Jobs bok 31:32
En fremmed har ikke blitt tvunget til å sove ute, men mine dører åpnet jeg for reisende.
En fremmed har ikke blitt tvunget til å sove ute, men mine dører åpnet jeg for reisende.
Den fremmede overnattet ikke i gaten; jeg åpnet dørene mine for den veifarende.
Den fremmede måtte ikke overnatte ute; dørene mine åpnet jeg for veifarende.
Den fremmede måtte ikke overnatte ute; jeg åpnet dørene for veifareren.
Den fremmede har aldri overnattet utenfor; jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Den fremmede overnattet ikke på gaten; men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Fremmede har ikke gjort opphold i gaten; men jeg åpnet mine dører for de reisende.
— ja, fremmede måtte ikke ligge utenfor om natten, jeg åpnet dørene for den reisende —
Ingen fremmed overnattet ute, jeg åpnet dørene mine for den som reiste.
Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
Den fremmede sov ikke på gaten; jeg åpnet derimot dørene mine for den reisende.
Den fremmede overnattet ikke på gaten, men jeg åpnet dørene mine for den reisende.
but no stranger had to spend the night in the street, for my door was always open to the traveler—
De fremmede overnattet ikke ute, jeg åpnet min dør for de reisende.
— (ja) en Fremmed maatte ikke ligge udenfor om Natten, jeg lod mine Døre op for den Veifarende —
The stranger did not lodge in the street: but I opened my doors to the traveller.
Den fremmede fikk ikke bo på gaten; men jeg åpnet mine dører for den reisende.
The stranger did not lodge in the street, but I opened my doors to the traveler.
The stranger did not lodge in the street: but I opened my doors to the traveller.
(Den fremmede har ikke overnattet på gaten; Men jeg har åpnet dørene mine for den reisende);
En fremmed overnattet ikke på gaten, jeg åpnet dørene mine for den reisende.
(Den fremmede har ikke vært ute i gaten; men jeg har åpnet mine dører for den reisende);
Den reisende overnattet ikke på gaten, for mine dører var åpne for alle reisende;
(The sojourner{H1616} hath not lodged{H3885} in the street;{H2351} But I have opened{H6605} my doors{H1817} to the traveller);{H734}
The stranger{H1616} did not lodge{H3885}{(H8799)} in the street{H2351}: but I opened{H6605}{(H8799)} my doors{H1817} to the traveller{H734}.
I haue not suffred a straunger to lye wt out, but opened my dores vnto him.
The stranger did not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him, that went by the way.
The straunger dyd not lodge in the streete, but I opened my doores vnto him that went by the way.
The stranger did not lodge in the street: [but] I opened my doors to the traveller.
(The foreigner has not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveler);
In the street doth not lodge a stranger, My doors to the traveller I open.
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
(The sojourner hath not lodged in the street; But I have opened my doors to the traveller);
The traveller did not take his night's rest in the street, and my doors were open to anyone on a journey;
(the foreigner has not lodged in the street, but I have opened my doors to the traveler);
But no stranger had to spend the night outside, for I opened my doors to the traveler–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Den gamle mannen sa: «Fred være med deg! La alt du trenger, være mitt ansvar. Men du må ikke overnatte på torget.»
21 Han tok dem med til sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
22 Mens de ga seg til å være fornøyde, omringet byens menn, onde og uverdige, huset. De banket på døren og sa til den gamle mannen, husets eier: «Send ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan kjenne ham.»
23 Husets eier gikk ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke en slik uverdig handling!
31 Hvis ikke folkene i mitt telt sa: 'Hvem har ikke blitt mettet av hans mat?'
15 De tok av mot Gibea for å overnatte der, og da de kom dit, satte de seg på torget i byen. Men ingen tok dem inn i huset sitt for å overnatte.
33 Hvis jeg har skjult mine overtredelser som mennesket, og skjult min ondskap i mitt hjerte,
34 av frykt for den store mengden eller forakt fra slekter har skremt meg, slik at jeg holdt meg stille innenfor døren,
15 De som bor i mitt hus og mine tjenestepiker ser på meg som en fremmed, jeg er blitt en fremmed for dem.
33 Når en fremmed bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham.
34 Den fremmede som bor hos dere skal være som en som er født iblant dere, og du skal elske ham som deg selv, for dere var fremmede i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
17 Da den gamle mannen så den reisende på torget, spurte han: «Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?»
18 Han svarte: «Vi er på vei fra Betlehem i Juda til de bortre delene av Efraims fjellområde, hvor jeg bor. Jeg har vært i Betlehem i Juda og er nå på vei til Herrens hus, men ingen har tatt meg inn i sitt hus.
