Og når mange ulykker og trengsler rammer dem, skal denne sangen stå som et vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt fra munnene til deres etterkommere, for jeg kjenner tankene deres allerede nå, før jeg har ført dem inn i landet jeg sverget til deres fedre.
Når mange onder og trengsler har rammet dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitne; for den skal ikke bli glemt i deres ætts munn. For jeg kjenner hva de tenker og planlegger, allerede nå, før jeg har ført dem inn i landet som jeg med ed lovte.
Når mange ulykker og trengsler finner dem, skal denne sangen svare for hans ansikt som et vitne; for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommeres munn. For jeg kjenner deres tilbøyelighet, det de gjør i dag, før jeg har ført dem inn i landet som jeg har lovet.
«Når mange onder og trengsler finner ham, skal denne sangen stå som et vitne foran ham, for den skal ikke bli glemt fra hans etterkommeres munn. For jeg kjenner hans tilbøyelighet, det han gjør i dag, før jeg fører ham inn i landet som jeg med ed har lovt.»
Og når mange vonde ting og trengsler kommer over dem, skal denne sangen vitne mot dem; den skal ikke bli glemt i deres etterkommeres munn. For jeg vet hvilke tanker de har i dag, før jeg fører dem inn i det landet jeg sverget å gi dem.
Og det skal skje, når mange onde og trengsler kommer over dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitne; for den skal ikke bli glemt ut av munnen til deres etterkommere. For jeg kjenner deres tanker som de går og bærer på selv nå, før jeg fører dem inn i det landet jeg har sverget.
Og det skal skje at når mange ulykker og vanskeligheter rammer dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitnesbyrd. Den skal ikke glemmes av deres etterkommere; for jeg vet hvordan de tenker, selv nå, før jeg har ført dem inn i landet som jeg lovet.
Når mange ulykker og vanskeligheter rammer dem, vil denne sangen stå som vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt av deres etterslekt. For jeg kjenner deres tanker som de allerede har i dag, før jeg fører dem inn i det landet jeg sverget til dem.
Når mange onde ting og vanskeligheter har funnet dem, skal denne sangen vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommers munn. For jeg kjenner deres sinn, deres tendenser selv før jeg fører dem inn i det landet jeg sverget til dem.
Og når mange ulykker og trengsler rammer dem, vil denne sangen vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommeres munn. For jeg kjenner deres tanker som de tenker i dag, før jeg har ført dem inn i det landet jeg har sverget.
Og når mange ulykker og trengsler rammer dem, vil denne sangen vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommeres munn. For jeg kjenner deres tanker som de tenker i dag, før jeg har ført dem inn i det landet jeg har sverget.
Når mange onde ting og trengsler rammer dem, skal denne sangen vitne mot dem, for den skal ikke bli glemt i deres etterkommeres munn. Jeg vet hva de har i sinne allerede i dag, før jeg fører dem inn i landet som jeg har sverget å gi dem.
And when many disasters and troubles have come upon them, this song will testify against them, for it will not be forgotten from the mouths of their descendants. For I know what they are inclined to do, even before I bring them into the land I swore to give them.
Når mange ulykker og trengsler treffer dem, skal denne sangen vitne imot dem, for den skal ikke bli glemt av deres etterkommere. Jeg kjenner deres onde tanker allerede nå, før jeg har ført dem inn i det landet jeg lovet dem i ed.»
Og det skal skee, naar mangfoldige onde Ting og Angester ramme det, da skal denne Sang svare imod det, (og være) til et Vidne, thi den skal ikke glemmes af dets Sæds Mund; thi jeg veed dets Tanke, som det denne Dag omgaaes med, førend jeg fører det ind i Landet, som jeg haver svoret (det).
And it shall come to pass, when many evils and troubles are befallen them, that this song shall testify against them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they go about, even now, before I have brought them into the land which I sware.
Og når mange ulykker og trengsler rammer dem, vil denne sangen vitne mot dem, for den vil ikke bli glemt av deres etterkommere. Jeg kjenner jo deres planer selv før jeg har ført dem inn i det landet jeg lovet i ed.»
