtt! 32 Den fremmede fikk ikke bo på gaten; men jeg åpnet mine dører for den reisende. 33 Om jeg dekket mine overtredelser som Adam, ved å skjule min urett i mitt bryst; 34 Fryktet jeg for en stor mengde, eller skremte forakten fra familier meg, så jeg tiet stille og ikke gikk ut gjennom døren? 35 Å, at noen ville høre meg! Se, mitt ønske er at Den Allmektige ville svare meg, og at min motstander hadde skrevet en bok. 36 Sannelig, jeg ville bære den på skulderen min og binde den som en krone til meg. 37 Jeg ville fortelle ham tallet på mine skritt; som en prins ville jeg gå nær ham. 38 Om mitt land ropte mot meg, og furene også klaget; 39 Om jeg spiste av fruktene uten å betale, eller fikk eierne til å miste livet; 40 La tistler vokse i stedet for hvete, og ugress i stedet for bygg. Ordene til Jobs er avsluttet.
  • Ordsp 14:26 : 26 I Herrens frykt er det sterk tillit, og hans barn skal ha et sted å søke tilflukt.
  • 1 Pet 1:13 : 13 Derfor, spenn beltet om tankene deres, vær edru, og sett deres håp fullt og helt til den nåde som blir brakt til dere når Jesus Kristus åpenbares.
  • 1 Pet 1:17 : 17 Og hvis dere påkaller Faderen, som uten å gjøre forskjell dømmer etter enhvers gjerning, må dere vandre i frykt gjennom tiden som utlendinger her.
  • 2 Kong 20:3 : 3 Jeg bønnfaller deg, Herre, husk nå hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et hederlig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.