Verse 54

Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, der det står at det må skje slik?

Other Translations

Referenced Verses

  • Matt 26:24 : 24 Menneskesønnen går som det er skrevet om ham, men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for ham om han aldri var blitt født.
  • Luk 24:25-26 : 25 Da sa han til dem: Å, dere dårer og tregt til å tro alt det profetene har talt! 26 Burde ikke Kristus lide dette og deretter gå inn i sin herlighet?
  • Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde, og mot mannen som er min følgesvenn, sier Herren over hærskarene. Slå hyrden, og sauene skal bli spredt, og jeg vil rette hånden min mot de små.
  • Apg 1:16 : 16 Brødre, denne Skriften måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd gjennom Davids munn talte om Judas, som ble veiviser for dem som arresterte Jesus.
  • Luk 24:44-46 : 44 Så sa han til dem: Dette er de ordene jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt må oppfylles som er skrevet om meg i Moseloven, i profetene og i salmene. 45 Da åpnet han deres sinn så de kunne forstå skriftene. 46 Han sa til dem: Det er skrevet at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde på den tredje dagen,
  • Joh 10:35 : 35 Hvis den har kalt dem guder som Guds ord kom til, og Skriften kan ikke settes ut av kraft,
  • Sal 22:1-9 : 1 Til dirigenten, etter melodien 'Morgenens Hind', en salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra mine klagerop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg er ikke stille. 3 Men du er hellig, du som troner over Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg; de stolte på deg, og du fridde dem ut. 5 De ropte til deg og ble forløst; de stolte på deg, og ble ikke til skamme. 6 Men jeg er en orm, og ikke et menneske; en spott blant folk, og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, håner meg; de vrenger leppene, de rister på hodet og sier, 8 ’Han stolte på Herren, la ham redde ham! La han befri ham, siden han har behag i ham.’ 9 Men du er den som tok meg ut av morslivet; du lot meg kjenne tillit ved min mors bryster. 10 På deg ble jeg kastet fra fødselen av; fra min mors mage er du min Gud. 11 Vær ikke langt fra meg, for trengsel er nær, og det er ingen som hjelper. 12 Mange okser omringer meg; sterke okser fra Basan har omringet meg. 13 De gapet mot meg med munnen, som en rovlysten og brølende løve. 14 Jeg blir utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg. 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og min tunge klamrer seg til mine gommer; du legger meg ned i dødens støv. 16 For hunder har omringet meg; en forsamling av onde har innesluttet meg; de har gjennomboret mine hender og mine føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de stirrer og ser på meg. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel. 19 Men vær ikke langt unna, Herre: å min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Frels min sjel fra sverdet; min eneste fra hundens makt. 21 Frels meg fra løvens gap; for du har hørt meg fra enhjørningens horn. 22 Jeg vil forkynne ditt navn til mine brødre; midt i forsamlingen vil jeg prise deg. 23 Dere som frykter Herren, pris ham. Alle Jakobs ætlinger, ære ham, og frykt ham, alle Israels ætlinger. 24 For han har ikke foraktet eller avskydd den lidendes pine, heller ikke skjult sitt ansikt for ham; men når han ropte til ham, hørte han. 25 Fra deg kommer min lovprisning i den store forsamlingen; jeg vil oppfylle mine løfter blant dem som frykter ham. 26 De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal prise ham; deres hjerte skal leve evig. 27 Alle jordens ender skal huske og vende seg til Herren: alle folkeslagenes familier skal tilbe for deg. 28 For riket tilhører Herren, og han hersker over nasjonene. 29 Alle de mektige på jorden skal spise og tilbe; alle som stiger ned i støvet, skal bøye seg for ham, og ingen kan holde sin egen sjel i live. 30 En ætt skal tjene ham; det skal regnes for Herren som en generasjon. 31 De skal komme og forkynne hans rettferdighet til et folk som skal fødes, at han har gjort dette.
  • Sal 69:1-9 : 1 Til sangmesteren, etter tonearten "Liljer", en salme av David. Frels meg, Gud, for vannet når helt opp til halsen. 2 Jeg synker ned i dyp leire, der jeg ikke kan stå fast. Jeg har kommet inn i dype vann, og strømmene skyller over meg. 3 Jeg er trett av å rope, halsen min er tørr. Øynene mine svekkes mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på mitt hode. De som ønsker å ødelegge meg, mine fiender uten grunn, er sterke. Da måtte jeg gi tilbake det jeg ikke hadde stjålet. 5 Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg. 6 La ikke dem som venter på deg, Herre Gud, hærskarenes Gud, bli til skamme på grunn av meg. La ikke dem som søker deg, bli til spott på grunn av meg, Israels Gud. 7 For din skyld har jeg båret skam, ydmykelsen dekker mitt ansikt. 