And it shall come to pass, when many evils and troubles have befallen them, that this song shall testify against them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they go about, even now, before I have brought them into the land which I swore.
Og når mange ulykker og trengsler kommer over dem, da skal denne sangen vitne mot dem som et vitne, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommeres munn. For jeg kjenner deres tanker, som de har hatt i dag, selv før jeg har ført dem inn i det landet jeg har lovet.
Og når mange ulykker og trengsler møter dem, skal denne sangen være et vitne mot dem, for den vil ikke bli glemt av deres etterkommere. For jeg kjenner deres tanker, hva de gjør allerede i dag, før jeg fører dem inn i det landet jeg sverget om."
Og det skal skje når mange ulykker og trengsler kommer over dem, at denne sangen skal vitne for dem, for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommers munn. For jeg kjenner deres tanker og hva de har planlagt i dag, før jeg har ført dem inn i det landet som jeg har sverget.
Når da mange ulykker og vanskeligheter har rammet dem, skal denne sangen være et vitnesbyrd mot dem, for dens ord vil ikke bli glemt av deres etterkommere: for jeg kjenner de tanker som rører seg i deres hjerter allerede nå, før jeg har ført dem inn i det landet jeg har lovet ved en ed.
And it shall come to pass, when many evils and troubles are come upon them, that this song shall testify before them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they frame this day, before I have brought them into the land which I sware.
And it shall come to pass, when many evils and troubles are befallen them, that this song shall testify against them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they go about, even now, before I have brought them into the land which I sware.
And then when moch myschefe and tribulacion is come vppon them, this songe shall answere before them, and be a witnesse. It shall not be forgetten out of the mouthes of their seed: for I knowe their imaginacyon whiche they goo aboute euen now before I haue broughte them in to the londe which I sware.
And so whan moch myschefe and tribulacion is come vpon them, this songe shall answere before them for a witnesse. It shall not be forgotten out of the mouth of their sede: for I knowe their ymaginacion, that they go aboute euen now, before I brynge them in to the londe, which I sware vnto them.
And then when many aduersities and tribulations shall come vpon them, this song shall answere them to their face as a witnesse: for it shall not be forgotte out of the mouthes of their posteritie: for I knowe their imagination, which they goe about euen now, before I haue brought them into the lande which I sware.
And when much mischiefe and tribulation is come vpon them, this song shall aunswere them as a witnesse: For it shall not be forgotten out of the mouthes of their seede: for I knowe their imagination, which they go about euen nowe, before I haue brought the into the lande which I sware.
And it shall come to pass, when many evils and troubles are befallen them, that this song shall testify against them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they go about, even now, before I have brought them into the land which I sware.
It shall happen, when many evils and troubles are come on them, that this song shall testify before them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they frame this day, before I have brought them into the land which I swore.
`And it hath been, when many evils and distresses do meet it, that this song hath testified to its face for a witness; for it is not forgotten out of the mouth of its seed, for I have known its imagining which it is doing to-day, before I bring them in unto the land of which I have sworn.'
And it shall come to pass, when many evils and troubles are come upon them, that this song shall testify before them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they frame this day, before I have brought them into the land which I sware.
And it shall come to pass, when many evils and troubles are come upon them, that this song shall testify before them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they frame this day, before I have brought them into the land which I sware.
Then when evils and troubles without number have overtaken them, this song will be a witness to them, for the words of it will be clear in the memories of their children: for I see the thoughts which are moving in their hearts even now, before I have taken them into the land of my oath.
It shall happen, when many evils and troubles are come on them, that this song shall testify before them as a witness; for it shall not be forgotten out of the mouths of their seed: for I know their imagination which they frame this day, before I have brought them into the land which I swore."
Then when many disasters and distresses overcome them this song will testify against them, for their descendants will not forget it. I know the intentions they have in mind today, even before I bring them to the land I have promised.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Herren sa til Moses: Se, du skal hvile sammen med dine fedre, og dette folket vil reise seg og falle til avgudsdyrkelse for de fremmedes guder der de skal bosette seg; de vil forlate meg og bryte den pakt jeg har inngått med dem.
