1 Mosebok 31:28
«Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og døtre? Du har nå opptrådt veldig tåpelig.»
«Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og døtre? Du har nå opptrådt veldig tåpelig.»
Du gav meg ikke engang lov til å kysse sønnene og døtrene mine. Du har handlet uklokt.»
Du lot meg ikke få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du handlet tåpelig.
Du lot meg ikke engang få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du oppført deg tåpelig.»
Du lot meg ikke engang si farvel til mine sønner og døtre. Du har oppført deg tåpelig.
Og du tillot ikke at jeg fikk kysse mine sønner og døtre. Du har nå handlet tåpelig ved å gjøre slik.
Og du har ikke latt meg kysse mine sønner og døtre? Du har handlet tåpelig ved å gjøre slik.
Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre farvel. Du har handlet uklokt.
Du ga meg ikke mulighet til å kysse mine sønner og døtre farvel. Du har handlet uklokt.
Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og døtre. Du har handlet tåpelig ved å gjøre slik.
Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og døtre. Du har handlet tåpelig ved å gjøre slik.
Du lot meg ikke engang kysse mine sønner og døtre farvel! Nå har du handlet som en dåre.
You didn’t even let me kiss my grandchildren and my daughters goodbye. You have done a foolish thing.
Du lot meg ikke engang kysse mine barnebarn og døtre farvel. Du har båret deg tåpelig ad.
Og du haver ikke ladet mig kysse mine Sønner og mine Døttre; nu, du haver gjort daarligen.
And hast not suffered me to kiss my sons and my daughters? thou hast now done foolishly in so doing.
Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre farvel? Det du har gjort er dumt.
And have not allowed me to kiss my sons and my daughters? You have now done foolishly in so doing.
Og lot du ikke meg kysse mine sønner og mine døtre? Nå har du handlet tåpelig.
Du lot meg ikke få kysse sønnene og døtrene mine. Det du har gjort er uforstandig.
Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og mine døtre. Nå har du gjort noe uklokt.
Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre. Dette var en tåpelig handling.
and didst not suffer{H5203} me to kiss{H5401} my sons{H1121} and my daughters?{H1323} now hast thou done{H6213} foolishly.{H5528}
And hast not suffered{H5203}{(H8804)} me to kiss{H5401}{(H8763)} my sons{H1121} and my daughters{H1323}? thou hast now done foolishly{H5528}{(H8689)} in so doing{H6213}{(H8800)}.
and hast not suffred me to kysse my childern and my doughters. Thou wast a fole to do
and hast not suffred me to kysse my children and doughters? Thou hast done foolishly, and so moch might I haue made,
But thou hast not suffered me to kisse my sonnes and my daughters: nowe thou hast done foolishly in doing so.
And hast not suffred me to kysse my chyldren and my daughters? thou wast a foole nowe in so doyng.
And hast not suffered me to kiss my sons and my daughters? thou hast now done foolishly in [so] doing.
and didn't allow me to kiss my sons and my daughters? Now have you done foolishly.
and hast not suffered me to kiss my sons and my daughters? -- now thou hast acted foolishly in doing `so';
and didst not suffer me to kiss my sons and my daughters? now hast thou done foolishly.
and didst not suffer me to kiss my sons and my daughters? now hast thou done foolishly.
You did not even let me give a kiss to my sons and my daughters. This was a foolish thing to do.
and didn't allow me to kiss my sons and my daughters? Now have you done foolishly.
You didn’t even allow me to kiss my daughters and my grandchildren goodbye. You have acted foolishly!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Laban sa til Jacob: «Hva har du gjort, at du har forsvunnet uten at jeg fikk vite noe, og tatt mine døtre slik de var fanget med sverdet?»
27 «Hvorfor flyktet du i skjul og stjal fra meg uten å fortelle det, slik at jeg kunne ha sendt deg av sted med jubel, med sanger, med tamburin og harpe?»
29 «Det ligger i min makt å gjøre deg vondt, men din fars Gud talte til meg i går kveld og sa: ‘Pass på at du ikke taler til Jacob, verken godt eller ondt.’»
30 «Og nå, selv om du måtte dra fordi du så sterkt lengtet etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?»
31 Jacob svarte: «Det var fordi jeg var redd! Jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre med makt fra meg.»
