Klagesangene 2:22
Du har samlet mine rædsler som på en høytidelig dag, slik at på Herrens vrede ingen rømte eller overlevde; de jeg svøpte inn og oppdro, har min fiende fortært.
Du har samlet mine rædsler som på en høytidelig dag, slik at på Herrens vrede ingen rømte eller overlevde; de jeg svøpte inn og oppdro, har min fiende fortært.
Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
Du kalte sammen mine redsler fra alle kanter som til en høytidsdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. Dem jeg bar og fostret, gjorde fienden ende på.
Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.
Du kalte på mine redsler rundt omkring som på en festdag, og på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg bar og fostret, fienden oppslukte dem alle. Sela.
Du har kalt slik som til en festdag mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp eller overlevde. De som jeg har båret og fostret, har min fiende utslettet.
Du har kalt mine skrekk som på en festdag; så i Herrens vredens dag var det ingen som unnslapp eller ble igjen; de jeg har svøpt og oppfostret, har min fiende fortært.
Du kalte som til en høytidsdag mine redsler over meg rundt omkring, og det var ingen som slapp unna eller ble tilbake på Herrens vredes dag; de jeg hadde bært i armene og oppdratt, dem har mine fiender ødelagt.
Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.
Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.
Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.
Du kalte mine redsler sammen som på en festdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg pleide og oppfostret, ble fienden utryddet.
You summoned, as if to a feast day, terrors on every side. On the day of the LORD’s anger, no one escaped or survived. Those I cared for and raised, my enemy has destroyed.
Du har innkalt min fryktelige dag, som om det var en festdag, og på Herrens vredes dag var det ingen flyktning eller overlevende. De som jeg har født og fostret, fienden har utryddet dem alle. Sela.
Du kaldte som til en Forsamlingsdag mine Rædsler over mig trindt omkring, og der var Ingen, som undkom eller blev tilovers paa Herrens Vredes Dag; dem, som jeg havde baaret paa Hænderne og opdraget, dem haver min Fjende ødelagt.
Thou hast called as in a solemn day my terrors round about, so that in the day of the LORD'S anger none escaped nor remained: those that I have swaddled and brought up hath mine enemy consumed.
Du har kalt sammen min frykt som på en høytidsdag, slik at ingen slapp unna eller ble tilbake på Herrens vredes dag. De jeg har båret fram og oppdratt, har min fiende fortært.
You have called as on a solemn day my terrors all around, so that in the day of the Lord's anger none escaped nor remained: those that I have nurtured and brought up my enemy has consumed.
Du har kalt som på en høytidsdag, alle mine redsler fra alle kanter; ingen unnslapp eller overlevde på Herrens vredes dag. De jeg bar på fanget og oppdro har fienden fortært.
Du har kalt som på en møtedag, mine redsler fra alle kanter, og det har ikke vært noe i Jehovas vredes dag, som slapp unna eller overlevde, de som jeg har båret og nærte, min fiende har fortært!
Du har kalt, som på en høytidsdag, min skrekk fra alle kanter; og det var ingen som unnslapp eller ble igjen på Herrens vredes dag: Dem som jeg har båret og oppdratt, har min fiende fortært.
Som på en hellig møtedag har du latt angsten omslutte meg på alle kanter, og ingen slapp unna eller ble reddet på Herrens vredes dag: de som jeg holdt i armene, som jeg tok vare på, er sendt til sin ødeleggelse av min hater.
Thou hast called,{H7121} as in the day{H3117} of a solemn{H4150} assembly, my terrors{H4032} on every side;{H5439} And there was none that escaped{H6412} or remained{H8300} in the day{H3117} of Jehovah's{H3068} anger:{H639} Those that I have dandled{H2946} and brought up{H7235} hath mine enemy{H341} consumed.{H3615}
Thou hast called{H7121}{(H8799)} as in a solemn{H4150} day{H3117} my terrors{H4032} round about{H5439}, so that in the day{H3117} of the LORD'S{H3068} anger{H639} none escaped{H6412} nor remained{H8300}: those that I have swaddled{H2946}{(H8765)} and brought up{H7235}{(H8765)} hath mine enemy{H341}{(H8802)} consumed{H3615}{(H8765)}.
My neghbours that are rounde aboute me, hast thou called, as it were to a feast daye: so that in the daye of the LORDES wrath none escaped, nether was eny left behinde. Those that I had brought vp & norisshed, hath myne enemy destroyed.
Thou hast called as in a solemne daye my terrours rounde about, so that in the day of the Lordes wrath none escaped nor remained: those that I haue nourished and brought vp, hath mine enemie consumed.
