Hebreerne 4:7
fastsetter han igjen en bestemt dag, nemlig i dag, når han etter så lang tid sier ved David: 'I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.'
fastsetter han igjen en bestemt dag, nemlig i dag, når han etter så lang tid sier ved David: 'I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.'
Derfor fastsetter han igjen en dag, og sier i Davids bok: 'I dag', etter så lang tid, som det heter: 'I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde'.
Bestemmer han igjen en dag – 'i dag' – når han sier ved David, lenge etterpå: 'I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.'
Fastsetter han på nytt en dag—«i dag»—når han sier ved David, etter så lang tid, slik det er sagt: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.»
Igjen bestemmer han en bestemt dag, idet han sier i David: 'I dag, etter så lang tid; som det er sagt, I dag, hvis dere hører hans røst, hardnakk ikke deres hjerter.'
Han bestemmer igjen en dag, nemlig i dag, og sier i David, etter lang tid: "Som det er sagt, i dag, hvis dere hører hans røst, må ikke hardne hjertene deres."
Igjen setter han en bestemt dag, og sier i salmen: I dag, etter så lang tid; som det er sagt: I dag, hvis dere hører hans røst, harden ikke deres hjerter.
bestemmer han på nytt en dag, nemlig i dag, når han sier gjennom David etter så lang tid - som tidligere nevnt: 'I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde.'
bestemmer han på ny en dag, og sier i David: I dag, etter så lang en tid, som det er sagt: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.
Igjen setter Han en dag, 'I dag,' og sier gjennom David, etter så lang tid, som det er sagt: 'I dag, om dere hører Hans røst, forherd ikke deres hjerter.'
Igjen setter han en bestemt dag, i dag, idet han sier gjennom David, etter så lang tid, som det er sagt: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde.
Han setter igjen en bestemt dag, slik David sier: 'I dag, etter så lang tid'; slik det står skrevet: 'I dag, hvis dere vil høre hans røst, forherd ikke hjertene deres.'
så bestemmer han igjen en bestemt dag, «I dag», når han så lang tid etter taler gjennom David, som nevnt tidligere: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.»
så bestemmer han igjen en bestemt dag, «I dag», når han så lang tid etter taler gjennom David, som nevnt tidligere: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.»
He again appoints a certain day—'Today'—saying through David after such a long time, as it was previously stated: "Today, if you hear His voice, do not harden your hearts."
Igjen fastsetter han en dag - "I dag," når han etter så lang tid sier gjennom David, som det allerede er sagt: "I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter."
saa bestemmer han atter en Dag, (nemlig) idag, da han siger ved David efter saa lang en Tid — som forhen er sagt: — Idag, dersom I høre hans Røst, da forhærder ikke eders Hjerter,
Again, he limiteth a certain day, saying in David, To day, after so long a time; as it is said, To day if ye will hear his voice, harden not your hearts.
Igjen begrenser han en bestemt dag, og sier gjennom David: I dag, etter så lang tid, som det er sagt: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.
Again, he designates a certain day, saying in David, "Today," after so long a time, as it is said, "Today if you will hear his voice, harden not your hearts."
Again, he limiteth a certain day, saying in David, To day, after so long a time; as it is said, To day if ye will hear his voice, harden not your hearts.
Derfor bestemmer han igjen en dag, en dag som han kaller «i dag», når han lenge etter sier gjennom David (slik det allerede er sagt), «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres.»
Igjen setter han en dag, 'I dag,' når han i David sier, etter en lang tid: 'I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.'
definerer han igjen en spesiell dag, i dag, ved å si gjennom David lang tid etter (slik det er sagt tidligere): I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.
Etter lang tid, igjen og igjen, nevner han en bestemt dag, han sier gjennom David, I dag (som han har sagt før), I dag, hvis dere lar hans røst komme til deres ører, vær ikke harde i hjertet,
he again{G3825} defineth{G3724} a certain{G5100} day,{G2250} To-day,{G4594} saying{G3004} in{G1722} David{G1138} so long{G5118} a time{G5550} afterward{G3326} (even as{G2531} hath been said{G2046} before), To-day{G4594} if{G1437} ye shall hear{G191} his{G846} voice,{G5456} Harden{G4645} not{G3361} your{G5216} hearts.{G2588}
Again{G3825}, he limiteth{G3724}{(G5719)} a certain{G5100} day{G2250}, saying{G3004}{(G5723)} in{G1722} David{G1138}, To day{G4594}, after{G3326} so long{G5118} a time{G5550}; as{G2531} it is said{G2046}{(G5769)}, To day{G4594} if{G1437} ye will hear{G191}{(G5661)} his{G846} voice{G5456}, harden{G4645}{(G5725)} not{G3361} your{G5216} hearts{G2588}.
Agayne he apoynteth in David a certayne present daye after so longe a tyme sayinge as it is rehearsed: this daye if ye heare his voyce be not harde herted.
therfore appoynteth he a daye agayne after so longe tyme, and sayeth: Todaye (as it is rehearsed by Dauid) Todaye yf ye shal heare his voyce, then harden not youre hertes.
Againe he appointed in Dauid a certaine day, by To day, after so long a time, saying, as it is sayd, This day, if ye heare his voyce, harden not your hearts.
Againe, he appoynteth a certaine day, by to day, saying in Dauid after so long a tyme (as it is sayde:) To day yf ye wyl heare his voyce, harde not your hearts.
