2 Samuelsbok 19:34
Kongen sa til Barzillai: "Kom over med meg, og jeg skal forsørge deg hos meg i Jerusalem."
Kongen sa til Barzillai: "Kom over med meg, og jeg skal forsørge deg hos meg i Jerusalem."
Men Barsillai sa til kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp med kongen til Jerusalem?
Kongen sa til Barsillai: «Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barsillai: «Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
Kongen sa til Barzillai: 'Kom med meg over elven, og jeg vil sørge for deg i Jerusalem.'
Men Barsillai sa til kongen: Hvor mange år har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Og Barzillai sa til kongen: "Hvor lenge har jeg å leve, at jeg kan gå opp med kongen til Jerusalem?"
Men Barsillai svarte kongen: Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?
Kongen sa til Barzilaj: 'Kom over med meg, så vil jeg føre omsorg for deg hos meg i Jerusalem.'
Men Barzillai sa til kongen: «Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
Barzillai svarte kongen: «Hvor lenge skal jeg leve for at jeg skal følge deg til Jerusalem?»
Men Barzillai sa til kongen: «Hvor lenge har jeg igjen å leve, at jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
The king said to Barzillai, "Cross over with me, and I will provide for you in Jerusalem."
Kongen sa til Barzillai: 'Kom over med meg og bor hos meg i Jerusalem, og jeg skal sørge for deg.'
Men Barsillai sagde til Kongen: Hvad er det, jeg endnu haver at leve, at jeg skulde fare op med Kongen til Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barzillai sa til kongen: Hvor lenge vil jeg leve, at jeg skulle dra opp til Jerusalem med kongen?
And Barzillai said to the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barsillai sa til kongen: Hvor mange er dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra med kongen til Jerusalem?
Barzillai sa til kongen: «Hvor mange dager har jeg igjen av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
Barzillai svarte: Hvor mange dager av mitt liv er det igjen at jeg skulle gå med kongen opp til Jerusalem?
Barzillai svarte kongen: Hvor mye tid har jeg igjen å leve, siden jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?
And Barzillai{H1271} said{H559} unto the king,{H4428} How many{H3117} are the days of the years of my life,{H8141} that I should go up{H5927} with the king{H4428} unto Jerusalem?{H3389}
And Barzillai{H1271} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, How long{H3117} have I to live{H8141}{H2416}, that I should go up{H5927}{(H8799)} with the king{H4428} unto Jerusalem{H3389}?
But Barsillai sayde vnto the kynge: What haue I yet to lyue, that I shulde go vp to Ierusalem wt the kynge?
And Barzillai said vnto the king, Howe long haue I to liue, that I should goe vp with the king to Ierusalem?
And Barzellai saide vnto the king: How long haue I to liue, that I shuld go vp with the king vnto Hierusalem?
And Barzillai said unto the king, How long have I to live, that I should go up with the king unto Jerusalem?
Barzillai said to the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
And Barzillai saith unto the king, `How many `are' the days of the years of my life, that I go up with the king to Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king unto Jerusalem?
And Barzillai said unto the king, How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king unto Jerusalem?
And Barzillai said to the king, How much of my life is still before me, for me to go up to Jerusalem with the king?
Barzillai said to the king, "How many are the days of the years of my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
Barzillai replied to the king,“How many days do I have left to my life, that I should go up with the king to Jerusalem?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Men Mefiboset sa til kongen: "La ham ta alt sammen, nå som min herre kongen har kommet hjem i fred.
32 Barzillai fra Gilead kom ned fra Rogelim og krysset Jordan sammen med kongen for å følge ham over elven.
33 Barzillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde forsørget kongen mens han oppholdt seg i Mahanaim, for han var en meget velstående mann.
35 Men Barzillai svarte kongen: "Hvor mange flere år har jeg å leve, siden jeg skal gå opp med kongen til Jerusalem?
36 Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener smake det jeg spiser og drikker? Kan jeg høre stemmen til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være til byrde for min herre kongen?
37 Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik velsignelse?
38 La din tjener bli tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som er godt i dine øyne.
39 Kongen sa: "Kimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som er godt i dine øyne. Alt du ønsker fra meg, skal jeg gjøre for deg."
