Apostlenes Gjerninger 13:16
Da reiste Paulus seg og kalte med et håndtegn: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt nå.»
Da reiste Paulus seg og kalte med et håndtegn: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt nå.»
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: Menn av Israel, og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!»
Da reiste Paul seg, og gjorde tegn med hånden, og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, hør!»
Paulus stod opp, og gav en håndbevegelse og sa: "Israels sønner, og dere som frykter Gud, hør!"
Da stod Paulus opp og gestikulerte med hånden og sa: Menn i Israel, og dere som frykter Gud, lytt til meg.
Paulus reiste seg, gav et signal med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!»
Da stod Paulus opp, og han vinket med hånden og sa: Israelitters menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
Paulus reiste seg, gjorde en håndbevegelse og sa: Israelske menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, og med en håndbevegelse sa han: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!'
Paul stood up, and motioning with his hand, said, 'Men of Israel and you who fear God, listen!'
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!
Men Paulus stod op, og slog til Lyd med Haanden og sagde: I israelitiske Mænd og I, som frygte Gud, hører til!
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Da reiste Paulus seg og vinket med hånden og sa: Israelitter, og dere som ærer Gud, hør på meg.
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and you who fear God, listen.
Paulus reiste seg, ga tegn med hånden og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt!
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: 'Isrealitter og dere som frykter Gud, hør:
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: Israels menn og dere som frykter Gud, lytt:
Israels menn og dere som frykter Gud, hør etter.
And{G2532} Paul{G3972} stood up,{G450} and{G2532} beckoning with{G2678} the hand{G5495} said,{G2036} Men{G435} of Israel,{G2475} and{G2532} ye that fear{G5399} God,{G2316} hearken:{G191}
Then{G1161} Paul{G3972} stood up{G450}{(G5631)}, and{G2532} beckoning{G2678}{(G5660)} with his hand{G5495} said{G2036}{(G5627)}, Men{G435} of Israel{G2475}, and{G2532} ye that fear{G5399}{(G5740)} God{G2316}, give audience{G191}{(G5657)}.
Then Paul stode vp and beckened with the honde and sayde: Men of Israel and ye that feare God geve audiece.
Then stode Paul vp, and beckened with the hande (that they shulde holde their peace) and sayde:Ye men of Israel, and ye that feare God, herke to:
Then Paul stoode vp and beckened with the hand, and sayde, Men of Israel, and yee that feare God, hearken.
Then Paul stoode vp, and beckened with the hande, and sayde: Men of Israel, & ye that feare God, geue audience.
Then Paul stood up, and beckoning with [his] hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
And Paul having risen, and having beckoned with the hand, said, `Men, Israelites, and those fearing God, hearken:
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul, getting up and making a sign with his hand, said, Men of Israel, and you who have the fear of God, give ear.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
So Paul stood up, gestured with his hand and said,“Men of Israel, and you Gentiles who fear God, listen:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Etter at loven og profetene var blitt lest, sendte synagogens ledere til dem: «Dere menn og brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, tal nå.»
17 Israels folks Gud valgte våre fedre og opphøyde dem da de var fremmede i Egypt, og med en mektig arm førte han dem ut derfra.
39 Men Paulus sa: «Jeg er en mann, en jøde fra Tarsus – en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.»
40 Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og vinket til folkemengden. Og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
1 Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.
2 Da de hørte at han talte med dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sa:
26 Menn og brødre, Abrahams etterkommere, og alle dere som frykter Gud, til dere er dette frelsens budskap sendt.
14 Da apostlene Barnabas og Paul hørte dette, rev de sine klær og sprang inn i mengden mens de ropte ut:
15 «Herrer, hvorfor gjør dere slike ting? Vi er mennesker med de samme lidenskapene som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som har skapt himmel, jord, hav og alt som finnes der.
14 Men Peter, som sto sammen med de elleve, løftet sin røst og sa: 'Jøder, og dere alle som bor i Jerusalem, lytt til disse ordene:
35 Han sa til dem: «Israels menn, vær forsiktige med hva dere har tenkt å gjøre med disse mennene.»
17 Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»
12 Da ble hele forsamlingen stille og lyttet til Barnabas og Paul, som forkynte om de under og mirakler Gud hadde utført blant hedningene ved deres hånd.
