Jona 2:6

o3-mini KJV Norsk

Jeg sank ned til fjellenes bunn; jorden med sine lenker var om meg for alltid; men du, Herre min Gud, har løftet mitt liv opp fra forråtnelsen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 30:3 : 3 Herre, du har løftet sjelen min opp fra graven; du har holdt meg i live slik at jeg ikke skulle falle ned i graven.
  • Jes 38:17 : 17 «Se, for fredens skyld hadde jeg stor bitterhet, men du har i din kjærlighet frelst min sjel fra ødeleggelsens avgrunn, for du har kastet alle mine synder bak din rygg.»
  • Sal 16:10 : 10 For du vil ikke la min sjel forbli i dødsriket, og du vil ikke la din Hellige oppleve fordervelse.
  • Jes 40:12 : 12 Hvem har målt vannet med sin håndflate, og fastsatt himmelen med sin utstrekning, og samlet jordens støv i et mål, og veid fjellene på vekter, og åsene med en balanse?
  • Hab 3:6 : 6 Han sto og målte jorden; han så og splittet nasjonene, og de evige fjell ble spredt, mens de stadige åsene bøyde seg – hans veier er evige.
  • Hab 3:10 : 10 Fjellene så deg og skalv, og vannets flom passerte forbi; dypet utløste sin røst og løftet sine hender mot høyden.
  • Apg 13:33-37 : 33 er blitt fullbyrdet for oss, deres barn, ved at han har oppreist Jesus, slik det også står skrevet i den andre salme: «Du er min sønn, i dag har jeg født deg.» 34 Når det gjelder at han oppreiste ham fra de døde slik at han ikke lenger skulle tilbake til forråtnelse, sa han: «Jeg vil gi dere Davids sikre løfter.» 35 Derfor står det også i en annen salme: «Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.» 36 For David, som hadde tjent sin generasjon etter Guds vilje, sovnet inn og ble lagt til sine forfedre, og han opplevde forråtnelse: 37 Men den han som Gud oppreiste, opplevde ikke forråtnelse.
  • 5 Mos 32:22 : 22 For en ild er tent i min vrede, en ild som skal brenne helt ned til de dypeste mørkets kroker, fortære jorden med alt den bærer på, og sette fjellgrunnene i brann.
  • Job 33:24 : 24 Da vil han vise ham nåde og si: Frigi ham slik at han ikke faller ned i graven; for jeg har funnet en løsepenger.
  • Job 33:28 : 28 vil han redde sjelen fra å falle i graven, og livet vil igjen se lyset.
  • Job 38:4-9 : 4 Hvor var du da jeg la jordens grunnvoller? Forklare det om du har innsikt. 5 Hvem fastsatte dens mål, hvis du vet det? Eller hvem strakte ut den nøyaktige linjen over den? 6 Hvorpå er dens fundamenter forankret, eller hvem la dens hjørnesten? 7 Var det da morgenstjernene sang sammen, og alle Guds sønner jublet? 8 Eller hvem lukkede havet med porter, da det brast ut som om det var unnfanget? 9 Da jeg gjorde skyene til dens kappe, og tykk mørke til dens svøpe. 10 Og fastsatte for den min forutbestemte plass, og satte stenger og dører, 11 Og sa: 'Herfra skal du komme, men ikke forbi; her skal dine stolte bølger stanse.'
  • Sal 30:9 : 9 Hva nytte har mitt blod når jeg faller ned i graven? Skal støvet prise deg? Skal det forkynne din sannhet?
  • Sal 55:23 : 23 Men du, Gud, skal drive dem ned i ødeleggelsens dyp; blodige og bedragerske menn skal ikke leve lenge – men jeg vil stole på deg.
  • Sal 65:6 : 6 Han som med sin styrke stadfester fjellene, iført kraft.
  • Sal 104:6 : 6 Du kledde jorden i dypet som med et klede; vannene lå over fjellene.
  • Sal 104:8 : 8 De går opp langs fjellene og ned gjennom dalene til det stedet du har bestemt for dem.
  • Sal 143:7 : 7 Hør meg omgående, O Herre, for min ånd vakler; ikke vend ditt ansikt bort fra meg, for jeg skal da bli som de som går ned til graven.
  • Ordsp 8:25-29 : 25 Før fjellene var satt på plass og åsene dannet, ble jeg til: 26 Da han ennå ikke hadde skapt jorden, markene eller den høyeste del av verdens støv. 27 Da han gjorde himmelen klar, var jeg til stede; da han satte en sirkel rundt dypet: 28 Da han etablerte skyene i det høye og styrket kildene i dypet: 29 Da han fastsatte sin befaling for havet, slik at vannene ikke skulle overskride hans ordre, og da han satte opp jordens fundamenter:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    2Han sa: «Jeg ropte til Herren på grunn av min nød, og han hørte på meg; fra helvetes dyp ropte jeg, og du lyttet til min røst.»

    3For du kastet meg i dypet, midt i havene; og flommene omga meg, alle dine bølger skylte over meg.

    4Da sa jeg: 'Jeg er kastet ut av ditt åsyn, men jeg vil rette mitt blikk mot ditt hellige tempel.'

