Dommerne 8:18
Så spurte han Zebah og Zalmunna: «Hvilke slags menn var de dere drepte ved Tabor?» De svarte: «De var som deg; hver og en minnet om et kongelig barn.»
Så spurte han Zebah og Zalmunna: «Hvilke slags menn var de dere drepte ved Tabor?» De svarte: «De var som deg; hver og en minnet om et kongelig barn.»
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du; hver og en så ut som kongesønner.
Så sa han til Sebah og Salmunna: «Hvor er mennene som dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du, så var de – hver og en så ut som kongesønner.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du – hver og en så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var slik som du, alle så ut som konger.»
Så sa han til Zebah og Zalmunna: Hva slags menn var det dere drepte på Tabor? De svarte: De var som deg, hver av dem så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Zebah og Zalmunna: "Hvilken type menn var de som dere drepte på Tabor?" De svarte: "Som du er, slik var de; hver enkelt liknet på kongens sønner."
Han spurte Seba og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt så ut som en kongesønn.
Så spurte han Sebah og Salmunna: "Hva slags menn var det dere drepte ved Tabor?" De svarte: "De var som du, hver av dem som en konge.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Deretter sa han til Seba og Salmunna: «Hva slags menn var det dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du er, var de. Hver og én så ut som en konges sønner.»
Then he asked Zebah and Zalmunna, 'What kind of men did you kill at Tabor?' They answered, 'They were like you—each one resembling the son of a king.'
Han sa til Zebah og Zalmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var som deg – hver og en så ut som en kongssønn.»
Og han sagde til Sebah og til Zalmuna: Hvordanne vare de Mænd, som I sloge ihjel i Thabor? og de sagde: Som du, saa vare de, enhver efter en Kongesøns Skikkelse.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Han sa til Sebah og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt som kongesønner.
Then he said to Zebah and Zalmunna, What kind of men were they whom you killed at Tabor? And they answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet en konge.
Han sa til Zebah og Salmunna: 'Hvordan var mennene som dere drepte på Tabor?' De svarte: 'Som deg – hver enkelt hadde kongesønners skikkelse.'
Så sa han til Zebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte på Tabor? Og de svarte: Som du er, slik var de; hver enkelt lignet en konges barn.
Da sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, slik var de; hver av dem som kongssønner.
Then said{H559} he unto Zebah{H2078} and Zalmunna,{H6759} What{H375} manner of men{H582} were they whom ye slew{H2026} at Tabor?{H8396} And they answered,{H559} As thou{H3644} art, so were they; each one{H259} resembled{H8389} the children{H1121} of a king.{H4428}
Then said{H559}{(H8799)} he unto Zebah{H2078} and Zalmunna{H6759}, What{H375} manner of men{H582} were they whom ye slew{H2026}{(H8804)} at Tabor{H8396}? And they answered{H559}{(H8799)}, As thou{H3644} art, so were they; each one{H259} resembled{H8389} the children{H1121} of a king{H4428}.
And he saide vnto Zebea and Salmana: What maner of me were they who ye slewe at Thabor? They sayde: They were euen like the, & goodly men, as yf they had bene a kynges childre.
Then saide he vnto Zebah & Zalmunna, What maner of men were they, whom ye slew at Tabor? and they answered, As thou art, so were they: euery one was like the children of a King.
And then sayde he vnto Zebah and Zalmana: What maner of men were they whom ye slue at Thabor? And they aunswered: The lykenesse of thee and them is al one, eue after the fashion of the children of a kyng.
¶ Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men [were they] whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou [art], so [were] they; each one resembled the children of a king.
Then said he to Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom you killed at Tabor? They answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
And he saith unto Zebah and unto Zalmunna, `How -- the men whom ye slew in Tabor?' and they say, `As thou -- so they, one -- as the form of the king's sons.'
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then he said to Zebah and Zalmunna, Where are the men whom you put to death at Tabor? And they gave answer, As you are, so were they; every one of them was like a king's son.
Then he said to Zebah and Zalmunna, "What kind of men were they whom you killed at Tabor?" They answered, "They were like you. Each one resembled the children of a king."
He said to Zebah and Zalmunna,“Describe for me the men you killed at Tabor.” They said,“They were like you. Each one looked like a king’s son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Han sa: «De var mine brødre, sønnene av min mor. Ved den levende HERRE, om dere hadde latt dem leve, så ville jeg ikke ha drept dere.»
20 Deretter sa han til sin førstefødte, Jether: «Stå opp og drep dem.» Men den unge trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han ennå var ung.
21 Da ropte Zebah og Zalmunna: «Stå opp og angripe oss, for slik som mannen er, slik er også hans styrke.» Da reiste Gideon seg, drepte Zebah og Zalmunna, og tok øreringene som hang i kamelens nakker.
22 Israels menn sa til Gideon: «Herre over oss, la du, din sønn og din sønnesønn herske over oss, for du har frelst oss fra midjanittenes hender.»
15 Deretter gikk han til Succot-mennene og sa: «Se, her er Zebah og Zalmunna, de samme som dere irettesatte meg med, da dere spurte: ‘Er nå Zebah og Zalmunna i din makt, slik at vi skal gi brød til dine utmattede menn?’»
