Obadja 1:3
Ditt hjertes stolthet har bedraget deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig, som sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedraget deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig, som sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned til jorden?
Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'
Stoltheten i hjertet ditt har ført deg på avveie, du som bor i fjellklippene med høye boliger; du som tenker i ditt hjerte: Hvem kan bringe meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klipperedene, på høyden av din bolig. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned på jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
Stoltheten i ditt hjerte har bedratt deg, du som bor i sprekkene i fjellet, din bolig høyt oppe; du tenker i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high; you say in your heart, "Who will bring me down to the ground?"
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'
Dit Hjertes Hovmodighed haver bedraget dig, du, som boer i en Klippes Rifter, i din høie Bolig, som siger i dit Hjerte: Hvo vil kaste mig ned til Jorden?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippens sprekker, hvis bolig er høy; du sier i ditt hjerte: 'Hvem skal få meg ned på jorden?'
The pride of your heart has deceived you, you who live in the clefts of the rock, whose dwelling is high; who says in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, hvis bolig er høy, som sier i sitt hjerte: 'Hvem kan få meg ned til jorden?'
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, og som har ditt opphold høyt oppe; som sier i ditt hjerte: Hvem skal trekke meg ned til jorden?
Du har blitt lurt av ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellkløften, hvis bolig er høyt oppe; som har sagt i sitt hjerte: Hvem vil få meg ned til jorden?
The pride{H2087} of thy heart{H3820} hath deceived{H5377} thee, O thou that dwellest{H7931} in the clefts{H2288} of the rock,{H5553} whose habitation{H3427} is high;{H4791} that saith{H559} in his heart,{H3820} Who shall bring me down{H3381} to the ground?{H776}
The pride{H2087} of thine heart{H3820} hath deceived{H5377}{(H8689)} thee, thou that dwellest{H7931}{(H8802)} in the clefts{H2288} of the rock{H5553}, whose habitation{H3427}{(H8800)} is high{H4791}; that saith{H559}{(H8802)} in his heart{H3820}, Who shall bring me down{H3381}{(H8686)} to the ground{H776}?
The pryde of thine herte hath lift the vp, thou that dwellest in ye stroge holdes off stone, and hast made the an hye seate: Thou sayest in thyne herte: who shal cast me downe to the grounde?
The pride of thine heart hath deceiued thee: thou that dwellest in the cleftes of the rockes, whose habitatio is hie, that saith in his heart, Who shall bring me downe to the ground?
The pride of thyne heart hath deceaued thee, thou that dwellest in the cleftes of the rockes, whose habitation is hie, that saith in his heart, Who shall bring me downe to the grounde?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation [is] high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high, who says in his heart, 'Who will bring me down to the ground?'
The pride of thy heart hath lifted thee up, O dweller in clifts of a rock, (A high place `is' his habitation, He is saying in his heart, `Who doth bring me down `to' earth?')
The pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
You have been tricked by the pride of your heart, O you whose living-place is in the cracks of the rock, whose house is high up; who has said in his heart, Who will make me come down to earth?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high, who says in his heart, 'Who will bring me down to the ground?'
Your presumptuous heart has deceived you– you who reside in the safety of the rocky cliffs, whose home is high in the mountains. You think to yourself,‘No one can bring me down to the ground!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.
16 Din fryktelige stilling har bedratt deg, ditt hjertes stolthet, du som bor i klippekløftene og holder til på høydene. Om du setter ditt rede høyt som en ørn, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
4 Om du bygger ditt rede blant stjernene som ørnen, skal jeg få deg ned derfra, sier Herren.
16 Ved den store mengden av din handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet, så derfor kastet jeg deg ut fra Guds berg som en vanhellig ting, og ødela deg, du beskyttende kjerub, fra de brennende stener.
17 Ditt hjerte ble stolt på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt; jeg kastet deg til jorden, jeg stilte deg foran kongene, så de kunne se på deg.
12 Hvordan er du falt fra himmelen, du morgenstjerne, sønn av morgenrøden! Du er felt til jorden, du som forfengelig svekket nasjonene.
13 For du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen; over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil sitte på møtesfjellet i nordens ytterste grense.
14 'Jeg vil stige opp over skyenes høyder, jeg vil bli lik Den Høyeste.'
