1 Mosebok 2:7
Og HERRENS Gud formet mennesket av jordstøv, og blåste livets ånde inn i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.
Og HERRENS Gud formet mennesket av jordstøv, og blåste livets ånde inn i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.
Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i hans nesebor. Slik ble mennesket en levende skapning.
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i nesen hans; og mennesket ble en levende skapning.
Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i neseborene hans, og mennesket ble en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og blåste livets pust i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
Og Gud pustet livets ånd inn i neseborene hans, og mennesket ble en levende skapning.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i nesen hans; og mennesket ble en levende sjel.
Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden, og blåste livets pust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
Da formet Herren Gud mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble en levende skapning.
Then the LORD God formed the man from the dust of the ground, breathed into his nostrils the breath of life, and the man became a living being.
Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende skapning.
Og Gud Herren havde dannet Mennesket (af) Støv, af Jorden, og blæst Livets Aande i hans Næse; og Mennesket blev til en levende Sjæl.
And the LORD God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
And the LORD God formed man from the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
Herren Gud formet mennesket av jordens støv og blåste livets pust inn i neseborene hans; og mennesket ble en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden og blåste livets pust inn i neseborene hans, og mennesket ble til en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv og blåste livets ånde i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde inn i nesen hans: og mennesket ble en levende sjel.
And Jehovah{H3068} God{H430} formed{H3335} man{H120} of the dust{H6083} of{H4480} the ground,{H127} and breathed{H5301} into his nostrils{H639} the breath{H5397} of life;{H2416} and man{H120} became a living{H2416} soul.{H5315}
And the LORD{H3068} God{H430} formed{H3335}{(H8799)} man{H120} of the dust{H6083} of{H4480} the ground{H127}, and breathed{H5301}{(H8799)} into his nostrils{H639} the breath{H5397} of life{H2416}; and man{H120} became a living{H2416} soul{H5315}.
Then the LORde God shope man even of the moulde of the erth and brethed into his face the breth of lyfe. So man was made a lyvynge soule.
And ye LORDE God shope man eue of the moulde of the earth, & brethed in to his face ye breth of life. And so was man made a lyuynge soule.
The Lord God also made the man of the dust of the grounde, and breathed in his face breath of life, and the man was a liuing soule.
The Lorde God also dyd shape man, euen dust fro of the grounde, & breathed into his nosethrylles the breath of lyfe, and man was a lyuyng soule.
And the LORD God formed man [of] the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
Yahweh God formed man from the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
And Jehovah God formeth the man -- dust from the ground, and breatheth into his nostrils breath of life, and the man becometh a living creature.
And Jehovah God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
And Jehovah God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
And the Lord God made man from the dust of the earth, breathing into him the breath of life: and man became a living soul.
Yahweh God formed man from the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
The LORD God formed the man from the soil of the ground and breathed into his nostrils the breath of life, and the man became a living being.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og HERRENS Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg skal lage en likeverdig hjelper for ham.'
19 Ut av jorden formet HERRENS Gud alle markens dyr og alle himmelens fugler, og førte dem til Adam for at han skulle gi dem navn. Alt det Adam navnga, det ble den levende skapningens navn.
20 Adam ga navn til alt tamdyret, alle himmelens fugler og alle markens dyr, men for Adam ble det ikke funnet en likeverdig hjelper.
21 Da fikk HERRENS Gud en dyp søvn til å senke seg over Adam, og han sov. Deretter tok han et av hans ribben og lukket sammen kjødet på sin plass.
22 Av ribben, som HERRENS Gud hadde tatt fra mennesket, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
23 Adam sa: 'Dette er nå bein fra mine egne bein og kjøtt fra mitt eget kjøtt; hun skal kalles Kvinne, for hun ble tatt ut av Mennesket.'
24 Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg fast ved sin kone, og de skal bli ett legeme.
8 Og HERRENS Gud plantet en hage i øst, i Eden, og der satte han det mennesket han hadde formet.
9 Og ut av jorden fikk HERRENS Gud til å vokse alle trær som er vakre å se på og gode som mat; i midten av hagen stod livets tre og kunnskapens tre om godt og ondt.
4 Dette er slekten til himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da HERRENS Gud formet jorden og himmelen.
5 Og alt gresset på marken fantes ennå ikke på jorden, og alle markens urter hadde ikke vokst; for HERRENS Gud hadde ennå ikke lattice det regne over jorden, og det fantes ingen mann til å dyrke den.
