Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
Og da hele Israels barn så hvordan ilden kom ned, og HERRENS herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktet mot bakken og tilbad, og lovpriste HERREN og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.
Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden steg ned og at Herrens herlighet dekket huset, falt de med ansiktene mot jorden på fortauet, tilba og lovpriste Herren, og sa: «For han er god; hans barmhjertighet varer evig.»
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
When all the Israelites saw the fire come down and the glory of the LORD on the temple, they bowed down with their faces to the ground on the pavement and worshiped, giving thanks to the LORD, saying, "He is good; His love endures forever."
Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
Der alle Israels Børn saae Ilden nedfalde og Herrens Herlighed over Huset, da bøiede de sig ned med Ansigterne til Jorden mod Gulvet, og tilbade og takkede Herren, at han er god, at hans Miskundhed er evindelig.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Da hele Israel så hvordan ilden kom ned, og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på brolegningen og tilba og priste Herren og sa: «For han er god; hans miskunn varer evig.»
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed with their faces to the ground on the pavement, and worshiped and praised the LORD, saying, For He is good; for His mercy endures forever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.
Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
Og alle Israels barn så på da ilden kom ned, og Herrens herlighet var over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba, og takket Herren med ordene: «For han er god, for hans miskunn varer evig.»
Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
And all the children{H1121} of Israel{H3478} looked{H7200} on, when the fire{H784} came down,{H3381} and the glory{H3519} of Jehovah{H3068} was upon the house;{H1004} and they bowed{H3766} themselves with their faces{H639} to the ground{H776} upon the pavement,{H7531} and worshipped,{H7812} and gave thanks{H3034} unto Jehovah,{H3068} [saying], For he is good;{H2896} for his lovingkindness{H2617} [endureth] for ever.{H5769}
And when all the children{H1121} of Israel{H3478} saw{H7200}{(H8802)} how the fire{H784} came down{H3381}{(H8800)}, and the glory{H3519} of the LORD{H3068} upon the house{H1004}, they bowed{H3766}{(H8799)} themselves with their faces{H639} to the ground{H776} upon the pavement{H7531}, and worshipped{H7812}{(H8691)}, and praised{H3034}{(H8687)} the LORD{H3068}, saying, For he is good{H2896}; for his mercy{H2617} endureth for ever{H5769}.
And all the children of Israel sawe the fyre fall downe, and the glory of the LORDE ouer the house: and they fell on their knees wt their faces to the grounde vpon the pauement, and worshipped, and gaue thankes vnto the LORDE, because he is gracious, and because his mercy endureth for euer.
And when all the children of Israel saw the fire, and the glory of the Lord come downe vpon the house, they bowed themselues with their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and praysed the Lord, saying, For he is good, because his mercy lasteth for euer.
And when al the children of Israel saw howe the fire and the glorie of the Lord came downe vpon the house, they fell downe flat vpon their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and confessed vnto the lord, That he is gracious, and that his mercie lasteth euer.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, [saying], For [he is] good; for his mercy [endureth] for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], For he is good; for his loving kindness endures for ever.
And all the sons of Israel are looking on the descending of the fire, and the honour of Jehovah on the house, and they bow -- faces to the earth -- on the pavement, and do obeisance, and give thanks to Jehovah, for good, for to the age `is' His kindness.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, `saying', For he is good; for his lovingkindness `endureth' for ever.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And all the children of Israel were looking on when the fire came down, and the glory of the Lord was on the house; and they went down on their knees, with their faces to the earth, worshipping and praising the Lord, and saying, He is good; for his mercy is unchanging for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], "For he is good; for his loving kindness endures for ever."
When all the Israelites saw the fire come down and the LORD’s splendor over the temple, they got on their knees with their faces downward toward the pavement. They worshiped and gave thanks to the LORD, saying,“Certainly he is good; certainly his loyal love endures!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 De sang med lovprisning og takksigelse til Herren: «For han er god, for hans miskunn varer evig over Israel.» Og hele folket ropte med høy røst i lovprisning til Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
1 Da Salomo var ferdig med å be, kom ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte templet.
2 Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
13 Det skjedde at trompetblåserne og sangerne var som én i det øyeblikk de løftet sin røst, for å love og prise Herren, da lyden av trompeter, cymbaler og musikkinstrumenter, og deres lovsang til Herren, «For han er god, for hans miskunn varer evig», fylte huset med en sky.