42 «Om ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaaks ærefrykt hadde vært med meg, ville du nå uten tvil ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett mitt elendighet og all min slit, og irettesatte deg i går kveld.»
43 Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
27 Og din tjener, vår far, sa til oss: 'Dere vet at min kone fødte meg to sønner:'
28 Den ene forlot meg, og jeg sa: 'Han er visst ødelagt,' og jeg har ikke sett ham siden.
29 Og om dere tar også denne fra meg, og noe vondt skjer med ham, da vil dere sørge så dypt for min gamle far at hans grå hår bæres med sorg til graven.
30 For når jeg vender tilbake til din tjener, vår far, og gutten ikke er med oss siden hans liv henger sammen med guttens,
8 Derfor, min sønn, adlyd min stemme slik jeg befaler deg.
34 For hvordan skal jeg gå opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg frykter at jeg ellers vil få se den ondskapen som skal ramme min far.
5 Han sa til dem: «Jeg ser at ditt farens ansikt ikke vender seg mot meg slik det gjorde før, men min farens Gud har vært med meg.»
6 Og dere vet at jeg med all min kraft har tjent din far.
7 Men din far lurte meg og endret min lønn ti ganger; likevel lot ikke Gud ham skade meg.
26 Isak sa til sin sønn: "Kom nærmere nå, og kyss meg, min sønn."
45 til din brors sinne forsvinner og han glemmer det du har gjort mot ham; da skal jeg sende etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
26 «Gi meg mine koner og barn, for dem jeg har tjent deg, og la meg gå, for du vet hvilken tjeneste jeg har utført for deg.»
55 Tidlig om morgenen stod Laban opp, kysset sine sønner og døtre og velsignet dem, og deretter dro Laban og vendte tilbake til sitt hjem.
12 Far vil kanskje kjenne meg igjen, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager, og dermed påkalle en forbannelse over meg selv i stedet for en velsignelse.
6 Er det slik dere gjengjelder HERREN, uforstandige og tåpelige? Er han ikke din far som har frelst deg, som har skapt og grunnlagt deg?
36 Jacob ble sint og skjelte ut Laban, og han spurte: «Hva er mitt overtredelse? Hva er min synd, at du forfølger meg så heftig?
37 Mens du har gravd gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alt du eier? Legg det fram her foran våre brødre, både dine og mine, så de kan dømme mellom oss.»
4 Skal du ikke nå rope til meg: 'Min far, du var veilederen i min ungdom'?
50 «Om du skulle mishandle mine døtre, eller om du tar andre koner i tillegg til dem, så skal ingen kunne stå imellom oss. Se, Gud er et vitne mellom oss.»
16 For alt det rike som Gud tok fra vår far, det er vårt og våre barns. Så nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.
29 Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan dine dyr har vært sammen med meg.»
30 For det var få dyr du hadde før jeg kom, men nå har de økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg få forsørget mitt eget hus også?
23 Og du sa: 'Med mindre deres yngste bror kommer med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.'
6 Og Israel spurte: 'Hvorfor behandlet dere meg slik at dere fortalte mannen at dere ennå hadde en bror?'
25 En tåpelig sønn er en sorg for sin far og en bitter belastning for sin mor.
2 Jakobs vrede ble tent mot Rachel, og han sa: «Er jeg i Guds sted, som har holdt tilbake frukten av din livmor?»
38 Esau sa til sin far: "Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg også, o min far!" Og Esau løftet stemmen og gråt.
18 Fordi du ikke adlød Herrens stemme og ikke gjennomførte hans strenge straff over for amalekittene, har Herren nå gjort dette mot deg i dag.
36 Esau sa: "Er han ikke virkelig kalt Jakob? For han har erstattet meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett, og se, nå har han også tatt min velsignelse. Har du ikke en velsignelse som er forbeholdt meg?"
10 Israel hadde blitt så gammel at øynene var svake og han kunne ikke se. Likevel førte han dem nær, kysset dem og omfavnet dem.
21 Og du sa til oss: 'Ta ham med ned til meg, så jeg kan se ham med mine egne øyne.'
38 «Men du skal dra til min fars hus og til min slekt, og hente en hustru til min sønn.»
18 Så kom han til sin far og sa: "Min far." Og Isak svarte: "Her er jeg; hvem er du, min sønn?"