Esekiel 21:6
Sørg derfor, du menneskesønn, med dine knuste lår; gråt bittert foran deres øyne.
Sørg derfor, du menneskesønn, med dine knuste lår; gråt bittert foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i lendene; og sukk med bitterhet for øynene deres.
Og Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Ordet fra Herren kom igjen til meg og sa:
Derfor, menneskesønn, sukk med brytende korsrygg og sukk bittert foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med dyp smerte; og med hjertesorg, sukk foran dem.
Du menneskesønn! Sukk med smerte i hoftene, med bitterhet skal du sukke for deres øyne.
Herrens ord kom til meg igjen, og det lød:
Sukk derfor, du menneskesønn, med knugende smerte og med bitterhet for deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med knugende smerte og med bitterhet for deres øyne.
Og Herrens ord kom til meg, og sa:
Then the word of the LORD came to me, saying:
Herrens ord kom til meg igjen og sa:
Og du Menneskesøn! suk; saa det bryder i (dine) Lænder, og saa det er dig bittert, skal du sukke for deres Øine.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i dine lender; og sukk med bitterhet foran øynene deres.
Sigh therefore, son of man, with the breaking of your loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sukk derfor, du menneskesønn; med sammenbrutte hofter og i bitterhet skal du sukke for deres øyne.
Og du, menneskesønn, sukk med smerte, ja, med bitterhet skal du sukke foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med bristende hofter og i bitterhet, mens du sukker for deres øyne.
Lag lyder av sorg, menneskesønn; med bøyd kropp og bittert hjerte, sør for øynene deres.
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Mourne therfore (o thou sonne of man) yt thy loynes crack withall, yee mourne bytterly for them:
Mourne therefore, thou sonne of man, as in the paine of thy reines, and mourne bitterly before them.
Mourne therfore O thou sonne of man, yea euen with the breakyng of thy loynes, mourne bitterly in their presence.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of [thy] loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sigh therefore, you son of man; with the breaking of your loins and with bitterness shall you sigh before their eyes.
And thou, son of man, sigh with breaking of loins, yea, with bitterness thou dost sigh before their eyes,
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Make sounds of grief, son of man; with body bent and a bitter heart make sounds of grief before their eyes.
Sigh therefore, you son of man; with the breaking of your thighs and with bitterness you will sigh before their eyes.
“And you, son of man, groan with an aching heart and bitterness; groan before their eyes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og når de spør deg: «Hvorfor gråter du?», skal du svare: «På grunn av budskapet, for det nærmer seg.» Hvert hjerte skal smelte, alle hender bli svake, enhver ånd skal fatte, og alle knær skal vakle som vann; se, det kommer, og det skal inntreffe, sier Herren Gud.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
9Menneskesønn, profetiser og si: Slik sier Herren: Si: Et sverd – et sverd er skjerpet og gjort klart.
12Rop og hyl, menneskesønn, for sverdet skal komme over mitt folk, over alle Israels fyrster; rædsler grunnet sverdet skal ramme mitt folk. Slå derfor dine lår.
15Også kom Herrens ord til meg og sa:
16Menneskesønn, se: Jeg vil fjerne det du begjærer med et enkelt slag; likevel skal du verken sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne.
2En sorgfull åpenbaring blir meg gjort kjent; den bedragerske handler bedragersk, og den plyndrende plyndrer. Stig opp, o Elam! Beleir, o Media! All deres suk har jeg fått til å opphøre.
3Derfor er mine lår fylt med smerte: smerter har grepet meg som en fødende kvinnes smerte. Jeg ble bøyd ned ved hørelsen av det, og jeg ble grepet av skrekk ved synet.
14Du, menneskesønn, profetiser og slå hendene sammen; la sverdet tredobles – sverdet til de dræpte, sverdet for de store menn som blir drept og ført inn i deres private kamre.
15Jeg har rettet sverdets egg mot alle deres porter, for at deres hjerter skal svikte og deres ruiner forstørres. Ak, det er gjort skarpt og innpakket for slakting!
6Spør dere selv: Er det en mann som virkelig er i fødselsmerter? Hvorfor ser jeg at hver mann legger hånden på midjen, som en kvinne i fødsel, og at alle ansikter er blitt bleke?
23Og deres hodeplagg skal være på hodet og skoene på føttene; dere skal ikke sørge eller gråte, men dere skal pine dere over deres ugudelighet og sørge sammen.
24Dermed er Ezekiel et tegn for dere: Etter alt han har gjort skal dere handle på samme måte; og når dette inntreffer, skal dere vite at jeg er Herren Gud.
