1 Mosebok 2:5
Og alt gresset på marken fantes ennå ikke på jorden, og alle markens urter hadde ikke vokst; for HERRENS Gud hadde ennå ikke lattice det regne over jorden, og det fantes ingen mann til å dyrke den.
Og alt gresset på marken fantes ennå ikke på jorden, og alle markens urter hadde ikke vokst; for HERRENS Gud hadde ennå ikke lattice det regne over jorden, og det fantes ingen mann til å dyrke den.
Det fantes ennå ingen busk på marken, og ingen plante på marken hadde ennå vokst opp, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.
Ingen busk på marken var ennå til på jorden, og ingen av markens planter hadde ennå spirt, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske til å dyrke jorden.
Det fantes ennå ingen busk på marken og ingen plante på marken hadde ennå skutt, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske til å dyrke jorden.
Det fantes ingen busk på jorden, og ingen plante hadde spiret frem, for Herren Gud hadde ennå ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.
Og hver plante på marken ble ikke funnet på jorden ennå, og hvert urt på marken hadde ennå ikke vokst, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke jorden.
og hver plante på marken før den var i jorden; for HERREN Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mann til å dyrke den.
før det fantes små trær på marken, da de ennå ikke var på jorden, og alle slags urter på marken, fordi Herren Gud ikke hadde latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske som dyrket jorden.
Ingen busk på marken var ennå på jorden, og ingen plante på marken hadde ennå spiret frem, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.
Og hver plantespire på marken var ennå ikke på jorden, og hver urt på marken hadde ennå ikke vokst opp. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ingen mennesker til å dyrke jorden.
Og hver plantespire på marken var ennå ikke på jorden, og hver urt på marken hadde ennå ikke vokst opp. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ingen mennesker til å dyrke jorden.
Det fantes enda ingen av markens busker på jorden, og ingen av markens planter var enda grodd opp, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ingen menneske til å dyrke jorden.
No bush of the field had yet appeared on the earth, and no plant of the field had sprouted, for the LORD God had not caused it to rain on the earth, and there was no one to work the ground.
Det var enda ingen busk på marken og ingen urt var begynt å spire fram på jorden, for Herren Gud hadde ikke latt det regne over jorden, og det fantes ingen menneske til å dyrke marken.
og (gjorde) allehaande smaae Træer paa Marken, da de endnu ikke vare paa Jorden, og allehaande Urter paa Marken, da de endnu ikke vare oprundne; thi Gud Herren havde ikke ladet regne paa Jorden, og der var intet Menneske, som dyrkede Jorden.
And every plant of the field before it was in the earth, and every herb of the field before it grew: for the LORD God had not caused it to rain upon the earth, and there was not a man to till the ground.
og hver plante på marken før den var i jorden, og hvert urt på marken før den vokste opp, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ingen menneske til å dyrke jorden.
And every plant of the field before it was in the earth, and every herb of the field before it grew: for the LORD God had not caused it to rain upon the earth, and there was no man to till the ground.
Ingen planter på marken var enda på jorden, og ingen urter på marken hadde enda grodd frem; for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden. Det fantes ingen mann til å dyrke jorden,
Det var ingen busk på marken ennå, og ingen urt hadde sprunget ut, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen til å dyrke marken.
Ingen busk på marken var ennå på jorden, og ingen plante på marken hadde ennå spiret frem; for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ingen menneske til å dyrke jorden.
Den dagen da Herren Gud laget jord og himmel var det ingen markvekster på jorden, og ingen gress hadde spiret opp, for Herren Gud hadde ikke sendt regn på jorden og det var ingen mennesker til å arbeide på den.
