1 Korinterbrev 6:4
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Når dere altså har rettssaker om det som hører dette livet til, så sett dem som er minst ansett i menigheten til å dømme.
Når dere altså har rettssaker om det daglige, setter dere da dem som er lite aktet i menigheten, til å dømme?
Når dere altså har rettssaker om dagligdagse ting, setter dere da dem som er ringeaktet i menigheten, til å dømme?
Hvis dere da har saker som angår dette livet, setter dere de som er minst respektert i menigheten til å dømme.
Hvis dere må avgjøre dagligdagse saker, bør dere velge de som er lite ansett i menigheten som dommere?
Hvis dere har saker som angår dette livet, la dem dømme som er blant dere minst ansett.
Når dere har saker som gjelder det timelige, lar dere da de som menigheten anser som ubetydelige være dommere?
Hvis dere derfor har dommer over ting som angår dette liv, sett dem til å dømme som er minst ansett i menigheten.
Hvis dere har saker som gjelder dette liv, settes de som er lite ansett i menigheten til å dømme.
Hvis dere så har saker som angår dette livet, sett dem til å dømme som er minst aktet i menigheten.
Om dere har evne til å dømme saker som gjelder dette livet, la da de med minst anseelse i menigheten ta de avgjørelsene.
Hvis dere altså har tvistemål i ting som hører dette livet til, setter dere da dem til å dømme som er minst ansett i menigheten?
Når dere har saker som gjelder dette livet, setter dere da til dommere dem som er foraktet i menigheten?
So if you have cases dealing with everyday affairs, why do you appoint those who are of no account in the church to judge?
Så hvis dere har saker angående det daglige liv, hvordan kan dere da sette dem som er minst aktet i menigheten til å dømme?
Naar I da have Sager om det Timelige, da sætte I dem til (Dommere), som ere intet agtede i Menigheden!
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da har saker som gjelder dette livet, sett dem til å dømme som er minst ansatt i menigheten.
If then you have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
Hvis dere da må dømme saker som angår dette livet, setter dere slike til å dømme som ikke blir regnet for noe i menigheten?
Så når dere har saker som angår dette livet, setter dere dem til doms som er sett ned på i menigheten.
Hvis dere må dømme saker som angår dette livet, setter dere da dem til å dømme som ikke er ansett i menigheten?
Hvis det må dømmes i saker som angår dette livet, hvorfor legger dere det da i hendene på dem som ikke har noen posisjon i kirken?
If{G1437} then{G3767} ye have{G2192} {G3303} to judge{G2922} things pertaining to this life,{G982} do ye set{G2523} them{G5128} to judge who are of no account{G1848} in{G1722} the church?{G1577}
If{G1437} then{G3303}{G3767} ye have{G2192}{(G5725)} judgments{G2922} of things pertaining to this life{G982}, set{G2523}{(G5719)} them{G5128} to judge who are least esteemed{G1848}{(G5772)} in{G1722} the church{G1577}.
If ye have iudgementes of worldely matters take them which are despised in ye congregacio and make them iudges.
Therfore yf ye haue iudgmentes of temporall matters, take them that are despysed in the congregacion, and set them to be iudges.
If then ye haue iudgements of things perteining to this life, set vp them which are least esteemed in the Church.
If then ye haue iudgement of thinges parteynyng to this lyfe, set vp them to iudge whiche are least esteemed in the Churche.
If then ye have judgments of things pertaining to this life, set them to judge who are least esteemed in the church.
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
of the things of life, indeed, then, if ye may have judgment, those despised in the assembly -- these cause ye to sit;
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then ye have to judge things pertaining to this life, do ye set them to judge who are of no account in the church?
If then there are questions to be judged in connection with the things of this life, why do you put them in the hands of those who have no position in the church?
If then, you have to judge things pertaining to this life, do you set them to judge who are of no account in the assembly?
So if you have ordinary lawsuits, do you appoint as judges those who have no standing in the church?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Våger noen av dere, når dere har en sak mot en annen, å gå til domstol hos urettferdige, og ikke hos de hellige?
2 Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden skal dømmes av dere, er dere da udugelige til å avgjøre de minste saker?
3 Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da saker som angår dette livet!
5 Dette sier jeg til skam for dere. Finnes det virkelig ikke blant dere en eneste vis mann som kan avgjøre saker mellom sine brødre?
6 Men bror går til rettssak mot bror, og det foran vantro!
7 At dere fører søksmål mot hverandre viser allerede at dere lider et fullkomment nederlag. Hvorfor finner dere dere ikke heller i urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
8 Men dere gjør selv urett og bedrar—og det mot deres egne brødre!
3 Men for meg betyr det svært lite å bli dømt av dere eller av noe menneskelig domstol; ja, heller ikke jeg dømmer meg selv.