13 Etter at de hadde holdt seg tause svarte Jakob: 'Menn og brødre, lytt til meg:'
9 Han hørte Paul tale, og da Paul nøye fulgte med, la han merke til at mannen hadde tro på å bli helbredet.
10 Med høy røst ropte Paul: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Og mannen sprang opp og gikk.
11 Da folket så hva Paul hadde gjort, utbrøt de på Lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse.»
19 Etter å ha hilst dem, forklarte han i detalj hvilke gjerninger Gud hadde utført blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20 Da de hørte dette, priste de Herren og sa til ham: «Se, bror, hvor mange tusen jøder som tror, og de er alle ivrige etter loven!
33 De trakk derfor Alexander frem fra mengden, jødene satte ham frem, og Alexander vinket med hånden og ville forsvare seg mot folket.
46 Da ble Paulus og Barnabas modige og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først skulle forkynnes for dere, men nå som dere avviser det og anser dere selv som uverdige til evig liv, vender vi oss til hedningene.»
7 Han var til stede hos landets stedfortreder, Sergius Paulus, en vis mann, som innkalte Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.
17 Hun fulgte etter Paul og oss og ropte: 'Disse menn er den Høyestes tjenere som viser oss frelsens vei!'
42 Da jødene forlot synagogen, ba hedningene om at disse ordene skulle forkynnes for dem neste sabbat.
43 Etter at forsamlingen ble oppløst, fulgte mange jøder og omvendte seg, Paulus og Barnabas, som talte til dem og overbeviste dem om å holde fast ved Guds nåde.
44 Neste sabbat kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
22 Israelitter, hør dette: Jesus fra Nasaret, en mann som Gud anerkjente blant dere gjennom mirakler, underverk og tegn, noe dere selv har sett:
22 Hvordan kan det da være? Folkemengden må samles, for de vil få høre at du har kommet.
10 Da guvernøren kalte meg til tale, svarte Paulus: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg derfor med glede for min egen skyld:
22 Da stilte Paulus seg midt på Mars-høyden og sa: 'Å athener, jeg ser at dere er altfor vidskepne i alt dere gjør.'
9 Så oppsto det et stort opprør, og de skriftlærde som stod på fariseernes side reiste seg og hevdet: «Vi finner ingen skyld hos denne mannen; men om en ånd eller en engel har talt til ham, bør vi ikke kjempe mot Gud.»
27 Da de syv dagene nærmet seg slutten, begynte jøder fra Asia, som så ham i tempelet, å opprøre folkemengden og la hendene på ham.
28 De ropte: «Israels folk, hjelp! Dette er mannen som underviser alle mennesker, overalt, mot folket, loven og dette sted, og som også har ført grekere inn i tempelet og forurenset dette hellige sted.»
13 og sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg sammen med guvernøren, Bernice og de som satt med dem.
21 Bortsett fra denne ene uttalelsen, som jeg ropte mens jeg stod blant dem: 'Når det gjelder oppstandelsen av de døde, blir jeg i dag stilt til ansvar av dere.'
1 Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»
22 Ordlyden hans fikk dem til å lytte, men så ropte de høyt: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig til å leve.
19 De tok ham med og førte ham til Areopagos, og spurte: 'Kan vi få vite hva denne nye lære du snakker om egentlig innebærer?'
19 Overhovedskapteinen tok ham i hånden, trakk ham til side privat og spurte: «Hva er det du har å fortelle meg?»
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
18 Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
16 Reis deg opp og stå på beina! For jeg har vist meg for deg til dette formål, for å gjøre deg til en tjener og et vitne om både det du har sett, og om det jeg enn skal vise deg.
6 Skjelvende og forbauset spurte han: «Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?» Og Herren sa til ham: «Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli fortalt deg hva du må gjøre.»
1 Så sa Agrippa til Paulus: «Du får lov til å tale for deg selv.» Paulus løftet da hånden sin og svarte for seg selv:
38 Tjenerne videreformidlet disse ordene til magistratene, som ble redde da de hørte at de var romere.
33 ‘Jeg sendte straks etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet her for å høre alt det Gud har befalt deg å fortelle.’
29 Deretter kalte han etter lys, og løp inn i fengselet. Han kom skjelvende inn og falt ned foran Paul og Silas.
30 Han førte dem ut og spurte: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'
12 Da Peter så det, svarte han folket: 'Menn av Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor ser dere så nøye på oss, som om vi med vår egen kraft eller hellighet kunne ha fått denne mannen til å gå?'