Again, he limiteth a certain day, saying in David, To day, after so long a time; as it is said, To day if ye will hear his voice, harden not your hearts.
he again defines a certain day, today, saying through David so long a time afterward (just as has been said), "Today if you will hear his voice, Don't harden your hearts."
again He doth limit a certain day, `To-day,' (in David saying, after so long a time,) as it hath been said, `To-day, if His voice ye may hear, ye may not harden your hearts,'
he again defineth a certain day, To-day, saying in David so long a time afterward (even as hath been said before), To-day if ye shall hear his voice, Harden not your hearts.
he again defineth a certain day, To-day, saying in David so long a time afterward (even as hath been said before), To-day if ye shall hear his voice, Harden not your hearts.
After a long time, again naming a certain day, he says in David, Today (as he had said before), Today if you will let his voice come to your ears, be not hard of heart,
he again defines a certain day, today, saying through David so long a time afterward (just as has been said), "Today if you will hear his voice, don't harden your hearts."
So God again ordains a certain day,“Today,” speaking through David after so long a time, as in the words quoted before,“Oh, that today you would listen as he speaks! Do not harden your hearts.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Derfor (som Den hellige ånd sier: «I dag, hvis dere hører hans røst,
8 forherd ikke deres hjerter, som ved opposisjonen, på fristelsens dag i ørkenen,
9 der hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger
10 i førti år. Derfor ble jeg harm på den generasjonen og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjenner ikke mine veier.
11 Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.»
12 Se til, brødre, at det ikke er et ondt vantroens hjerte hos noen av dere, så han faller fra den levende Gud.
13 Men oppmuntre hverandre daglig, så lenge det heter «i dag», for at ikke noen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag.
15 mens det sies: «I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som i opposisjonen.»
1 La oss derfor være på vakt, for at ikke noen skulle komme til kort, mens løftet om å entre hans hvile ennå står fast.
2 For også vi har fått det gode budskapet, akkurat som de. Men ordet som ble hørt, gav dem ingen nytte, siden det ikke var forenet med tro hos dem som hørte.
3 Men vi som har trodd, går inn til hvilen, slik som han har sagt: 'Som jeg sverget i min vrede, de skal ikke komme inn til min hvile,' selv om hans verk var fullført fra verdens grunnleggelse.
4 For han har et sted talt om den syvende dag på denne måten: 'Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger.'
5 Og igjen på dette stedet: 'De skal ikke komme inn til min hvile.'
6 Siden det står igjen at noen skal komme inn til den, og de som tidligere hadde fått det gode nyheten, gikk ikke inn på grunn av ulydighet,
8 For hvis Josva hadde gitt dem hvile, ville han ikke etter dette ha talt om en annen dag.
9 Så det gjenstår en sabbatshvile for Guds folk.
10 For den som er gått inn til hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine egne.
11 La oss da gjøre en innsats for å komme inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempel på ulydighet.
7 For han er vår Gud, og vi er hans folk, flokken han leder; i dag, om dere hører hans røst,
8 da gjør ikke hjertene harde, som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen,
5 Men på grunn av ditt harde og ubotferdige hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
17 Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige?
2 (For han sier: «På den gunstige tiden hørte jeg deg, og på frelsens dag hjalp jeg deg.» Se, nå er den gunstige tiden; se, nå er frelsens dag.)
12 Han som sa til dem: 'Dette er hvilen, gi den trøtte hvile; og dette er avslappingen', men de ville ikke høre.
11 Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare fordi dere er blitt trege til å høre.
1 Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
10 I førti år var jeg harm på denne slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier.
11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
25 Pass på at dere ikke avviser ham som taler. For hvis ikke de unnslapp som avviste han som talte på jorden, hvor mye mindre skal vi unnslippe hvis vi vender oss bort fra han som taler fra himmelen?
26 Hans stemme rystet jorden den gangen, men nå har han lovet: «Enda én gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.»
27 Setningen 'Enda én gang' viser at de tingene som blir rystet, og dermed midlertidige, skal bli fjernet slik at de tingene som ikke kan bli rystet, skal forbli.
6 Hvorfor gjør dere hjertene deres harde, slik som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da Gud handlet strengt med dem, lot de israelittene gå, og de dro bort?
8 Men dette en ting må dere ikke glemme, mine kjære: for Herren er en dag som tusen år, og tusen år som en dag.
13 Likevel forherdet faraos hjerte seg, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
14 Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'
8 slik det står skrevet: Gud ga dem en ånd av dyp søvn, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, inntil denne dag.
5 Slik tok heller ikke Kristus æren på seg selv for å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.
30 Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere er merket med til forløsningens dag.
8 Jesus Kristus er den samme i går og i dag, ja, til evig tid.
7 For jeg har alvorlig advart deres fedre den dag jeg førte dem opp fra landet Egypt, og til denne dag, tidlig om morgenen og vedvarende, sa: Hør min røst.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken!
4 Jeg førte dere i førti år i ørkenen. Klærne deres ble ikke utslitt, og sandalene ble ikke utslitt på føttene deres.
18 Og nå vender dere dere bort fra Herren! Dersom dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
33 at Gud har oppfylt det for oss, deres barn, ved å reise opp Jesus, slik det står skrevet i den andre salmen: 'Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.'
34 Og at han reiste ham opp fra de døde for aldri mer å vende tilbake til fordervelse, har han sagt: 'Jeg vil gi dere de hellige og trofaste velsignelsene til David.'
51 Stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid imot Den hellige ånd, slik deres fedre gjorde, slik gjør også dere.
8 Vær nå ikke stivnakket som deres fedre. Gi Herren deres hender og kom til hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans brennende vrede vende seg bort fra dere.
37 For enda en meget liten stund, så kommer han som skal komme og vil ikke drøye.
14 Men de ville ikke høre. De gjorde sine nakker stive, lik sine fedre som ikke trodde på Herren, sin Gud.