6 Men det steg opp en tåke fra jorden, som vannet hele jordens overflate.
26 Og Gud sa: «La oss skape mennesket i vårt bilde, etter vår likhet, og la det herske over havets fisk, himmelens fugler, husdyrene, hele jorden og alle krypende dyr.»
27 Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne.
28 Og Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, befolk jorden og legg den under deres herredømme. Hersk over havets fisk, himmelens fugler og alle levende skapninger som beveger seg på jorden.»
1 Dette er boken om Adams slekter. På den dagen da Gud skapte mennesket, gjorde han det i Guds bilde;
2 Mann og kvinne skapte han dem; han velsignet dem og kalte deres navn Adam, på den dagen de ble skapt.
15 HERRENS Gud tok mennesket og satte det i hagen i Eden for å dyrke den og ta vare på den.
45 Så er det skrevet: Første menneske, Adam, ble til et levende vesen, mens den siste Adam ble til et livgivende ånd.
19 I ditt ansattes svette skal du vinne brød, inntil du vender tilbake til jorden, for du er tatt derfra; for du er støv, og til støv skal du vende tilbake.
20 Adam kalte sin kone for Eva, for hun ble alle levende menneskers mor.
5 Slik sier Herre Gud til disse beina: Se, jeg vil sette livsvilje i dere, så dere skal leve.
6 Jeg vil legge muskler på dere, kle dere i hud og sette livsvilje i dere, så dere skal leve; da skal dere vite at jeg er Herren.
7 Da skal støvet vende tilbake til jorden slik det var, og ånden vende tilbake til Gud som gav den.
10 I hans hender er sjelen til alt levende og pusten til alle mennesker.
22 HERREN Gud sa: «Se, nå har mennesket blitt som en av oss, til å kjenne til både godt og ondt. Men nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre, spise av det og leve for evig.»
23 Derfor utviste HERREN Gud ham fra Edens hage, for at han ikke skulle få tilgang til livets tre og leve evig, men for å dyrke jorden fra hvilken han var tatt.
4 Guds ånd har skapt meg, og den Allmektiges ånde har gitt meg liv.
47 Det første mennesket er jordisk, tilhørende jorden, mens det andre er Herren selv, fra himmelen.
22 Avstå fra mennesket, som bare har pust i sine nesebor; for hva skal han regnes for?
8 Da jeg så, hadde musklene og kjøttet lagt seg over dem, og huden dekket dem, men det var ingen livsvilje i dem.
9 Så sa han til meg: «Profeter til vinden, menneskesønn, og si til den: 'Slik sier Herre Gud: Kom, pust fra alle fire vind, og blås liv i disse døde, så de kan leve.'»
10 Da profeterte jeg slik han befalte, og livsvilje kom inn i dem; de levde og reiste seg på sine føtter, en særdeles stor hær.
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Og jorden var øde og tom, og mørke lå over dypets overflate. Guds Ånd svevde over vannene.
14 Om han skulle rette sitt hjerte mot mennesket, om han skulle samle hans ånd og hans pust til seg selv;
15 da skal alt kjød forgå, og mennesket vende tilbake til støv.
22 Alle hvor livets ånde hadde funnet sted i neseborene, alt som var på den tørre jorden, døde.
24 Og Gud sa: «La jorden ta fram levende skapninger etter sin art, husdyr, krypdyr og ville dyr.» Slik ble det.
29 Når du vender bort ditt ansikt, blir de forstyrret; du berøver dem deres ånd, og de dør og vender tilbake til støvet.
30 Når du sender ut din ånd, blir de skapt, og du fornyer jordens ansikt.
5 Slik sier Herren Gud, han som skapte himlene og bredte dem ut, han som spredte ut jorden og alt som springer ut fra den, han som gir liv til folket som oppholder seg der, og Ånd til dem som vandrer på den.
21 Hvem kan forstå menneskets ånd som stiger opp, og dyrenes ånd som går ned til jorden?
3 Så lenge min ånde er i meg, og Guds ånd er i mine nesebor;
8 Men det finnes en ånd i mennesket, og Den Allmektiges inspirasjon gir dem forståelse.
1 Herrens ords byrde for Israel, sier Herren, Han som strekker ut himmelhvelvet, legger jordens fundament og former menneskets ånd inni ham.