And no plant{H7880} of the field{H7704} was yet{H2962} in the earth,{H776} and no herb{H6212} of the field{H7704} had yet{H2962} sprung up;{H6779} for{H3588} Jehovah{H3068} God{H430} had not{H3808} caused it to rain{H4305} upon the earth:{H776} and there was not{H369} a man{H120} to till{H5647} the ground;{H127}
And every plant{H7880} of the field{H7704} before{H2962} it was in the earth{H776}, and every herb{H6212} of the field{H7704} before{H2962} it grew{H6779}{(H8799)}: for{H3588} the LORD{H3068} God{H430} had not{H3808} caused it to rain{H4305}{(H8689)} upon the earth{H776}, and there was not{H369} a man{H120} to till{H5647}{(H8800)} the ground{H127}.
and all the shrubbes of the felde be fore they were in the erthe. And all the herbes of the felde before they sprange: for the LORde God had yet sent no rayne vpon the erth nether was there yet any man to tylle the erth.
before there was eny twygg vpon earth, and or euer there grew eny grene herbe vpon the felde. For the LORDE God had yet sent no rayne vpon ye earth, nether was there eny man to tylle the earth.
And euery plant of the fielde, before it was in the earth, and euery herbe of the field, before it grewe: for the Lorde God had not caused it to raine vpon the earth, neither was there a man to till the ground,
And euery plant of the fielde before it was in the earth, and euery hearbe of the fielde before it grewe. For the Lord God had not yet caused it to rayne vppon the earth, neither was there a man to tyll the grounde.
And every plant of the field before it was in the earth, and every herb of the field before it grew: for the LORD God had not caused it to rain upon the earth, and [there was] not a man to till the ground.
No plant of the field was yet in the earth, and no herb of the field had yet sprung up; for Yahweh God had not caused it to rain on the earth. There was not a man to till the ground,
and no shrub of the field is yet in the earth, and no herb of the field yet sprouteth, for Jehovah God hath not rained upon the earth, and a man there is not to serve the ground,
And no plant of the field was yet in the earth, and no herb of the field had yet sprung up; for Jehovah God had not caused it to rain upon the earth: and there was not a man to till the ground;
And no plant of the field was yet in the earth, and no herb of the field had yet sprung up; for Jehovah God had not caused it to rain upon the earth: and there was not a man to till the ground;
In the day when the Lord God made earth and heaven there were no plants of the field on the earth, and no grass had come up: for the Lord God had not sent rain on the earth and there was no man to do work on the land.
No plant of the field was yet in the earth, and no herb of the field had yet sprung up; for Yahweh God had not caused it to rain on the earth. There was not a man to till the ground,
Now no shrub of the field had yet grown on the earth, and no plant of the field had yet sprouted, for the LORD God had not caused it to rain on the earth, and there was no man to cultivate the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men det steg opp en tåke fra jorden, som vannet hele jordens overflate.
7 Og HERRENS Gud formet mennesket av jordstøv, og blåste livets ånde inn i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.
8 Og HERRENS Gud plantet en hage i øst, i Eden, og der satte han det mennesket han hadde formet.
9 Og ut av jorden fikk HERRENS Gud til å vokse alle trær som er vakre å se på og gode som mat; i midten av hagen stod livets tre og kunnskapens tre om godt og ondt.
10 En elv strømmet ut av Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire elver.
4 Dette er slekten til himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da HERRENS Gud formet jorden og himmelen.
9 Og Gud sa: «La vannene under himmelen samle seg på ett sted, så den tørre jorden kan vise seg.» Slik ble det.
10 Gud kalte den tørre jorden «Jorden», og vannsamlingen kalte han «Hav». Og Gud så at det var godt.
11 Og Gud sa: «La jorden gi fra seg gress, planter som bærer frø, og frukttrær som gir frukt med sitt eget frø, etter sin art.» Slik ble det.
12 Jorden frembrakte gress, planter som bærer frø etter sin art, og trær som bærer frukt med sitt eget frø, etter sin art. Og Gud så at det var godt.
15 HERRENS Gud tok mennesket og satte det i hagen i Eden for å dyrke den og ta vare på den.
16 Og HERRENS Gud befalte mennesket og sa: 'Av hvert tre i hagen kan du fritt spise.'
26 for å la det regne over en øde jord, der ingen bor, over en villmark uten mennesker;
27 for å mette den øde, ødelagte mark, og få den skjøre urtens knopp til å spire?
19 Ut av jorden formet HERRENS Gud alle markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til Adam for at han skulle gi dem navn. Alt det Adam navnga, det ble den levende skapningens navn.