    5Vannet omga meg, helt til min sjels indre; dypet lukket seg rundt meg, og tang ble viklet om mitt hode.

  • 7Da min sjel sviktet i meg, husket jeg Herren, og min bønn nådde deg, inn i ditt hellige tempel.

  • 81%

    2Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

    3Herre, du har løftet sjelen min opp fra graven; du har holdt meg i live slik at jeg ikke skulle falle ned i graven.

  • 79%

    5Da dødens bølger omringet meg, og flommer av ugudelige mennesker gjorde meg redd;

    6da helvetes sorger omsluttet meg, og dødens snarer holdt meg tilbake;

  • 20Du, som har latt meg erfare store og tunge prøvelser, vil gi meg nytt liv og løfte meg opp fra jordens dyp.

  • 6Du har lagt meg i den dypeste graven, i mørket, i avgrunnens dyp.

  • 77%

    4Dødens sorg omga meg, og flommen av ugudelige mennesker fylte meg med frykt.

    5Helvetes sorg omringet meg, og dødens feller grep meg fast.

    6I min nød ropte jeg til Herren og til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.

  • 2Han løftet meg også opp ut av en fryktelig grøft, ut av den gjørmete leiren, satte føttene mine på en klippe og styrket min vei.

  • 76%

    3Dødsens sorg omga meg, og helvetes pine grep tak i meg: jeg fant trengsel og sorg.

    4Da ropte jeg på Herrens navn; Å Herre, jeg ber deg, frels min sjel.

  • 75%

    6O Gud, min sjel er tung inni meg; derfor vil jeg minnes deg, fra landet ved Jordan, fra Hermonittene, fra Mizar-høyden.

    7Dypet roper til dypet med støyen fra dine vannsprut; alle dine bølger og dine skjær omslutter meg.

  • 75%

    53De har kuttet livet mitt i fangehullet og kastet en stein over meg.

    54Vann strømmet over hodet mitt; da sa jeg: 'Jeg er avskåret.'

    55Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet.

  • 17Han kom ned fra oven, tok meg og førte meg ut av mange vann.

  • 13For din miskunn mot meg er stor, og du har frelst min sjel fra den dypeste avgrunn.

  • 2Jeg synker ned i dyp gjørme, der det ikke finnes fast grunn; jeg har nådd dype vann, hvor flomene oversvømmer meg.

  • 16Han sendte fra oven, tok meg og førte meg ut av mange vann.

  • 2Fra jordens ende vil jeg rope til deg, når mitt hjerte er overveldet; før meg til den klippen som er høyere enn jeg.

  • 1Ut fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.

  • 13Ha miskunn med meg, o Herre; se på den nød jeg lider fra dem som hater meg, du som redder meg fra dødens porter.

  • 1Til deg roper jeg, o HERRE, min klippe; vær ikke stille for meg, for om du forblir taus, blir jeg som dem som drar ned i graven.

  • 3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått ned mitt liv til bakken og forvist meg til mørket, som de som lenge har vært døde.

  • 73%

    3For min sjel er full av trengsler, og mitt liv nærmer seg graven.

    4Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten krefter.

  • 8For du har frelst min sjel fra døden, øynene mine fra tårer, og føttene mine fra å falle.

  • 8Jeg ropte til deg, Herre, og til Herren rettet jeg min bønn.

  • 8Hvis jeg stiger opp til himmelen, er du der; om jeg legger meg i dødsriket, se, også der er du.

  • 6Han har satt meg på mørke steder, som de som lenge har vært døde.

  • 2Om de graver seg ned i helvete, skal min hånd gripe dem; om de klatrer opp til himmelen, skal jeg få dem ned derfra.

  • 16Har du vandret til sjøens kilder, eller trådt i dypets rike?

  • 18Herren har straffet meg hardt, men han har ikke overgitt meg til døden.

  • 7Hør meg omgående, O Herre, for min ånd vakler; ikke vend ditt ansikt bort fra meg, for jeg skal da bli som de som går ned til graven.

  • 6Herren tar liv og gir liv; Han fører ned til graven og løfter opp igjen.

  • 15La ikke flommen oversvømme meg, eller dypet svelge meg, og la ikke graven lukke om munnen min.

  • 9Men de som ønsker å ødelegge min sjel, skal forsvinne ned til jordens dyp.

  • 15Min styrke er uttørket som en ødelagt krukkeskår, og tungen min sitter fast ved kjeven; du har ført meg inn i dødens støv.

  • 10Fjellene så deg og skalv, og vannets flom passerte forbi; dypet utløste sin røst og løftet sine hender mot høyden.

  • 14Yoket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd; det omringer meg og hviler tungt om min nakke. Han har tappet meg for styrke, for HERREN har overgitt meg i deres hender, hvorfra jeg ikke kan reise meg.

  • 72%

    5Jeg ropte til deg, HERRE, og sa: Du er min tilflukt og min andel i de levendes land.

    6Hør mitt rop, for jeg har blitt svært fornedret; fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn meg.

  • 4Riv meg ut av det skjulte nettet de har strikket for meg, for du er min styrke.