14 Prestene kunne ikke stå der for å gjøre tjeneste på grunn av skyen; for Herrens herlighet fylte Guds hus.
23 Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
24 En ild gikk ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da alt folket så dette, ropte de av glede og falt på sitt ansikt.
4 Kongen og hele folket ofret offer for Herrens åsyn.
38 Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften.
39 Da hele folket så dette, kastet de seg ned på ansiktet og ropte: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
1 Gi takk til Herren, for han er god, og hans miskunn varer evig.
3 Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels menighet sto.
17 Herrens herlighet så ut som en fortærende ild på toppen av fjellet for israelittenes øyne.
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
34 Takk Herren, for han er god, hans miskunn varer evig.
29 Gi takk til Herren, for han er god, og hans kjærlighet varer evig.
31 Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
10 Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen Herrens hus.
11 Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
6 Prestene sto på sine poster, mens levittene sto med de musikkredskapene som kong David hadde laget for å lovsynge Herren: «For hans miskunn varer evig»; de spilte med dem da David lovsang ved hjelp av dem. På samme tid blåste prestene trompetene foran dem, og hele Israel sto der.
7 Jeg vil minnes Herrens nådegjerninger, herrens prisverdige gjerninger, alt det Herren har gitt oss, det store gode til Israels hus, som han har gitt dem etter sin barmhjertighet og sin store nåde.
29 Da de hadde fullført ofringen, bøyde kongen og alle som var sammen med ham seg ned og tilba.
30 Kongen, Hizkia, og lederne sa til levittene at de skulle lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. De lovpriste med glede, bøyde seg og tilba.
1 Gi takk til Herren, for han er god, hans miskunn varer evig.
18 Da bøyde Josafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba ham.
6 Himlene forkynner hans rettferdighet, og alle folkeslag ser hans herlighet.
1 Gi takk til Herren, for han er god, og hans kjærlighet varer evig.
2 La nå Israel si: Hans kjærlighet varer evig.
3 La nå Arons hus si: Hans kjærlighet varer evig.
3 De ropte til hverandre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud. Hele jorden er full av hans herlighet.»
6 Esra velsignet Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen», mens de løftet opp sine hender. Og de bøyde seg og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
3 Lov Herren, for Herren er god. Syng hans navn som en lovsang, for det er vakkert.
14 Kongen snudde seg og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
2 For hans miskunn er mektig over oss, og Herrens trofasthet varer evig. Halleluja!
36 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: "Amen!" og priste Herren.
6 Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen av møteteltet og kastet seg ned på ansiktet. Herrens herlighet viste seg for dem.
10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg over møteteltet for alle Israels barn.
11 Og førte Israel ut fra deres midte, for hans miskunn varer evig.
14 og sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og kjærligheten mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
10 Når folket så skyens søyle stå ved inngangen til teltet, reiste de seg, hver ved inngangen til sitt telt, og tilba.
27 Ære og herlighet er for hans ansikt, styrke og glede er i hans sted.
2 Herrens navn er velsignet fra nå og til evig tid!
3 Fra solens oppgang til dens nedgang er Herrens navn lovprist.
27 Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og Gud hørte dem, og deres bønn nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
8 Straks bøyde Moses seg til jorden, tilba og kastet seg ned.
5 Levittiske ledere, Jesjua, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodija, Sjevania og Petahja, sa: 'Reis dere og lov Herren deres Gud, som er fra evighet og til evighet! Må hans herlige navn bli lovprist og opphøyd over alle velsignelser og lovsanger.'
27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik i kongens hjerte, for å herliggjøre Herrens hus i Jerusalem.
20 David sa til hele forsamlingen: "Pris Herren deres Gud!" Og hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, bøyde seg ned og tilbad Herren og kongen.
3 Hans verk er prydet med herlighet og majestet, og hans rettferdighet varer evig.
10 Og de så Israels Gud, og under hans føtter var det som et verk av safirfliser, lik himmelen i klarhet.