2 Han sa: «Jeg ber dere, mine herrer, kom inn i huset til deres tjener og bli her over natten. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
3 Men Lot insisterte sterkt, så de fulgte med ham og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem, bakte usyret brød, og de spiste.
31 Han sa: Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort huset klart og gjort plass til kamelene.
32 Mannen gikk inn i huset, og han løsnet kamelene. Det ble gitt halm og for til kamelene og vann til å vaske føttene til mannen og dem som fulgte med ham.
43 Jeg var fremmed, og dere tok meg ikke imot. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere besøkte meg ikke.
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
2 Glem ikke gjestfriheten, for gjennom den har noen uten å vite det hatt engler som gjester.
38 Eller når så vi deg som fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
3 «Jeg skal ikke gå inn i mitt hus eller legge meg på min seng,
10 La oss bygge et lite rom med vegger oppe på taket. La oss sette en seng, et bord, en stol og en lysestake der, så han kan bo der når han kommer til oss.»
21 Du skjuler dem i ditt nærværs ly fra menneskers intriger; du gjemmer dem i en hytte for stridende tunger.
18 Han gir de farløse og enker deres rett, elsker fremmede og gir dem mat og klær.
19 Derfor skal dere elske de fremmede, for dere var selv fremmede i Egypt.
6 for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ingenting å sette fram for ham!
7 Og hvis han innenfra svarer og sier: Ikke forstyrr meg! Døren er allerede lukket, og barna mine ligger sammen med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
19 hvis jeg har sett noen gå til grunne uten klær, eller en fattig uten dekke,
20 Og hvis ikke hans hofter velsignet meg, da han varmet seg med ulla fra mine sauer,
21 hvis jeg har løftet min hånd mot den farløse fordi jeg så min hjelp i porten,
11 Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og det slaktede kjøttet jeg har forberedt for mine klippere, og gi det til mennesker jeg ikke vet hvor kommer fra?'
8 Jeg vil glede meg og fryde meg i din nåde, for du har sett min nød og kjent min sjels trengsler.
19 Det ble gitt dem alene, landet ble gitt, og ingen fremmede gikk iblant dem.
7 ikke undertrykker noen, returnerer pantet han har tatt, ikke begår ran, gir sitt brød til den sultne og dekker den nakne med klær,
35 Hvis en bror blant deg blir fattig og ikke kan klare seg, så støtt ham som en fremmed eller leietaker, så han kan leve hos deg.
27 De overnattet rundt Guds hus, for de hadde ansvaret for å holde vakt og åpne portene hver morgen.
29 Og levitten, fordi han ikke har noen del eller arv sammen med deg, innflytteren, den farløse og enken som bor i dine byporter, skal komme og spise og bli mette, slik at Herren din Gud kan velsigne deg i alt arbeid du gjør.
39 Ville dyr rev ikke noe som jeg ikke erstattet. Du krevde det av meg, enten det var stjålet om dagen eller om natten.
16 Hvis jeg har holdt de fattiges lengsler tilbake, eller latt enkers øyne svinne hen,
32 Når også en fremmed, som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld og din sterke hånd og din utstrakte arm, og han kommer og ber vendt mot dette huset,
19 Jeg er en fremmed på jorden, skjul ikke dine bud for meg.
16 ikke undertrykker noen, ikke tar pant og ikke begår ran, gir sitt brød til den sultne og dekker den nakne med klær,
20 Handelsmennene og selgerne av alle slags varer overnattet utenfor Jerusalem en eller to ganger.
12 Med tukt for misgjerning refser du et menneske og lar det som er hans kostbareste, forsvinne som en møll. Ja, bare tomhet er alle mennesker. Sela.
29 Folket i landet har undertrykt med vold, ranet med røveri, og tynget de fattige og trengende. De har undertrykt den fremmede uten rett.