4 For jeg vet ikke om noe imot meg selv; men ved dette er jeg ikke rettferdiggjort; Herren er det som dømmer meg.
5 Døm derfor ikke noe før tiden, inntil Herren kommer. Han skal både føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertenes hensikter; og da skal enhver få sin ros av Gud.
6 Dette, brødre, har jeg nå anvendt i overført betydning på meg selv og Apollos for deres skyld, slik at dere gjennom oss skal lære ikke å tenke om noe menneske høyere enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst av stolthet til fordel for den ene mot den andre.
31 For dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32 Men når vi blir dømt, da blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
3 og dere viser særlig oppmerksomhet mot ham som bærer de fine klærne og sier til ham: «Sett deg her på en god plass,» men sier til den fattige: «Stå der,» eller: «Sett deg her ved min fotskammel,»
4 har dere da ikke gjort forskjell på folk innbyrdes og blitt dommere med onde tanker?
12 Hva har vel jeg med det å gjøre å dømme de som er utenfor? Skal ikke dere selv dømme dem som er innenfor?
13 Men de som er utenfor, dem dømmer Gud. Driv derfor denne onde personen bort fra dere.
11 Tal ikke ondt om hverandre, brødre. Den som taler ondt om en bror og dømmer sin bror, taler ondt om loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, er du ikke lovens gjører, men dommer.
12 Én er lovgiveren, han som har makt til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?
15 Men det åndelige mennesket vurderer alle ting, uten selv å bli vurdert av noen.
6 Og han sa til dommerne: Vær varsomme med hva dere gjør, for dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren, som er med dere i dommen.
1 Hvis det oppstår en konflikt mellom menn, og de kommer for retten, skal dommerne dømme dem og rettferdiggjøre den rettferdige og dømme den onde.
10 Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
13 La oss derfor slutte med å dømme hverandre. Døm heller slik, at ingen legger en snublestein eller en årsak til fall i sin brors vei.
1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
57 Ja, og hvorfor bedømmer dere ikke av dere selv hva som er rett?
29 La to eller tre profeter tale, og la de andre bedømme det som blir sagt.
24 Døm ikke etter det ytre, men døm med rettferdig dom!»
17 For nå er tiden kommet da dommen skal begynne ved Guds hus. Og dersom den begynner med oss, hva vil da enden bli for dem som ikke er lydige mot Guds evangelium?
6 Men dere har foraktet den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere, og som trekker dere frem for domstolene?
1 Derfor har du ingen unnskyldning, menneske, hvem du enn er, som dømmer: for idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2 Men vi vet sikkert at Guds dom, etter sannhet, rammer dem som gjør slikt.
3 Og tror du dette, du menneske som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
15 Jeg taler som til fornuftige mennesker. Bedøm selv hva jeg sier.
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Til sin egen herre står eller faller han; ja, han skal bli holdt oppe, for Gud har makt til å la ham stå.
2 Og dere er oppblåste istedenfor å sørge, slik at den som har gjort denne gjerningen, kunne bli fjernet fra dere.
3 Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
5 Men de skal gjøre regnskap for ham som står klar til å dømme levende og døde.
12 Tal og handle slik som de som skal dømmes etter frihetens lov.
22 La dem dømme folket til enhver tid. Hver stor sak skal de bringe til deg, men hver liten sak kan de selv avgjøre. Så vil det bli lettere for deg, for de vil bære byrden sammen med deg.
6 På ingen måte! Hvordan skal Gud da kunne dømme verden?
17 Og når dere påkaller ham som Far, han som uten forskjellsbehandling dømmer enhver etter sine gjerninger, skal dere leve i ærefrykt i den tiden dere er her som fremmede.
17 Dere skal ikke vise partiskhet i dommen; dere skal høre den lille som den store; vær ikke redd for noen, for dommen tilhører Gud. Og de sakene som er for vanskelige for dere, skal dere bringe til meg, så skal jeg høre dem.
15 Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.
24 Men dersom alle taler profetisk, og det kommer inn en ukyndig eller vantro, blir han overbevist av alle og bedømt av alle.
39 Men har dere andre spørsmål, skal de avgjøres i den lovlige forsamlingen.
7 Ser dere kun på det ytre? Hvis noen har den tiltro til seg selv at han tilhører Kristus, bør han igjen tenke over at slik han selv er Kristi, så er også vi Kristi.
15 Men når det gjelder spørsmål om ord, navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
9 Klag ikke på hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står foran døren.
3 Velg derfor ut blant dere selv, brødre, sju menn med godt vitnesbyrd, fylt av Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan sette til denne oppgaven.