Verse 8

Fra Efraims stamme, Hosea, sønn av Nun.

Other Translations

Referenced Verses

  • 4 Mos 11:28 : 28 Josva, sønn av Nun, Moses' tjener, en av de unge mennene, svarte og sa: Min herre Moses, forby dem.
  • 2 Mos 24:13 : 13 Så sto Moses opp med sin tjener Josva, og Moses gikk opp på Guds fjell.
  • 2 Mos 32:17 : 17 Da Josva hørte folkets rop mens de ropte, sa han til Moses: 'Det er lyden av krig i leiren.'
  • 2 Mos 17:9-9 : 9 Moses sa til Josva: Velg ut noen menn for oss, og gå ut og kjemp mot Amalek. I morgen vil jeg stå på toppen av åsen med Guds stav i hånden. 10 Josva gjorde som Moses sa og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av åsen. 11 Og så lenge Moses holdt hånden oppe, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket. 12 Men Moses' hender ble tunge, så de tok en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side, så hendene hans holdt seg oppe til solen gikk ned. 13 Og Josva svekket Amalek og hans folk med sverdets egg.
  • 4 Mos 13:16 : 16 Dette er navnene på mennene som Moses sendte for å utforske landet. Og Moses ga Hosea, sønn av Nun, navnet Josva.
  • 4 Mos 27:18-22 : 18 Og Herren sa til Moses: Ta Josva, sønn av Nun, en mann som har ånden i seg, og legg din hånd på ham, 19 og still ham framfor Eleasar, presten, og for hele menigheten og gi ham hans oppgave i deres nærvær. 20 Du skal gi ham noe av din ære, slik at alle Israels barn kan adlyde ham. 21 Han skal stå foran Eleasar, presten, som skal rådspørre Herren for ham ved hjelp av Urim; og ved hans ord skal de gå ut, og ved hans ord skal de komme inn, både han og alle Israels barn med ham, hele menigheten. 22 Moses gjorde som Herren hadde befalt ham. Han tok Josva og stilte ham foran Eleasar, presten, og hele menigheten,
  • 5 Mos 31:7-8 : 7 Så kalte Moses på Josva og sa til ham foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal føre dette folket inn i det landet som Herren med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal gi dem det til arv. 8 Herren selv går foran deg, Han vil være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Frykt ikke og bli ikke motløs.
  • 5 Mos 31:14 : 14 Herren sa til Moses: «Dine dager nærmer seg slutten, du vil snart dø. Kall på Josva og still dere frem for meg i møteteltet, så jeg kan gi ham et oppdrag.» Moses og Josva gikk så og stilte seg i møteteltet.
  • 5 Mos 31:23 : 23 Han ga Josva, Nuns sønn, et oppdrag og sa: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.»
  • 5 Mos 32:44 : 44 Og Moses kom og talte alle ordene i denne sangen i folkets ører, han og Hosea, Nuns sønn.
  • 5 Mos 34:9 : 9 Josva, Nuns sønn, var fylt av visdoms ånd, for Moses hadde lagt sine hender på ham. Israels barn lyttet til ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
  • Jos 1:1-9 : 1 Etter Moses, Herrens tjeners død, skjedde det at Herren talte til Josva, Nuns sønn, og Moses' tjener, og sa, 2 Min tjener Moses er død; stå nå opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet som jeg gir dem, til Israels barn. 3 Hvert sted der dere setter foten, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses. 4 Fra ødemarken og dette Libanon til den store elven, elven Eufrat, hele landet til hetittene, og til det store havet mot vest, skal være deres grenser. 5 Ingen mann skal kunne motstå deg alle dine levedager: Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg: Jeg vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg. 6 Vær sterk og modig, for du skal dele dette landet til folket som arv, det landet jeg lovet deres fedre å gi dem. 7 Vær kun sterk og meget modig, så du akter på å gjøre etter hele loven, som min tjener Moses befalte deg: Vik ikke fra den, verken til høyre eller til venstre, så du kan lykkes hvor du enn går. 8 Denne lovens bok skal ikke forlate din munn; men du skal grunne på den dag og natt, så du følger alt som er skrevet i den: For da skal du gjøre din ferd lykkelig, og da skal du ha fremgang. 9 Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig; vær ikke redd eller motløs, for Herren din Gud er med deg hvor du enn går.
  • Jos 1:16 : 16 Og de svarte Josva og sa: Alt hva du befaler oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.