My neighbours that are rounde about me hast thou called as it were to a feast day, so that in the day of the lordes wrath none escaped, neither was any left behinde: those that I haue brought vp and nourished, hath myne enemie destroyed.
Thou hast called as in a solemn day my terrors round about, so that in the day of the LORD'S anger none escaped nor remained: those that I have swaddled and brought up hath mine enemy consumed.
You have called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; There was none that escaped or remained in the day of Yahweh's anger: Those that I have dandled and brought up has my enemy consumed.
Thou dost call as `at' a day of appointment, My fears from round about, And there hath not been in the day of the anger of Jehovah, An escaped and remaining one, They whom I stretched out and nourished, My enemy hath consumed!
Thou hast called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; And there was none that escaped or remained in the day of Jehovah's anger: Those that I have dandled and brought up hath mine enemy consumed.
Thou hast called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; And there was none that escaped or remained in the day of Jehovah's anger: Those that I have dandled and brought up hath mine enemy consumed.
As in the day of a holy meeting you have made fears come round me on every side, and no one got away or was kept safe in the day of the Lord's wrath: those who were folded in my arms, whom I took care of, have been sent to their destruction by my hater.
You have called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; There was none that escaped or remained in the day of Yahweh's anger: Those that I have dandled and brought up has my enemy consumed.
ת(Tav) As if it were a feast day, you call enemies to terrify me on every side. On the day of the LORD’s anger no one escaped or survived. My enemy has finished off those healthy infants whom I bore and raised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Se, o Herre, og vurder dem du har berørt – skal kvinnene få nyte sin avling, og små barn leve? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
21 Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
8 Nylig har mitt folk reist seg som en fiende, og dere river fra dem kapper og klær, fra dem som ellers trygt farer forbi, som menn som unngår strid.
9 Dere har kastet kvinnene i mitt folk ut av deres hjem, og fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet.
5 Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt opp Israel og alle hennes palasser, ødelagt hennes festninger og økt sorgen og klagen hos Judy datter.
19 Disse ting har rammet deg: ødeleggelse, undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?
2 Herren har slukt opp alle Jakobs boligsteder uten å vise barmhjertighet; i sin vrede har han styrtet Judy datters festninger og ført dem ned på jorden. Han har forurenset deres rike og dets fyrster.
12 Er det ingenting for dere, alle dere som passerer forbi? Se selv om det finnes en sorg som min, slik den har rammet meg, da HERREN viste sin vrede.
13 Fra oven har han sendt ild inn i mine ben, som tar tak i dem; han har lagt et nett for mine føtter og stoppet min ferd. Han har gjort meg forlatt og svak hele dagen.
14 Yoket av mine overtredelser er bundet ved hans hånd; det omringer meg og hviler tungt om min nakke. Han har tappet meg for styrke, for HERREN har overgitt meg i deres hender, hvorfra jeg ikke kan reise meg.
15 HERREN har trådt ned alle mine mektige menn midt iblant meg; han har innkalt en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Han har tråkket ned jomfruen, datteren av Juda, som i en vinpresse.
16 Derfor gråter jeg; øynene mine strømmer over av tårer, for trøsteren som skulle lindre min sjel er langt borte, og mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
21 De har hørt at jeg sukker, og ingen trøster meg; alle mine fiender har fått vite om min nød, og de fryder seg over at Du har handlet. Du vil bringe den dagen Du har forutsagt, og de skal havne som meg.
8 Deres enker er for meg blitt tallrike, mer enn sanden ved havet. Jeg har sendt et ødeleggende angrep, midt på dagen, mot den unge mannens mor; jeg har latt det ramme dem brått og sendt redsler over helebyen.
9 Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.
14 Du skulle ikke ha stått i veikrysset for å kue dem som unnslapp, og heller ikke overlevert de som ble igjen i nødens dag.
16 Derfor skal alle som fortærer deg, selv dem, bli fortært; alle dine motstandere skal bli ført i fangenskap, og de som ødelegger deg, skal selv bli bytte. Alt som angriper deg, skal jeg overgi som erobring.
16 Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg; de hvisker og knirker med tennene og sier: «Vi har slugt henne opp – denne dagen har vi ventet på; vi har funnet den, vi har sett den.»
17 Herren har gjort det han forutbestemte og har oppfylt sitt ord, slik han budet i eldgamle dager; han har ødelagt uten å vise barmhjertighet og latt dine fiender fryde seg over deg, ved å sette opp dine motstanderes horn.
