Salmenes bok 44:19
Selv om du har knust oss kraftig på dragens sted og dekket oss med dødens skygge.
Selv om du har knust oss kraftig på dragens sted og dekket oss med dødens skygge.
Selv om du har slått oss hardt der sjakalene holder til, og dekket oss med dødens skygge.
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
Vårt hjerte har ikke veket tilbake, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
Våre hjerter har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke forlatt din vei.
Selv om du har knust oss i dragens sted og dekket oss med dødens skygge.
Selv om du har knust oss hardt i en uoppnåelig plass og dekket oss med dødens skygge.
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, heller ikke har vår gang avveket fra din vei,
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke forlatt din vei.
Selv om du har knust oss hardt på drakenes steder og dekket oss med dødens skygge.
Selv om du har knust oss hardt på drakenes steder og dekket oss med dødens skygge.
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke heller gått av ditt spor.
Our hearts have not turned back, nor have our steps strayed from Your path.
Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, og våre skritt har ikke veket fra din sti.
Vort Hjerte vendte ikke tilbage, ei heller bøiede vor Gang sig af fra din Vei,
Though thou hast sore broken us in the place of dragons, and covered us with the shadow of death.
Selv om du har knust oss i et sted som minner om drager, og dekket oss med dødens skygge.
Though You have severely broken us in the place of dragons, and covered us with the shadow of death.
selv om du har knust oss der sjakalene holder til, og dekket oss med dødens skygge.
Likevel har du knust oss i sjakalens steder, og du har dekket oss med dødsskygge.
selv om du har knust oss i sjakalenes land og dekket oss med dødens skygge.
Selv om du lar oss bli knust i jaktenes land, selv om vi er dekket av den mørkeste skygge.
Oure hert is not turned backe, nether oure steppes gone out of thy waye.
Albeit thou hast smitten vs downe into the place of dragons, and couered vs with the shadow of death.
no not when thou hast smitten vs in the place of dragons, and couered vs with the shadowe of death.
Though thou hast sore broken us in the place of dragons, and covered us with the shadow of death.
Though you have crushed us in the haunt of jackals, And covered us with the shadow of death.
But Thou hast smitten us in a place of dragons, And dost cover us over with death-shade.
That thou hast sore broken us in the place of jackals, And covered us with the shadow of death.
That thou hast sore broken us in the place of jackals, And covered us with the shadow of death.
Though you have let us be crushed in the place of jackals, though we are covered with darkest shade.
Though you have crushed us in the haunt of jackals, and covered us with the shadow of death.
Yet you have battered us, leaving us a heap of ruins overrun by wild dogs; you have covered us with darkness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Om vi har glemt vår Guds navn, eller strukket ut våre hender mot en fremmed gud;
16For stemmen til den som spotter og forbanner, på grunn av fienden og den som tar hevn, er over oss.
17Alt dette har rammet oss; likevel har vi ikke glemt deg, og vi har ikke vært troløse mot din pakt.
18Vårt hjerte har ikke vendt om, og vi har ikke trådt vekk fra din vei.
42Vi har syndet og gjort opprør; du har ikke tilgitt.
43Du har pålagt oss vrede og forfulgt oss; du har drept oss uten å vise medfølelse.
44Du har omsluttet deg med en sky, så våre bønner ikke når fram.
45Du har gjort oss til søppel og avfall midt blant folket.
9Men du har forkastet oss og satt oss til skamme, og du marsjerer ikke ut med våre hærer.
10Du får oss til å trekke oss tilbake fra fienden, og de som hater oss, tar byttet for seg selv.
11Du har gjort oss til sauer, beredt for slakt, og du har spredd oss blant hedningene.
18De følger hvert steg vi tar, slik at vi ikke kan ferdes fritt i gatene våre; vår ende er nær, våre dager er talt opp, for vår tid er kommet.
19Våre forfølgere er raskere enn ørnene på himmelen; de forfulgte oss på fjellene og lurte på oss i ødemarken.
20Herrens salvede, livets pust for oss, ble fanget i deres feller – de som vi en gang sa: 'Under hans skygge skal vi bo blant hedningene.'
23Våk opp, hvorfor sover du, O Herre? Reis deg, og forlat oss ikke for evig.
24Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og glemmer vår nød og våre lidelser?
25For vår sjel er bøyd ned til støvet, og vi har mager som klamrer seg til jorden.
1O Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss og vært misfornøyd; vend deg om til oss igjen.
11Du førte oss inn i et nett og la lidelser over våre hofter.
12Du lot mennesker ri over oss; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikelig sted.
13Du gjør oss til en skamplett for våre naboer, en forakt og hån for alle rundt oss.
14Du har gjort oss til et ordspråk blant hedningene, og får folk til å riste på hodet når de ser på oss.
3Da ville de ha slukt oss fort, idet deres vrede ble tent mot oss:
4Da ville vannene ha oversvømmet oss, og bekken ha gått over vår sjel:
5Da hadde de hovmodige vannene lagt seg over vår sjel.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått ned mitt liv til bakken og forvist meg til mørket, som de som lenge har vært døde.
4Derfor er min ånd overveldet, og mitt hjerte er ødelagt innen i meg.
13Du delte havet med din styrke; du knuste hodene på dragerne i vannene.
11Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
22Men du har fullstendig avvist oss; du er svært vred på oss.
7Og ingen påkaller ditt navn, ingen reiser seg for å gripe tak i deg; for du har gjemt ditt ansikt for oss, og du har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
16Han har også knekt tennene mine med grus og dekket meg med aske.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel foraktet Sion? Hvorfor har du slått oss uten at det finnes noen helbredelse for oss? Vi søkte etter fred, men fant ingen godhet; vi ventet på legedom, men møtte bare trøbbel!
20Vi erkjenner, HERRE, vår ondskap og våre fedres ugjerninger, for vi har syndet mot deg.
21Forlat oss ikke, men for ditt navns skyld, la ikke din herlighets trone bli vanæret; husk din pakt med oss og bryt den ikke.
12Skal du holde deg tilbake for disse årsakene, å HERRE? Skal du tie og la oss lide så smertefullt?
40Du har revet ned alle hans vollgraver, og lagt hans festninger i ruiner.
11eller mørke, så du ikke kan se, og en overflod av vann omslutter deg.
20Hvorfor glemmer du oss for evig og forlater oss så lenge?
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og sett på som lave i dine øyne?
44Du har fått hans herlighet til å opphøre og kastet hans trone ned på jorden.
11De har nå omringet mine steg; de har senket sine øyne mot jorden.
6Han har satt meg på mørke steder, som de som lenge har vært døde.
7Å, HERRE, selv om våre ugjerninger vitner mot oss, gjør det for ditt navns skyld; våre frafall er mange – vi har syndet mot deg.
11Skal du ikke, O Gud, som har forkastet oss, gå ut med våre hærer?
10Skal du ikke, O Gud, som har forkastet oss? Og du, O Gud, som ikke dro ut med våre hærer?
8Du har stilt våre misgjerninger foran deg, og våre skjulte synder i lyset av ditt åsyn.
19Han har kastet meg i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.
5Våre nakker er under forfølgelse; vi sliter uten å få hvile.
5Gjennom deg skal vi nedkjempe våre fiender; ved ditt navn skal vi trå dem ned som reiser seg mot oss.