  • Jos 24:1-9 : 1 Josva samlet alle Israels stammer i Sikem og kalte til seg Israels eldste, ledere, dommere og forstandere. De stilte seg fram for Gud. 2 Josva sa til hele folket: 'Så sier Herren, Israels Gud: Deres fedre bodde i gammel tid på den andre siden av elven, blant dem Tarah, far til Abraham og far til Nakor, og de tilba fremmede guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, ledet ham gjennom hele Kanaans land, gav ham mange etterkommere og ga ham Isak. 4 Og til Isak ga jeg Jakob og Esau. Jeg ga Esau landet Se'ir til eiendom, men Jakob og hans sønner dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron, og jeg rammet Egypt, som jeg gjorde blant dem; og deretter førte jeg dere ut. 6 Jeg førte fedrene deres ut av Egypt, og dere kom til sjøen, og egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og ryttere til Rødehavet. 7 Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og han førte sjøen over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt, og dere bodde i ørkenen lenge. 8 Jeg førte dere inn i amorittenes land på den andre siden av Jordan, og de kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd, og dere tok deres land i eie, og jeg utryddet dem for dere. 9 Deretter sto Balak, Sippors sønn, Moabs konge, opp og kjempet mot Israel. Han sendte bud på Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere. 10 Men jeg ville ikke lytte til Bileam; derfor velsignet han dere i stedet, og jeg reddet dere fra hånden hans. 11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Mennene i Jeriko kjempet mot dere, så vel som amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene, men jeg ga dem i deres hånd. 12 Jeg sendte vepser foran dere som drev dem bort for dere, og to amorittiske konger, men ikke ved sverdet deres eller buen deres. 13 Jeg har gitt dere et land som dere ikke har arbeidet for, byer som dere ikke har bygd, og dere bor i dem. Av vingårder og olivenlunder som dere ikke har plantet, spiser dere. 14 Frykt nå Herren og tjen ham oppriktig og trofast. Kast bort de gudene som deres fedre tilba på den andre siden av elven og i Egypt, og tjen Herren. 15 Men hvis det virker ille for dere å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder som deres fedre tjente på den andre siden av elven, eller amorittenes guder i de landet dere bor i. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. 16 Folket svarte: 'Gud forby at vi skulle forlate Herren for å tjene andre guder. 17 For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre ut av Egyptens land, fra slaveriets hus, og som gjorde de store tegnene foran våre øyne, og bevarte oss langs hele veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi dro gjennom. 18 Og Herren drev ut alle folkeslagene foran oss, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud. 19 Josva sa til folket: 'Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud; han er en nidkjær Gud, han vil ikke tilgi overtredelsene deres eller syndene deres. 20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere og gjøre dere ondt og gjøre ende på dere, etter å ha gjort dere godt. 21 Folket sa til Josva: 'Nei, vi vil tjene Herren. 22 Josva sa til folket: 'Dere har valgt Herren, og dere er vitner mot dere selv. Og de sa: 'Vi er vitner.' 23 Nå, derfor, sa han, kast bort de fremmede gudene som er blant dere, og vend hjertet deres til Herren, Israels Gud. 24 Folket sa til Josva: 'Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde. 25 Så gjorde Josva en pakt med folket den dagen, og ga dem en lov og en forskrift i Sikem. 26 Josva skrev disse ordene i Guds lovbok, tok en stor stein og satte den opp der under eiken som var ved Herrens helligdom. 27 Josva sa til alt folket: 'Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss. Derfor skal den være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte Guden deres. 28 Så lot Josva folket dra hver til sin arv. 29 Og etter alt dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel. 30 De begravde ham i hans arvs land, i Timnat-Serah, som er i Efraims fjellområde, nord for Ga'asj-fjellet. 31 Israel tjente Herren alle Josvas dager og alle de eldres dager, som overlevde Josva, og som hadde kjent alle Herrens gjerninger som han hadde gjort for Israel. 32 Benene av Josef, som Israels barn hadde ført opp fra Egypt, gravla de i Sikem på det jordstykke som Jakob hadde kjøpt av Hamors sønner, faren til Sikem, for hundre stykker sølv. Det ble Josefs barns arv. 33 Og Eleasar, Arons sønn, døde; de gravla ham på en høyde som tilhørte hans sønn Pinehas, i Efraims fjellområde.