1 Kongebok 18:27
Omkring middag begynte Elia å spotte dem og sa: 'Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er fordypet i tanker eller opptatt eller på reise. Kanskje han sover og må vekkes opp!'
Omkring middag begynte Elia å spotte dem og sa: 'Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er fordypet i tanker eller opptatt eller på reise. Kanskje han sover og må vekkes opp!'
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å snakke, eller han er opptatt med et ærend, eller han er ute på reise. Kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstider hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller har gått avsides, eller er på reise. Kanskje han sover og våkner.
Ved middagstid hånte Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller han har gått avsides, eller han er på reise. Kanskje han sover og må vekkes!
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: 'Rop høyere, for han er en gud. Kanskje han er opptatt eller har noe annet fore, eller kanskje han er på reisefot, eller kanskje han sover og må vekkes.'
Midt på dagen hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er en gud; enten er han opptatt, eller er han på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Og det hendte ved middagstid at Elias hånet dem, og sa: Rop høyere; for han er en gud; enten snakker han, eller han forfølger, eller han er på reise, eller kanskje han sover, og må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem: Rop høyere! Han er en gud, men kanskje er han i tanker, har noe å gjøre eller er på reise. Kanskje sover han, så han må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å tenke på noe, eller kanskje han er på do eller er på reise. Kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han tenker eller er opptatt, eller er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elias dem og sa: Rop høyt, for han er en gud! Enten snakker han, eller han er på jakt, eller han reiser, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han tenker eller er opptatt, eller er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
At noon, Elijah began to mock them, saying, 'Shout louder! Surely he is a god! Perhaps he is deep in thought, or busy, or traveling. Maybe he is sleeping and must be awakened.'
Ved middagstid hånte Elia dem og sa: «Rop høyere! Han er en gud, kanskje han mediterer eller er opptatt eller på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.»
Og det skede om Middagen, da bespottede Elias dem og sagde: Raaber med høi Røst, eftersom han er en Gud, thi (han har) en Samtale, eller har at skaffe, eller er paa Veien, (eller) maaskee han sover, at han kan opvaagne.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, or peradventure he sleepeth, and must be awaked.
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: Rop høyere, for han er jo en gud! Kanskje han tenker på noe, eller han har trukket seg tilbake, eller han er på reise, kanskje han sover og må vekkes.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is on a journey, or perhaps he sleeps, and must be awakened.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he is a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, or peradventure he sleepeth, and must be awaked.
Det skjedde ved middagstid at Elia spottet dem og sa: Rop høyt, for han er en gud; enten han grunner på noe eller han har gått til side, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstid begynte Elia å håne dem og sa: 'Rop høyere! For han er jo en gud; han kan være opptatt, eller på et ærend, eller kanskje han sover og må vekkes.'
Ved middagstid begynte Elia å spotte dem: Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han sitter og tenker, eller han har gått bort, eller han er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.
Ved middagstiden hånte Elia dem og sa: Rop høyere, for han er en gud; han er kanskje fordypet i en tanke, eller ute for et ærend, eller på en reise, eller kanskje sover han og må vekkes.
And it came to pass at noon,{H6672} that Elijah{H452} mocked{H2048} them, and said,{H559} Cry{H7121} aloud;{H1419} for he is a god:{H430} either he is musing,{H7879} or he is gone aside,{H7873} or he is on a journey,{H1870} or peradventure{H194} he sleepeth{H3463} and must be awaked.{H3364}
And it came to pass at noon{H6672}, that Elijah{H452} mocked{H2048}{(H8762)} them, and said{H559}{(H8799)}, Cry{H7121}{(H8798)} aloud{H1419}{H6963}: for he is a god{H430}; either he is talking{H7879}, or he is pursuing{H7873}, or he is in a journey{H1870}, or peradventure{H194} he sleepeth{H3463}, and must be awaked{H3364}{(H8799)}.
Now whan it was noone daye, Elias mocked them, and sayde: Crye loude. For he is a god, peradueture he is musynge, or hath somwhat to do, or is gone some iourneye, or happlye he slepeth, so that he wolde be waked vp.
And at noone Eliiah mocked them, & said, Crye loude: for he is a god: either he talketh or pursueth his enemies, or is in his iourney, or it may be that he sleepeth, and must be awaked.
And at noone Elias mocked them, and sayde: Crye lowde, for he is a God, peraduenture he is talking, or occupied in folowing vpon his enemies, or is in his iourney, or happyly he slepeth, and must be awaked with your crie.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud: for he [is] a god; either he is talking, or he is pursuing, or he is in a journey, [or] peradventure he sleepeth, and must be awaked.
It happened at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud; for he is a god: either he is musing, or he is gone aside, or he is on a journey, or peradventure he sleeps and must be awakened.
And it cometh to pass, at noon, that Elijah playeth on them, and saith, `Call with a loud voice, for he `is' a god, for he is meditating, or pursuing, or on a journey; it may be he is asleep, an doth awake.'
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud; for he is a god: either he is musing, or he is gone aside, or he is on a journey, or peradventure he sleepeth and must be awaked.
And it came to pass at noon, that Elijah mocked them, and said, Cry aloud; for he is a god: either he is musing, or he is gone aside, or he is on a journey, or peradventure he sleepeth and must be awaked.
And in the middle of the day, Elijah made sport of them, saying, Give louder cries, for he is a god; he may be deep in thought, or he may have gone away for some purpose, or he may be on a journey, or by chance he is sleeping and has to be made awake.
It happened at noon, that Elijah mocked them, and said, "Cry aloud; for he is a god. Either he is musing, or he has gone aside, or he is on a journey, or perhaps he sleeps and must be awakened."