16 Han hentet byens eldste, sammen med ørkenens torner og tornebusker, og med dem ga han mennene i Succot en lærepenge.
17 Han rev tårnet i Penuel ned og drepte byens innbyggere.
5 Han sa til mannene i Succot: «Vennligst gi brød til folket som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, midjanittenes konger.»
6 Da spurte prinsene i Succot: «Er nå Zebah og Zalmunna i din makt slik at vi skal gi brød til din hær?»
7 Gideon svarte: «Når Herren har overgitt Zebah og Zalmunna til meg, da skal jeg rive deres kjøtt i stykker med ørkenens torner og tornebusker.»
8 Deretter dro han videre til Penuel og talte til dem på samme vis; og Penuel-mennene svarte ham slik som Succot-mennene hadde gjort.
9 Han sa også til mennene i Penuel: «Når jeg vender tilbake i fred, skal jeg rive ned dette tårnet.»
10 Nå var Zebah og Zalmunna i Karkor, sammen med sine hærer, omtrent femten tusen menn – alt som var igjen av østens hærer, for et hundre og tjue tusen menn med sverd hadde falt.
11 Gi deres ledere samme skjebne som Oreb og Zeeb, ja, la alle deres fyrster få del av samme dom som Zebah og Zalmunna.
1 Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
2 Han svarte dem: «Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke det å sanke restene av Efraims druer bedre enn Abiezers høsting?»
3 Gud har overgitt midjanittenes ledere, Oreb og Zeeb, i deres hender; hva kunne jeg da ha gjort sammenlignet med dere? Da roet deres vrede seg over ham.
8 De vendte tilbake til sine brødre i Zorah og Eshtaol, og brødrene spurte: «Hva har dere å fortelle?»
9 Gjør mot dem slik du gjorde mot midianittene, mot Sisera og mot Jabin ved Kison-elven;
12 Da Zebah og Zalmunna flyktet, forfulgte han dem, fanget de to midjanittiske kongene, Zebah og Zalmunna, og beseiret hele hæren.
16 «Derfor, om dere har handlet sant og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og om dere har behandlet Jerubbaal og hans hus rettferdig, slik som hans hender fortjente;
17 For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
18 og i dag reiser dere dere mot min fars hus og drepte hans sytti sønner med én stein, og gjorde Abimelek, hans jomfrus sønn, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror.»
27 Folkene svarte ham: «Slik skal det gjøres med den som dreper ham.»
8 De drepte også midianittenes konger, i tillegg til alle de andre som ble drept, nemlig Evi, Rekem, Zur, Hur og Reba – de fem kongene over Midian. Også Balaam, Beors sønn, ble drept med sverdet.
8 Han spurte: 'Hvem er du?' og jeg svarte: 'Jeg er en amalekitt.'
9 Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'
56 Slik vendte Gud tilbake den ondskap Abimelek hadde utøvd mot sin far, ved å drepe hans sytti brødre.
56 Kongen sa da: «Finn ut hvem denne gutten er.»
2 «Lytt til meg, jeg ber dere, og tal til alle mennene i Sikem: Er det bedre for dere at alle Jerubbaals sønner – totalt sytti menn – hersker over dere, eller at én hersker over dere? Husk også at jeg er deres blod og kjøtt.»
10 Og judæerne spurte: «Hvorfor har dere kommet mot oss?» De svarte: «Vi er kommet for å fange Samson, for å gjøre mot ham det han har gjort mot oss.»
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til fjellet Etam, og de sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?» Og han svarte dem: «Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.»
39 Da Israels menn trakk seg tilbake i kamp, begynte Benjamin-smennene å angripe og drepe omtrent tretti israelitter, for de sa: 'Sannelig, de blir nedkjempet foran oss, slik som i den første kampen.'
7 Har han slått ham ned slik som han slo dem som slo ham, eller blir han drept på samme måte som de han drepte?
7 Han spurte dem: 'Hvilken slags mann var det som møtte dere og ga dere disse ordene?'
16 Herren svarte: ‘Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.’
9 «Om han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi bli deres tjenere; men om jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.»
8 Israel så på Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'
25 De tok to fyrster av midjanittene, Oreb og Zeeb, og drepte Oreb på Oreb-klippen og Zeeb ved Zeebs vinkjøkken. De forfulgte midjanittene og førte hodene til Oreb og Zeeb over til Gideon på den andre siden av Jordan.
7 Adonibezek sa: «Syttiseks konger, som fikk våren sine tomler og store tær kappet, samlet sin bytte under mitt bord. Som jeg har gjort, slik har Gud gjengjeldt meg.» De førte ham til Jerusalem, og der døde han.
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
7 Der ble Israels folk slått ned for Davids tjenere, og den dagen ble det en voldsom slakt – tjue tusen menn ble drept.
8 Disse var etterkommere av kjempen i Gath, og de falt for David og hans tjeneres hånd.
11 Han sa: 'Slik vil det være med kongen som skal herske over dere: Han vil ta deres sønner og stille dem til tjeneste for sine stridsvogner og som sine ryttere, og noen vil løpe foran hans vogner.'