Hebreerbrevet 12:29
For vår Gud er en fortærende ild.
For vår Gud er en fortærende ild.
For vår Gud er en fortærende ild.
For vår Gud er en fortærende ild.
For vår Gud er en fortærende ild.
for vår Gud er en fortærende ild.
For vår Gud er en fortærende ild.
For vår Gud er en fortærende ild.
For vår Gud er en fortærende ild.
For vår Gud er en fortærende ild.
For vår Gud er en fortærende ild.
For vår Gud er en fortærende ild.
for vår Gud er en fortærende ild.
for vår Gud er en fortærende ild.
For vår Gud er en fortærende ild.
for our God is a consuming fire.
For vår Gud er en fortærende ild.
Thi og vor Gud er en fortærende Ild.
For our God is a consuming fire.
For vår Gud er en fortærende ild.
For our God is a consuming fire.
For vår Gud er en fortærende ild.
for vår Gud er en fortærende ild.
for vår Gud er en fortærende ild.
for vår Gud er en fortærende ild.
For oure god is a consumynge fyre.
For oure God is a consumynge fyre.
For euen our God is a consuming fire.
For our God is a consumyng fyre.
For our God [is] a consuming fire.
for our God is a consuming fire.
for also our God `is' a consuming fire.
for our God is a consuming fire.
for our God is a consuming fire.
For our God is an all-burning fire.
for our God is a consuming fire.
For our God is indeed a devouring fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24For HERREN, deres Gud, er en fortærende ild, en misunnelsesfull Gud.
27Og dette ordet, «en gang til», betyr at de ting som kan rystes – de som er skapt – skal fjernes, slik at de ting som ikke kan rystes, kan bestå.
28Så, ettersom vi har mottatt et rike som ikke kan rokkes, la oss ta imot den nåde som lar oss tjene Gud til behag med ærbødighet og gudfryktighet.
27Men det venter en fryktelig dom og brennende vrede, som skal fortære fiendene.
14Som ilden fortærer veden og flammen setter fjellene i brann,
3Vår Gud skal komme og ikke tie; en ild skal fortære foran ham, og en voldsom storm skal rase omkring ham.
7Herrens røst deler ildflammene.
20Mens vår eiendom ikke blir kuttet ned, blir restene deres fortært av ilden.
9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild kom ut fra hans munn og slukte alt; der ble det tent glødende kull.
22For en ild er tent i min vrede, en ild som skal brenne helt ned til de dypeste mørkets kroker, fortære jorden med alt den bærer på, og sette fjellgrunnene i brann.
13Gjennom den strålende glans foran ham ble glødende kull tent.
3En ild går foran ham og fortærer hans fiender rundt omkring.
12For det er en ild som fortærer alt, og som vil slå roten ut av alt mitt overskudd.
31Det er en fryktelig ting å falle i de levende Guds hender.
25Så hvorfor skulle vi dø? Denne enorme ilden vil fortære oss, og om vi hører Herren vår Guds røst igjen, vil vi dø.
14Synderne i Sion er redde; frykten har overrumplet de hyklene. Hvem blant oss kan bo sammen med den fortærende ilden? Hvem kan bo med de evige branner?
18For ondskapen brenner som ild; den vil fortære tornebusker og torner, og antenne i skogens tette kratt, så de stiger opp som røyk.
19Gjennom Herrens hærers vrede har landet blitt gjort mørkt, og folket skal bli som brensel for ilden; ingen skal skåne sin bror.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild flammende ut av hans munn; kull ble tent av den.
9Du skal gjøre dem lik en glødende ildovn i din vrede: Herren vil svelge dem i sin raseri, og ilden skal fortære dem.
38Da falt Herrens ild og forbrente brennofferet, veden, steinene, støvet og slikket opp vannet i grøften.
17Synet av Herrens herlighet var for Israels barn som et fortærende ild på fjellets topp.
24En ild kom ut fra Herrens åsyn og forbrente brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så dette, ropte de og falt ned på sine ansikter.
12Ser dere frem til og haster mot Guds dag, da himmelen, som er i flammer, skal oppløses, og elementene smelter med intens varme?
8I flammende ild tar han hevn over dem som ikke kjenner Gud og som ikke adlyder evangeliet om vår Herre Jesus Kristus.
15For se, Herren skal komme med ild og med sine stridsvogner som en stormvind, for å utøve sin vrede med raseri og sin irettesettelse med flammende ild.
3Forstå derfor i dag at HERREN din Gud går foran deg; som en oppslukende ild vil han ødelegge dem og kue dem rett foran dine øyne. Slik skal du drive dem ut og kaste dem bort raskt, slik som HERREN har lovet deg.
27Se, HERRENs navn kommer langveien, flammende i sin vrede, og byrden hans er tung; hans lepper er fulle av forargelse, og hans tunge er som en fortærende ild:
18En ild brant midt i deres leir, og flammene fortærte de ugudelige.
11Dere skal avle strå, dere skal bringe frem halm; deres ånde skal fortære dere som ild.
12Folket skal være som kalk som brennes; som torner kuttet i småbiter, skal de bli brent i ilden.
7For vi blir fortært av din vrede, og din harme plager oss.
5Fjellene skjelver foran ham, åsene smelter, og jorden brenner i hans nærvær; ja, hele verden og alt som bebor den.
6Hvem kan stå imot hans vrede? Og hvem kan tåle den brennende kraften i hans sinne? Hans raseri flyter ut som ild, og han knuser steinene.
15(For HERREN, din Gud, er en sjalu Gud blant dere) for at ikke HERRENs vrede skal blusse opp mot deg og utslette deg fra jordens overflate.
17Om det er slik, er vår Gud, som vi tjener, i stand til å redde oss fra den brennende ildovnen, og han vil redde oss ut av din hånd, o konge.
2Som når brennende ild smelter, og ilden får vannet til å koke, for å gjøre ditt navn kjent for dine fiender, slik at folkene skjelver i din nærhet!
48der deres orm ikke dør og ilden aldri slukkes.
3Han kalte stedet Taberah, fordi Herrens ild brant blant dem.
35Så steg det opp ild fra HERREN, som forrådte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.
31Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har forfulgt dem med ilden av mitt raseri, og deres egne gjerninger skal de få i møte over hodet, sier Herren Gud.
7Og om englene sier han: 'Han som gjør sine engler til ånder og sine tjenere til en flamme av ild.'
14Og jeg skal føre deg med dine fiender inn i et land du ikke kjenner, for et bål er tent i min vrede som skal brenne over dere.
2Da kom det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde foran Herren.
18Fjellet Sinai var fullstendig dekket av røyk, for Herren steg ned over det med ild; røykens oppstigning minnet om den fra en ovn, og hele fjellet ristet voldsomt.
12Foran ham skilte hans tette skyer seg, sammen med hagl og kull av ild.
10Stabel ved, tenn opp ilden, fortær kjøttet, krydre det nøye, og la benene brenne.
13Ilden skal alltid brenne på alteret; den skal aldri slukkes.
6Du skal bli besøkt av HERRENS hær med torden, jordskjelv og stor larm, med storm og uvær, og med en fortærende ildflamme.
9Og han vil trekke seg tilbake til sitt sterke bolverk i frykt, og hans ledere skal frykte fanen, sier Herren, hvis ild brenner på Sion og hvis ovn er i Jerusalem.