Romerne 7:10
Men jeg døde, og budet som skulle gi liv, viste seg for meg å føre til død.
Men jeg døde, og budet som skulle gi liv, viste seg for meg å føre til død.
Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.
og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
og jeg døde. Og budet som skulle føre til liv, viste seg for meg å bli til død.
Og budet, som var gitt for liv, fant jeg være til døden.
Og budet som skulle gi liv, ble for meg en kilde til død.
Og budet, som var ment til liv, fant jeg ble død for meg.
Jeg døde, og budet, som var ment å føre til liv, førte til død for meg.
Og budet, som var til liv, fant jeg å være til døden.
og jeg døde. Og det budet som skulle føre til liv, viste seg å føre til død.
Og budet, som skulle gi liv, fant jeg å føre til død.
Og budet, som var ment å gi liv, fant jeg å føre til død.
Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
Og budet, som var gitt til liv, viste seg for meg å føre til død.
I found that the very commandment that was intended to bring life actually brought death.
og jeg døde. Og budet som skulle være til liv, viste seg å være til død for meg.
Men jeg døde, og det Bud, som var (givet) til Liv, det fandtes at være mig til Død;
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
Og budet, som skulle føre til liv, fant jeg å være til død.
And the commandment, which was intended for life, I found to be leading to death.
And the commandment, which was ordained to life, I found to be unto death.
Budet som var til liv, fant jeg altså til død.
Og budet, som skulle gi liv, fant jeg til død.
Og budet, som var ment å gi liv, viste seg å gi meg død.
Og jeg oppdaget at budet som skulle gi liv, faktisk førte til død for meg.
and{G2532} the commandment,{G1785} which{G3588} [was] unto{G1519} life,{G2222} this I{G3427} found{G2147} [to be] unto{G1519} death:{G2288}
And{G2532} the commandment{G1785}, which{G3588} was ordained to{G1519} life{G2222}, I{G3427} found{G2147}{(G5681)}{G3778} to be unto{G1519} death{G2288}.
And the very same comaundement which was ordeyned vnto lyfe was founde to be vnto me an occasion of deeth.
And the very same commaundement that was geuen me vnto life, was founde to be vnto me on occasion of death.
But I died: and the same commandement which was ordeined vnto life, was found to be vnto me vnto death.
And I was dead. And the very same commaundemet, which was ordeyned vnto lyfe, was founde to be vnto me an occasion of death.
And the commandment, which [was ordained] to life, I found [to be] unto death.
The commandment, which was for life, this I found to be for death;
and the command that `is' for life, this was found by me for death;
and the commandment, which `was' unto life, this I found `to be' unto death:
and the commandment, which [was] unto life, this I found [to be] unto death:
And I made the discovery that the law whose purpose was to give life had become a cause of death:
The commandment, which was for life, this I found to be for death;
and I died. So I found that the very commandment that was intended to bring life brought death!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Eller vet dere ikke, brødre — jeg taler til dem som kjenner loven — at loven har herredømme over et menneske så lenge det lever?
2 For en gift kvinne er ved lov bundet til sin levende ektemann; men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til ham.
3 Derfor, mens hennes ektemann lever, skal hun kalles en horkvinne hvis hun blir en annen manns; men hvis ektemannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en horkvinne hvis hun blir en annen manns.
4 Så, mine brødre, har også dere ved Kristi legeme blitt drept til loven for å tilhøre en annen, han som er oppreist fra de døde, for at vi skulle bære frukt for Gud.
5 For da vi var i kjødet, virket syndens lidenskaper som ble vekket av loven i våre lemmer for å bære frukt til døden.
6 Men nå er vi løst fra loven, etter å ha dødd fra det som holdt oss fanget, slik at vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Men jeg ville ikke ha kjent synden, hvis ikke ved loven. For jeg ville ikke ha visst hva begjær var, hvis ikke loven sa: Du skal ikke begjære.
8 Men synden grep en mulighet gjennom budet og virket i meg alle slags begjær. For uten loven er synden død.
9 Jeg levde uten lov en gang, men da budet kom, våknet synden til liv.
11 For synden grep en mulighet gjennom budet, bedrager meg og drepte meg ved det.
12 Så er da loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13 Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg å være synd, virket død i meg gjennom det gode, så synden kunne bli ufattelig syndig gjennom budet.
14 For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig og solgt under synden.
15 For det jeg gjør, forstår jeg ikke: For det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er jeg enig med loven at den er god.
17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor intet godt: Viljen finnes hos meg, men å gjøre det gode, finner jeg ikke.
19 For det gode jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21 Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde ved meg.
22 For jeg har en glede i Guds lov etter det indre menneske.
23 Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.
24 Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25 Jeg takker Gud ved Jesus Kristus vår Herre! Så tjener jeg da selv Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med kjødet.
18 For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
19 For ved loven døde jeg fra loven for å leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus.
2 For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3 For det som var umulig for loven, fordi den var svak gjennom kjødet, gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, og for syndens skyld dømte han synden i kjødet.
56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
21 Er da loven mot Guds løfter? Absolutt ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten i sannhet være av loven.
7 For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
11 For han som sa: 'Du skal ikke drive hor,' sa også: 'Du skal ikke myrde.' Hvis du ikke driver hor, men myrder, er du blitt en lovbryter.
6 For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.
12 Slik virker døden i oss, men livet i dere.
5 For Moses skriver om den rettferdighet som kommer av loven: Den som handler etter dem, skal leve ved dem.
18 For en forandring finner sted i den forrige befalingen på grunn av dens svakhet og ubrukelighet.
23 For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
10 For det han døde, døde han for synden én gang for alle; men det han lever, lever han for Gud.
11 Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
12 Loven er ikke av tro, men 'den som gjør dem, skal leve ved dem.'
13 For før loven var synden i verden, men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
12 For så mange som har syndet uten lov, vil også gå fortapt uten lov; og så mange som har syndet under loven, vil bli dømt ved loven.
21 Hvilken frukt hadde dere da av de ting som dere nå skammer dere over? For enden på disse tingene er døden.
7 Om tjenesten som fører til død, som ble inngravert med bokstaver på stein, kom med slik herlighet at Israels barn ikke kunne se fast på Mose ansikt på grunn av hans ansikts forbigående glans,
20 Men loven kom til, slik at fallet skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda større.
21 For at, likesom synden hersket i døden, slik skal nåden herske ved rettferdighet til evig liv gjennom Jesus Kristus, vår Herre.
15 For loven virker vrede; men der det ikke er lov, er det heller ikke overtredelse.
2 Langt ifra! Vi som er døde fra synden, hvordan kan vi da fortsatt leve i den?
21 Jeg avviser ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus for ingenting.
20 For ved lovgjerninger blir intet kjød rettferdiggjort i hans øyne. Ved loven kommer erkjennelsen av synd.