At noon Elijah mocked them,“Yell louder! After all, he is a god; he may be deep in thought, or perhaps he stepped out for a moment or has taken a trip. Perhaps he is sleeping and needs to be awakened.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Elia svarte: 'Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men det har du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
19 Send nå bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, sammen med de fire hundre og femti Baals-profetene og de fire hundre Asjera-profetene, som spiser ved Jesabels bord.'
20 Akab sendte bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
21 Elia trådte fram for hele folket og sa: 'Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham. Men hvis Baal er Gud, så følg ham!' Men folket svarte ham ikke et ord.
22 Da sa Elia til folket: 'Jeg er alene igjen som Herrens profet, mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.
23 La oss få to okser. La dem velge én okse for seg selv, skjære den i stykker og legge den på veden uten å sette ild til den. Jeg vil tilberede den andre oksen og legge den på veden uten å sette ild til den.
24 Så skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.' Hele folket svarte: 'Det er godt sagt.'
25 Elia sa til Baals profeter: 'Velg dere én okse og gjør den klar først, siden dere er mange, og påkall deres guds navn, men sett ikke ild til.'
26 Så tok de den oksen som var gitt dem, forberedte den og ropte til Baal fra morgen til middag, og sa: 'Baal, svar oss!' Men det var ingen stemme og ingen som svarte. Og de hinket omkring ved alteret de hadde laget.
28 De ropte høyere og skar seg med sverd og spyd etter deres skikk, til blodet rant av dem.
29 Da ettermiddagen kom, fortsatte de med å profetere helt til tiden for matofferet, men det var ingen stemme, ingen som svarte, og ingen oppmerksomhet.
30 Da sa Elia til hele folket: 'Kom hit til meg!' Så kom hele folket fram til ham. Han satte i stand Herrens alter, som var blitt revet ned.
39 Da hele folket så dette, kastet de seg ned på ansiktet og ropte: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
40 Elia sa til dem: 'Grip Baals profeter! La ingen av dem slippe unna!' De grep dem, og Elia førte dem ned til Kison-bekken og slaktet dem der.
41 Elia sa til Akab: 'Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regnets brus.'
42 Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43 Han sa til tjeneren sin: 'Gå opp og se mot havet!' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Da sa Elia: 'Gå tilbake syv ganger.'
35 Vannet rant rundt omkring alteret, og han fylte grøften med vann.
36 Da tiden for matofferet kom, trådte profeten Elia fram og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alle disse ting.
37 Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.'
3 Men Herrens engel talte til Elia fra Tisjbe: ‘Reis deg og møt kongens budbringere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron?’
4 Derfor, så sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke forlate, for du vil dø.” Så gikk Elia.
5 Da kom budbringerne tilbake til kongen, og han spurte dem: ‘Hvorfor er dere kommet tilbake?’
6 De svarte: ‘En mann møtte oss og sa til oss:
7 Han sa til dem: ‘Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?’
23 Derfra gikk han opp til Betel. Mens han gikk opp langs veien, kom noen små gutter ut fra byen og hånet ham. De sa: «Kom opp her, din skallede!»
13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
8 Så reiste Elias seg, spiste og drakk, og han vandret i styrken av det måltidet i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9 Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Da kom Herrens ord til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
31 Joasj sa til alle som sto mot ham: «Vil dere forsvare ba'al? Vil dere redde ham? Den som forsvarer ham, skal drepes før morgenen.» Hvis han er en gud, la ham føre sak mot den som har revet ned hans alter.»
1 Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2 Da sendte Jezabel en budbærer til Elia og sa: «La gudene gjøre så mot meg og mer til om jeg ikke gjør din sjel lik en av deres i morgen på denne tid.»
28 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
15 Herrens engel sa til Elia: ‘Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.’ Så sto han opp og gikk ned sammen med ham til kongen.
16 Han sa til kongen: ‘Slik sier Herren: Fordi du har sendt budbringere for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron, som om det ikke var noen Gud i Israel å spørre hans ord, derfor skal du ikke gå ned fra sengen du har lagt deg i, men du vil dø.’
14 Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, og slo på vannet med den og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Da han slo på vannet, delte det seg i to og Elisja gikk over.
19 Han sa til henne: «Gi meg din sønn.» Han tok ham fra hennes armer, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Han ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud, har du også gjort dette mot denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
21 Deretter strakte han seg tre ganger ut over gutten og ropte til Herren: «Herre, min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham!»
11 'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
12 Elia svarte: ‘Hvis jeg er en gudsmann, så la ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti.’ Og Guds ild kom ned fra himmelen og fortærte dem.
13 For tredje gang sendte kongen en høvedsmann med hans femti mann. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, bøyde seg på sine knær for Elia og ba: ‘Guds mann, vær så snill, la mitt liv og livet til disse dine tjenere på femti være dyrebart i dine øyne!’
9 Kongen sendte en høvedsmann over femti med hans femti mann til Elia. Han gikk opp, og se, han satt på toppen av berget. Han sa til ham: ‘Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!’
46 Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappen om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
31 Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det var ingen reaksjon. Ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og fortalte det til Elisja og sa: «Gutten er ikke våknet.»
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
21 Elisha vendte da tilbake, tok et par okser og slaktet dem. Med plogen og seletøyet kokte han kjøttet og gav folket mat. Så reiste han seg, fulgte Elias og ble hans tjener.
1 Etter mange dager kom Herrens ord til Elia i det tredje året. Han sa: 'Gå og vis deg for Akab, for jeg vil sende regn over jorden.'
14 Nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil slå meg i hjel.
19 Nå skal dere kalle til meg alle Baals profeter, alle hans tjenere og alle hans prester. La ingen mangle, for jeg har et stort offer å gi til Baal. Den som ikke kommer, skal dø.» Men Jehu handlet svikefullt for å utrydde Baals tjenere.