Verse 15

Du har med din arm forløst ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Pause.

Other Translations

Referenced Verses

  • 5 Mos 9:29 : 29 Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og med din utstrakte arm.
  • 2 Mos 6:6 : 6 Derfor skal du si til Israels barn: Jeg er Herren, og jeg vil føre dere ut fra egypternes byrder, og jeg vil fri dere fra deres trelldom, og jeg vil forløse dere med utrekt arm og med store dommer.
  • 5 Mos 9:26 : 26 Jeg ba derfor til Herren og sa, 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du førte ut av Egypt med en mektig hånd.'
  • 1 Mos 48:3-9 : 3 Og Jakob sa til Josef: Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz i Kanaans land og velsignet meg. 4 Og han sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik, og jeg vil gjøre deg til en stor folkemengde; og jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom. 5 Og nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg dit, mine; som Ruben og Simeon skal de være mine. 6 Og de barn du føder etter dem, skal være dine, og de skal kalles ved navn etter sine brødre i deres arv. 7 Men da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved min side i Kanaans land på veien, da det ennå var et stykke vei til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, som er Betlehem. 8 Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse? 9 Og Josef sa til sin far: Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så vil jeg velsigne dem. 10 Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem. 11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt igjen, og se, Gud har til og med vist meg din ætt. 12 Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden. 13 Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham. 14 Og Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode og korsla armene med vilje; for Manasse var den førstefødte. 15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag, 16 Engelen, som reddet meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn leve videre gjennom dem, og mine fedres navn Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor mengde midt i jorden. 17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var dette misbehagelig for ham, og han tok fatt i sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode. 18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode. 19 Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av nasjoner. 20 Og han velsignet dem den dagen, idet han sa: I deg skal Israel velsigne, idet de sier: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
  • Sal 74:2 : 2 Husk din menighet, som du har kjøpt fra gammel tid; din arv, som du har forløst; dette Sion-fjellet der du har bodd.
  • Sal 136:11-12 : 11 Og førte ut Israel fra blant dem; for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm; for hans miskunn varer evig.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han også i nød, og hans nærværs engel frelste dem. I sin kjærlighet og medynk gjenløste han dem; han bar dem og bar dem alle de gamle dager.