40 Så krysset hele folket Jordan, og kongen krysset også. Kongen kysset Barzillai og velsignet ham, og han dro tilbake til sitt sted.
6 Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred ned i dødsriket.
7 Vis derimot troskap mot sønnene til Barsillai fra Gilead. La dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for de kom meg til hjelp da jeg flyktet for din bror Absalom.
8 Og se, du har også Sjimi, Geras sønn, fra Bahurim i Benjamin. Han forbannet meg med en voldsom forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim, men kom meg i møte ved Jordan. Jeg lovte ved Herren at jeg ikke skulle gi ham døden med sverdet.
19 Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
21 Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»
25 Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde hverken stelt sine føtter, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
2 Han sa til dem: 'Jeg er i dag hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger gå ut og inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke krysse denne Jordan-elven.'
27 Da David kom til Mahanaim, brakte Sobi, sønn av Nahasj fra Rabba i Ammon, Makir, sønn av Ammiel fra Lo-Debar, og Barsillai, gileaditten fra Rogelim,
10 Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, i førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel.
11 Jeg er fortsatt like sterk i dag som den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke nå er som den var da, både for kamp og for å komme og gå.
2 Nå ser dere at kongen går foran dere. Jeg er gammel og grå, og mine sønner er hos dere. Jeg har gått foran dere fra min ungdom til denne dag.
2 Isak sa: «Se, jeg er blitt gammel, og vet ikke hvilken dag jeg skal dø.»
10 Jeg sa: «I min beste alder må jeg gå til dødsrikets porter, jeg er berøvet resten av mine år.»
28 Men han baktalte din tjener hos min herre kongen. Likevel er min herre kongen som en Guds engel. Gjør derfor det som synes godt i dine øyne.
29 For hele min fars hus fortjente bare døden for min herre kongens hånd. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å kreve eller klage til kongen mer?"
33 David sa til ham: «Hvis du blir med meg, vil du være en byrde for meg.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Din tjenere vil jeg være, konge. Som jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' kan du motarbeide Ahitofels råd for meg.
15 Så vant han hjertet til alle Judas menn, som en mann. De sendte ord til kongen og sa: "Kom tilbake, du og alle dine tjenere."
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron og oppfylle det løftet jeg ga Herren.»
8 For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: ’Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.’»
22 Men Abishai, sønn av Seruja, svarte og sa: "Skal ikke Shimei dø for dette, siden han forbannet Herrens salvede?"
38 Sjimi svarte kongen: 'Det er godt, som min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre.' Så bodde Sjimi i Jerusalem i mange dager.
4 Kongen spurte ham, «Hvor er han?» Siba svarte kongen: «Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
19 De krysset vadestedet for å hjelpe kongens hus over elven og for å gjøre det som behaget kongen. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle krysse Jordan,
28 Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere for å informere meg.»
3 Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han ble igjen i Jerusalem, for han sa: 'I dag vil Israels hus gi meg min farfar Sauls kongedømme tilbake.'»
26 da skal du svare dem: Jeg fremførte min bønn for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
11 Den tiden David regjerte over Israel var førti år. Han regjerte syv år i Hebron og trettitre år i Jerusalem.
3 Men en av dem sa: 'Vær så snill og gå med tjenerne dine.' Og han svarte: 'Jeg skal gå.'
13 Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop, vær ikke taus overfor mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.
20 Så lytt nå, herre konge, la meg få legge fram min anmodning for deg, og ikke send meg tilbake til husbonds Jonatans hus, ellers vil jeg dø der.
8 Men David sa til Akis: "Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til i dag, siden jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens fiender?"
27 Har dette skjedd etter min herre kongens befaling uten at du har latt dine tjenere vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?
9 Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’
29 Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.
27 De årene han regjerte over Israel var førti: i Hebron regjerte han syv år, og i Jerusalem regjerte han trettitre år.
18 David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv, min fars slekt i Israel, at jeg skulle være kongens svigersønn?»
20 Og nå, min herre konge, hviler hele Israels blikk på deg for å høre hvem som skal sitte på tronen etter deg.
17 Shimei, sønn av Gera, en benjaminitter fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
34 For hvordan kan jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg, så jeg ikke skal se hvilken ulykke som vil ramme min far?