17Da vil min vrede blusse opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem, gjemme mitt ansikt for dem, og de skal bli oppslukt, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem; slik at de vil si: 'Er ikke disse ulykker kommet over oss fordi vår Gud ikke er med oss?'
18Jeg vil helt sikkert gjemme mitt ansikt den dagen for alle de onde gjerningene de har utført, fordi de vender seg til andre guder.
19Skriv derfor ned denne sangen, og lær den opp til Israels barn; få den inn i deres munn slik at den kan være et vitne for meg mot Israels barn.
20For når jeg har ført dem inn i landet jeg sverget til deres fedre, og som flyter over av melk og honning, og de har spist seg mette og blitt fete, vil de vende seg til andre guder, tilbe dem, provosere meg og bryte min pakt.
22Moses skrev derfor denne sangen den samme dagen og lærte den opp til Israels barn.
23Han ga også beskjeden til Joshua, Nuns sønn, og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i landet jeg sverget til deres fedre, og jeg vil være med deg.
26«Ta denne lovboken og plasser den ved siden av Herrens paktens ark, deres Gud, slik at den skal være et vitne mot dere.»
27For jeg kjenner ditt opprør og din stahet; mens jeg ennå er her blant dere, har dere vært opprørske mot Herren, og hvor mye mer vil det være etter at jeg dør?
28Samle alle eldste i deres stammer og deres ledere til meg, så jeg kan uttale disse ordene for dem og tilkalle både himmel og jord som vitner mot dere.
29For jeg vet at etter min død vil dere fullstendig forderve dere selv og avvike fra den veien jeg har befalt dere; undergang vil ramme dere i de siste dager, for dere vil gjøre det onde i Herrens øyne og provosere ham til vrede gjennom deres handlinger.
30Moses talte denne sangens ord høyt for hele Israels forsamling inntil han var ferdig.
1Og det skal skje at når alle disse ting rammer deg, både velsignelsen og forbannelsen som jeg har stilt foran deg, skal du minnes dem blant alle nasjoner, dit HERRENS din Gud har drevet deg.
23«... skal de visst ikke få se det landet jeg sverget deres fedre, og ingen av dem som har frustet meg, skal se det.»
35At ingen av mennene i denne onde generasjonen skal få se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
13«Husk din tjener Abraham, Isak og Israel, de du sverget ved deg selv, og til dem sa: ‘Jeg vil gjøre ditt avkom tallrikt som himmelens stjerner, og alt dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi til dine etterkommere, og de skal eie det for evig.’»
21I tillegg ble HERREN sint på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle få komme over Jordan, og at jeg ikke skulle gå inn i det gode landet som HERREN, deres Gud, gir dere som arv.
13Slik kan deres barn, som ennå ikke kjenner til noe annet, høre og lære å frykte Herren din Gud så lenge dere bor i landet dere skal krysse Jordan for å erobre.
22Slik at den kommende generasjonen av deres barn, som skal stige fram etter dere, og den innflytteren som kommer fra et fjernt land, skal si når de ser de ødeleggelser og sykdommer HERREN har påført dette landet;
11Og når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir det deg,
8Gå nå og skriv det ned for dem på en tavle, og før det inn i en bok, så det skal bestå for alle kommende tider.
25Når dere får barn og barnebarn, og dere har boet lenge i landet, og forderver dere selv og lager et utskåret bilde, eller avbilder noe, og gjør ondt i HERREN, deres Guds øyne, og fremkaller hans vrede:
26Jeg kaller i dag himmelen og jorden til vitner mot dere, at dere snart helt skal gå under i det landet dere skal gå over Jordan for å erfare det; dere skal ikke få leve lenge der, men bli fullstendig ødelagt.
15Derfor skal det bli slik: Etter hvert som dere har mottatt alle de gode ting som HERREN deres Gud lovet dere, vil HERREN påføre dere alt det onde inntil han har ødelagt dere fra dette gode landet som han har gitt dere.
31«Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne til det landet dere har foraktet.»