20 Adam ga navn til alt tamdyret, alle himmelens fugler og alle markens dyr, men for Adam ble det ikke funnet en likeverdig hjelper.
4 Fordi jorden er uttørket – det har ikke kommet regn – var plogerne skamfulle, og de dekket sine hoder.
28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, befolk jorden og legg den under deres herredømme. Hersk over havets fisk, himmelens fugler og alle levende skapninger som beveger seg på jorden.»
29 Og Gud sa: «Se, jeg har gitt dere alle planter som inneholder frø, som mat på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med sitt frø inni; dette skal dere ha til næring.»
30 Til alle dyr på jorden, alle fugler under himmelen og alle skapninger som kryper, har jeg gitt alle grønne planter som mat. Slik ble det.
26 Da han ennå ikke hadde skapt jorden, markene eller den høyeste del av verdens støv.
18 Jorden skal frambringe torner og tornebusker, og du skal spise markens urter.
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Og jorden var øde og tom, og mørke lå over dypets overflate. Guds Ånd svevde over vannene.
14 Han får gress til å vokse for dyrene og urter til menneskenes tjeneste, så jorden kan gi næring.
12 Mens det ennå er grønt og ikke hugget ned, visner det raskt før andre planter.
23 Derfor utviste HERREN Gud ham fra Edens hage, for at han ikke skulle få tilgang til livets tre og leve evig, men for å dyrke jorden fra hvilken han var tatt.
22 Så lenge jorden består, skal såtid og innhøsting, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt ikke opphøre.
7 For jorden, som tar imot regnet som ofte faller over den, og som frembringer urter som er til nytte for dem den er kledd med, mottar Guds velsignelse:
10 Han gir regn over jorden, og sender vann over åkrene:
23 Jeg så på jorden, og se, den var formløs og tom; og himmelen, den hadde intet lys.
5 Og Herren så at ondskapen til mennesket var stor på jorden, og at alle tanker i hans hjerte bare var vedvarende onde.
1 Dette er boken om Adams slekter. På den dagen da Gud skapte mennesket, gjorde han det i Guds bilde;
14 Og i den andre måneden, den syvogtyvende dagen, var jorden blitt tørr.
2 Også dypets kilder og himmelens vinduer ble stengt, og regnet fra himmelen ble holdt tilbake.
25 Gud skapte dyrene på jorden etter sin art, husdyrene etter deres art, og alt som kryper på jorden etter sin art. Og Gud så at det var godt.
26 Og Gud sa: «La oss skape mennesket i vårt bilde, etter vår likhet, og la det herske over havets fisk, himmelens fugler, husdyrene, hele jorden og alle krypende dyr.»
8 De hørte stemmen til HERREN Gud som gikk i hagen på den kjølige tiden, og Adam og hans kone gjemte seg for HERREN Gud blant trærne i hagen.
9 Du gjorde plass for den og lot den få dype røtter, slik at den fylte landet.
10 For som regnet faller og snøen kommer ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit fra hvor den kom, men vanner jorden og får den til å spire og blomstre, slik at den gir frø til såmannen og brød til den som spiser:
1 Spør Herren om regn i den sene regntid; for Herren skal gjøre himmelens skyer klare og sende ned regnbyger, slik at hvert eneste gress på marken får det.
10 For landet dere skal erobre, er ikke som Egypts land, som dere forlot, der dere sådde deres frø og vanning dem med foten, slik som en urtehage:
5 For dette er det de villig er uvitende om, at ifølge Guds ord var himmelen for lenge siden, og jorden, som steg frem av vannet og lå midt i vannet:
10 Derfor blir duggen holdt tilbake over dere, og jorden gir ikke sin frukt.
10 Du vanner dens ryggkammer rikelig; du legger opp dens furer; du gjør den myk med regnbyger; du velsigner dens spiring.
28 For jorden bærer sitt eget frukt; først spirer kornet, så utvikles aksen, og til slutt modnes hele aksen.
9 så vil den, ved vannets duft, spire og gi grener, likt en plante.