15 Men du er støtt ned til dødsriket, til dypets bunn.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du var blitt så høy og lot toppen av ditt tre rekke opp blant de tette grenene, og fordi ditt hjerte ble opphøyd i din høyde,
10 Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er det, og ingen ved siden av me.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger som du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne fra din midte dine stolte høye og du skal ikke mer være stolt på mitt hellige fjell.
10 Gå inn i klippen og gjem deg i jorden for Herrens redsler og for hans herlighetens majestet.
11 De stolte øynene til mennesket skal ydmykes, menneskenes arroganse skal bøyes, og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
12 For Herrens, hærskarenes Guds dag kommer mot alt som er hovent og stolt, og mot alt som har hevet seg opp, og det skal bøyes.
2 Se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene; du er veldig foraktet.
13 Se, jeg er imot deg, du som bor i dalene, på klippen i slettene, sier Herren, dere som sier: 'Hvem kan komme ned mot oss? Og hvem kan komme inn i våre boliger?'
12 Han har brutt ned de høye murene av din festning, han har dempet dem til jorden, til støvet.
31 Se, jeg er imot deg, du stolte, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg straffer deg.
32 Den stolte skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt omkring ham.
5 For han har bøyd de som bor i høyden, den opphøyde byen; han senker den, han kaster den til jorden, lar den nå støvet.
2 Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke en gud, selv om du gjør ditt hjerte som en Guds hjerte,
22 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!
23 Ved dine budbringere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste deler. Jeg har hogd ned dens høye sedrer og dens ypperste sypresser. Jeg har nådd dens ytterste tilholdssted, dens frodige skog.
15 Mennesket skal bøyes og hver mann ydmykes, og de stolte øynene skal ydmykes.
4 Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: ‘Ved mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste topper. Jeg hogg ned de høye sedertrærne og de ypperste sypressene. Jeg nådde dens ytterste høyde, dens skogkledde mark.
17 Menneskets stolthet skal bøyes, menneskers arroganse skal ydmykes, og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
5 Ved din store visdom i din handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din rikdom.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du gjør ditt hjerte som en Guds hjerte,
9 Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
16 'Hva har du her, og hvem har du her, siden du hugger deg en grav her, en høy grav som hogger seg en bolig i steinen?'
17 Se, Herren skal kaste deg med stort kast, du sterke mann. Han skal gripe deg kraftig.
20 Men da hans hjerte ble hovmodig, og hans ånd ble stolt og arrogant, ble han avsatt fra sitt kongelige trone, og æren ble tatt fra ham.
13 For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg har innsikt. Jeg har fjernet grensene til folkene og ranet deres skatter, og som en mektig herre har jeg kastet dem ned som satt på tronen.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet—hans overordentlige stolthet—hans høyhet, hans hovmod, hans arroganse og en oppblåst hjerte.
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og stolt motsagt Herrens, hærskarers Guds folk.
20 da skal jeg føre deg ned til dem som går ned i graven, til folket fra fortiden, og jeg vil la deg bo i jordens nedre deler, blant gamle ruiner, med dem som går ned i graven, så du ikke forblir bebodd, og jeg vil sette pryd i de levendes land.
23 En manns stolthet bringer ham lavt, men den ydmyke i ånden vil få ære.
12 Se på alle stolte og bøy dem, og knus de ugudelige der de står.
18 Før ødeleggelse kommer stolthet, og før fall, hovmodighet.
9 Ve den som henter skammelig vinning til sitt hus, for å plassere sitt rede høyt oppe og unnslippe ulykkes hånd.
9 Herren, hærskarenes Gud, har besluttet dette for å gjøre alt det stolte vanæret, for å forakte de ærede i jorden.
3 Se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og tråkker på jordens høyder.
4 Du skal bli ydmyket, og fra jorden skal du tale, fra støvet skal dine ord komme. Din stemme skal lyde som et medium fra jorden, og fra støvet skal din tale hviske.
19 Du sier i ditt hjerte: ‘Se, jeg har slått Edom,’ og nå blir du stor på det. Men bli hjemme! Hvorfor oppsøker du ulykken så du faller, du og Juda med deg?»
6 Han som ser ned fra himlene og jorden.
18 Si til kongen og dronningen mor: Stig ned og sitt ydmykt, for deres herlighetens krone er falt fra hodene deres.
8 Nå, hør dette, du luksuriøse som sitter trygt, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er det, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke vite om barnløshet.'