56Og det skal skje at jeg vil behandle dere slik som jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
39Dessuten skal deres små, som dere sa ville bli bytte, og deres barn, som den dagen ikke kjente til mellom godt og ondt, gå inn der; til dem vil jeg gi landet, og de skal eie det.
10Da ble HERRENS vrede tent, og han sverget og sa:
11«Ingen av dem som kom opp fra Egypt – de som var tjue år og eldre – skal få se det landet jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg i sin helhet.»
21så deres dager, og deres barns dager, kan forlenges i det landet HERREN sverget til deres fedre å gi, slik som himmelens dager på jorden.
46Han sa til dem: 'La hjertene deres ta til seg alle de ordene jeg i dag vitner for dere, og befal deres barn å holde alle disse lovens ord.'
10Og når du har formidlet alle disse ordene til folket, og de spør: «Hvorfor har Herren uttalt all denne store undergangen over oss? Hva er vår ugjerning, eller hvilken synd har vi begått mot Herren, vår Gud?»,
2Og vit i dag: for jeg taler ikke til barn som ikke har kjent, og som ikke har sett HERRENs straff, hans herlighet, hans mektige hånd og hans utstrakte arm,
15Jeg strakte også ut min hånd mot dem i ødemarken, og nektet å føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter over av melk og honning og er alle landenes herlighet;
33Når dette har oppfylt seg – for det vil komme – da skal de innse at en profet har vært blant dem.
8Og jeg skal ikke lenger forvise Israels folk fra det landet jeg ga deres fedre, med mindre de holder seg til alt det jeg har befalt dem, og til all den lov som min tjener Moses påla dem.
10Særlig den dagen da dere sto foran HERREN, deres Gud, på Horeb, da HERREN sa til meg: «Samle folket sammen, så jeg kan la dem høre mine ord, at de skal lære å frykte meg alle sine livs dager, og så de kan lære sine barn.»
17for da vil HERRENs vrede oppstå mot dere, og han vil stenge himmelen slik at det ikke faller regn, og landet ikke bærer sine frukter, så dere ikke fortærer dere selv i det gode landet som HERREN gir dere.
18Derfor skal dere bevare disse mine ord i deres hjerte og sjel, og feste dem som et tegn på hånden, slik at de blir som pannelapper mellom øynene deres.
15«Fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har oppildnet min vrede, siden den dagen deres fedre kom ut av Egypt og helt til i dag.»
23Dette skal fremstå for dem som en falsk spådom, for dem som har avlagt ed; men han vil minne dem om deres urett, slik at de blir tatt.
29Og det skal skje, når HERREN, din Gud, har ført deg inn i landet du skal erobre, at du legger velsignelsen på fjellet Gerizim og forbannelsen på fjellet Ebal.
18Da forbanner jeg dere denne dag, for dere skal sannelig gå til grunne, og dere skal ikke få leve lenge i landet du trer inn i for å erverve det.
6For at den kommende generasjon skal få kjenne den, selv de barn som ennå skal bli født, og de som skal reise seg og fortelle den til sine barn.
20Han sa: «Jeg vil skjule mitt ansikt for dem og se hva deres slutt skal bli; for de er en opprørsk generasjon, barn uten tro.»
5Når Herren fører deg inn i landet til kanaanittene, hittittene, amorittene, hivittene og jebusittene – et land som han sverget til dine fedre å gi deg, et land som flyter med melk og honning – da skal du holde denne tjenesten i denne måneden.
42Da skal jeg minnes min pakt med Jakob, også pakt med Isak, og pakt med Abraham; og jeg skal minnes landet.
7Moses kalte på Joshua og sa foran hele Israel: Vær sterk og modig, for du skal lede dette folket inn i landet som Herren har sverget til deres fedre at gi dem, og du skal sørge for at de arver det.
3Du skal skrive ned alle ordene i denne loven på dem, når du har krysset, for at du skal kunne komme inn i det landet som HERREN din Gud gir deg, et land som flyter over av melk og honning, slik HERRENS Gud, din forfedres Gud, har lovet deg.