8 Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn. 9 For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hånene fra dem som håner deg, har falt på meg. 10 Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til spott for meg. 11 Jeg tok sekkeklede som mitt plagg, og jeg ble et ordtak blant dem. 12 De som sitter ved byporten, snakker mot meg, og jeg ble sangen til dem som drikker. 13 Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid. Gud, i din store nåde, hør meg, i din trofaste frelse. 14 Redd meg fra leiren, så jeg ikke synker. La meg bli befridd fra dem som hater meg, og fra de dype vannene. 15 La ikke vannstrømmen oversvømme meg, la ikke dypet svelge meg, og la ikke graven lukke seg over meg. 16 Hør meg, Herre, for din kjærlighet er god. Vend deg til meg etter din store barmhjertighet. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød. Hør meg fort. 18 Kom nær til min sjel og fri den ut. Forløs meg på grunn av mine fiender. 19 Du kjenner min hån, min skam og min vanære. Alle mine motstandere er foran deg. 20 Hån har brutt mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen som ville vise medfølelse, men det var ingen, og etter trøsteren, men jeg fant ingen. 21 De ga meg gift til mat, og i min tørst ga de meg eddik å drikke. 22 La deres bord bli en snare for dem, og deres velferd bli en felle. 23 La øynene deres bli mørke, så de ikke ser, og la hoftene deres stadig skjelve. 24 Utøs din vrede over dem, og la din harmes ild gripe dem. 25 La deres bosted bli øde, la ingen bebo deres telt. 26 For de forfølger den du har slått, og de snakker om smerten til dem du har såret. 27 Legg skyld til deres skyld, og la dem ikke komme inn i din rettferdighet. 28 La dem bli utslettet fra livets bok, og ikke skrevet med de rettferdige. 29 Men jeg er fattig og sørgmodig. La din frelse, Gud, løfte meg opp. 30 Jeg vil prise Guds navn med sang og opphøye ham med takksigelse. 31 Dette vil glede Herren mer enn en okse, enn en ung okse med horn og hover. 32 De ydmyke skal se det og glede seg. Deres hjerte skal leve, dere som søker Gud. 33 For Herren hører til de fattige, og forakter ikke sine fanger. 34 La himmelen og jorden prise ham, havet og alt som rører seg i det. 35 For Gud vil frelse Sion og bygge Judas byer, så de kan bo der og eie det. 36 Hans tjeneres etterkommere skal arve det, og de som elsker hans navn, skal bo der.
  • Jes 53:1-9 : 1 Hvem har trodd på det vi har hørt? Og for hvem er Herrens arm åpenbart? 2 For han vokste opp foran ham som en sped plante og som en rot i tørr jord. Han hadde verken prakt eller skjønnhet, så vi kunne ønske ham. 3 Han ble foraktet og avvist av mennesker; en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi regnet ham for ingenting. 4 Sannelig, han tok på seg våre plager og bar våre sorger; likevel betraktet vi ham som rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre misgjerninger. Straffen for vår fred lå på ham, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Alle vi, som får, har gått oss vill. Vi har vendt oss hver til vår egen vei, og Herren har lagt på ham all vår skyld. 7 Han ble undertrykt og plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stille for den som klipper den, åpnet han ikke sin munn. 8 Han ble tatt fra fengsel og dom, og hvem kan fortelle hans slekt? For han ble revet bort fra de levendes land, straffet for mitt folks lovbrudd. 9 Hans grav ble gjort hos de ugudelige, og hos den rike i hans død, fordi han hadde gjort ingen vold, og det fantes ikke svik i hans munn. 10 Likevel behaget det Herren å knuse ham; han lot ham lide. Når du gjør hans sjel til et offer for synd, skal han se sine etterkommere, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes i hans hånd. 11 Han skal se frukten av sin sjels møye og bli tilfredsstilt. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre de mange, for han skal bære deres misgjerninger. 12 Derfor vil jeg gi ham en del med de store, og han skal dele byttet med de sterke, fordi han utøste sin sjel til døden og ble regnet blant lovbryterne. Han bar manges synd og gikk i forbønn for lovbryterne.
  • Dan 9:24-26 : 24 Sytti uker er fastsatt over ditt folk og over din hellige by, for å fullføre overtredelsen, å få slutt på syndene, å gjøre soning for misgjerningen, å bringe evig rettferdighet, å forsegle synet og profetien, og å salve det aller helligste. 25 Forstå derfor og anerkjenn at fra befalingen går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem til Messias, Fyrsten, skal det være sju uker, og sekstito uker: gatene skal bygges igjen og muren, selv i urolige tider. 26 Og etter sekstito uker skal Messias bli avskåret, men ikke for seg selv: folket til fyrsten som kommer, skal ødelegge byen og helligdommen, og slutten på den skal være med en flom, og til slutten av krigen er ødeleggelsene fastsatt.