25Også, Menneskesønn, blir det ikke den dag jeg tar fra dem deres styrke, gleden av deres herlighet, øyenbegjæret deres og det de konsentrerer seg om – deres sønner og døtre?
4Derfor, profetiser mot dem, profetiser, o sønn av menneske.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem, og send ditt ord mot de hellige stedene, og profetiser mot Israels land.
3Derfor, sønn av menneske, forbered dine eiendeler til forflytning, og flytt dem om dagen mens de ser på; du skal forflytte deg fra ditt sted til et annet foran deres øyne, slik at de kanskje legger merke til det, selv om de er et opprørsk hus.
11Slik sier Herren Gud: Slå med hånden din, stamp med foten din, og si: Ve over alle de onde grufullheter i Israels hus! For de skal falle ved sverd, hungersnød og pest.
29Så lenge de oppfatter tomhet ved deg, og utarbeider løgner mot deg, for å legge deg over nakken til de dræpte, de onde, hvis tid er kommet, når deres urett skal få en slutt.
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne strømme over tårer natt og dag, uten opphold, for min folks unge datter er brutt ned av et stort og smertefullt slag.
2Søn av menneske, tal til dine folks barn og si til dem: Når jeg sender sverdet mot et land, og folket i landet tar en mann fra sine kyster og utpeker ham til vaktmann,
6Foran deres øyne skal du bære det på dine skuldre og føre det ut i gryende skumring; du skal dekke ansiktet ditt slik at du ikke ser bakken, for jeg har bestemt deg til å være et tegn for Israels hus.
2Nå, du menneskesønn, ta opp en klagesang for Tyrus;
17Alle hender skal bli svake, og alle knær skal vakle som vann.
17Slik skal de mangle både brød og vann, og undre seg over hverandre, og til slutt bli ødelagt for sin ugudelighet.
11Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
13Menneskesønn, når landet synder mot meg ved grove overtredelser, da vil jeg strekke ut min hånd mot det, knuse næringens stokk, sende sult over det, og kutte ut både mennesker og dyr fra det.
2Sønn av mennesket, profetisér og si: Slik sier Herren Gud: Hyl, ve den dag!
4Da sa Herren til ham: «Gå gjennom byens indre, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til dem som sukker og gråter over alle de grusomheter som begås der inne.»
7Derfor skal alle hender feile, og hvert menneskes hjerte skal smelte.
26O, datter av mitt folk, ikle deg sekkklær og dekk deg med aske; sørg som om du mistet ditt enebarn, med den mest bitre sorg, for ødeleggeren skal plutselig inntreffe over oss.
20Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.
3Du sa: «Ve meg nå! For HERREN har økt sorg over min smerte; jeg besvimte i mine sukk, og jeg finner ingen hvile.»
21Og Herrens ord kom til meg og sa:
11Deretter sa han til meg: «Menneskesønn, disse beina representerer hele Israels hus. Se, de sier: 'Våre bein er uttørkede, og vårt håp er tapt; vi er fullstendig avskåret!'»
7Da de grep deg i hånden, brøt du deres skuldre, og da de hvilte på deg, fikk du dem til å vakle ved at du svekket deres lår.
25Men du, Menneskesønn, se: de skal legge bånd på deg og binde deg fast med dem, så du ikke kan forlate dem.
17Videre kom Herrens ord til meg og sa:
18Sønn av menneske, spis ditt brød med ærefrykt og drikk ditt vann med skjelving og forsiktighet;
22Men hans legeme skal kjenne smerte, og sjelen inni ham skal sørge.
15Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når sårene roper og slakten finner sted midt i deg?
7Derfor skal du rette ditt ansikt mot beleiringen av Jerusalem, og din arm skal være bar, mens du profeterer mot den.
8Se, jeg vil binde deg med lenker, slik at du ikke kan vende deg fra den ene siden til den andre før dagenes beleiring er fullført.
18«Sønn av menneske, sørg for Egypts hær, og kast dem ned – både henne og folkeslagenes døtre – ned til jordens dyp sammen med dem som drar ned i graven.»
21«Hva skal du svare når han straffer deg? For du har lært dem å være kommandører og ledere over deg; skal ikke sorg ta deg som en fødende kvinne?»
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
20Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
2Sønn av menneske, vend ditt ansikt mot Israels fjell og profeter mot dem.
17«Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vekter for Israels hus. Lytt derfor til ordet fra min munn, og gi dem en advarsel fra meg.»