25 Sverdet utenfor og redselen innenfor skal ødelegge både unge menn og jomfruer, spedbarn samt de med grått hår.
21 At du har drept mine barn og utlevert dem for å la dem passere gjennom ilden for deres skyld?
4 Den dagen vil man fremføre en lignelse mot dere, klage med sorgfulle rop og si: 'Vi er fullstendig ødelagt! Han har endret vårt folks del – hvordan har han tatt den fra oss? Han har snudd seg bort og delt våre åkrer!'
25 Gå ikke ut på markene, og vandre ikke langs veiene, for fiendens sverd og frykt er overalt.
26 O, datter av mitt folk, ikle deg sekkklær og dekk deg med aske; sørg som om du mistet ditt enebarn, med den mest bitre sorg, for ødeleggeren skal plutselig inntreffe over oss.
41 Du har også gitt meg fiendenes nakker, slik at jeg kan knuse dem som hater meg.
38 Jeg har forfulgt mine fiender og ødelagt dem, og jeg har ikke stoppet før jeg hadde utslettet dem.
20 Mitt telt er ødelagt, og alle mine bånd er revet; mine barn har forlatt meg og er borte. Ingen er igjen til å sette opp mitt telt eller henge opp mine gardiner.
11 Mine øyne svikter i tårer, mitt indre er plaget, og min lever utøses over jorden for ødeleggelsen av min folks datter, for barna og spedbarnene besvimer i byens gater.
3 Alle dine ledere har flyktet sammen, bundet av bueskytterne; alle som finnes i deg, er samlet – de som har flyktet langvekkfra.
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg skal gråte bittert og anstrenge meg ikke for å trøste meg, på grunn av ødeleggelsen av min folkes datter.
7 Jeg har forlatt mitt hus, jeg har gitt opp min arv; jeg har overgitt min sjels elskede i fiendenes hender.
21 Overgi derfor deres barn til sultens herjinger, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer ende opp uten barn og bli enker, og la deres menn falle—la også deres unge menn bli drept med sverdet i kamp.
22 La et rop gå opp fra deres hjem når du plutselig sender en hær mot dem, for de har gravd en grop for å fange meg og lagt feller for mine føtter.
25 Hell ut din raseri over hedningene som ikke kjenner deg, og over de slektene som ikke kaller på ditt navn; for de har fortært Jakob, ødelagt ham og gjort hans bolig øde.
17 Se, Herren vil bortføre deg med en mektig fangenskap, og han vil uten tvil omgi deg.
11 Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
18 HERREN er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot Hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap.
12 Selv om de bringer opp sine barn, vil jeg frata dem alt, slik at det ikke blir igjen en eneste mann; ja, akk dem også når jeg vender meg bort fra dem!
21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, siden jeg har mistet mine barn, blitt forlatt, tatt til fange og drevet hit og dit? Og hvem har oppdratt dem? Se, jeg var alene – men hvor var de da?
17 For han tok ikke mitt liv fra livmoren, for at min mor skulle hatt meg som sin grav, og at hennes liv skulle vært fri for meg.
19 De omringet meg i ulykkestimen, men Herren var min tilflukt.
12 Og den dagen påkalte Herren, hærens Gud, til gråt, sorg, barbering og til å ikle seg sekkeklær.
22 Likevel, se, et restfolk vil bli igjen, både sønner og døtre. Se, de vil komme til dere, og dere skal se hvordan de lever og hva de gjør, og dere vil få trøst for alt det onde jeg har påført Jerusalem, alt jeg har gjort mot det.
11 Herren har fullbyrdet sin vrede; han har utøst sin strenge harme og antent en ild i Sion som har fortært dens fundamenter.
17 Dine barn skal skynde seg, og dine ødeleggere – de som gjorde deg øde – skal forlate deg.
10 Derfor er feller satt rundt deg, og plutselig skrekk plager deg;
30 For forgjeves har jeg straffet deres barn; de tok imot ingen tilrettevisning, og deres eget sverd har fortært profetene deres, som en ødeleggende løve.
2 Han har gjort min munn til et skarpt sverd; i skyggen av hans hånd skjulte han meg, formet meg til en polert pil, og plasserte meg i sin pileveske.
14 Derfor skal det oppstå et opprør blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, slik Shalman plyndret Betharbel på slagmarken; moderen ble knust i stykker over sine barn.
13 Hans bueskyttere omringer meg; han deler mine nyre opp uten nåde, og han heller ut min galle på jorden.