2 Samuel 21:10
Rispa, datter av Aja, tok sekkelerret og bredte det ut på klippen fra begynnelsen av innhøstningen til regnet falt over dem fra himmelen, og hun lot verken fuglene over seg hvile på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rispa, datter av Aja, tok sekkelerret og bredte det ut på klippen fra begynnelsen av innhøstningen til regnet falt over dem fra himmelen, og hun lot verken fuglene over seg hvile på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rispa, Ajas datter, tok sørgeduk og bredte den ut for seg på berget, fra begynnelsen av innhøstingen til det regnet over dem fra himmelen. Hun lot verken himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte den ut for seg på berget fra begynnelsen av innhøstingen til det kom regn fra himmelen over dem. Hun lot ikke himmelens fugler få slå seg ned på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, Ajas datter, tok sekkestrie og bredte den ut for seg på klippen fra begynnelsen av innhøstingen til det begynte å regne fra himmelen over dem. Hun lot ikke himmelens fugler slå seg ned på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Ritzpa, datter av Aja, tok et sekkelerret og bredte det over fjellet fra begynnelsen av høsten til regnet falt fra himmelen over likene. Hun lot ikke fuglene hvile på dem om dagen eller dyrene på natten, i sorg for de drepte.
Rispa, datter av Ajja, tok en sekk og spredte den på fjellet fra begynnelsen av høsten til vann dryppet over dem fra himmelen. Hun tillot verken fuglene i luften å lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rizpa, datter av Aiah, tok sekkeklær og bredte dem ut for seg på klippen fra høstens begynnelse til regnet falt over dem fra himmelen. Hun forhindret hverken fuglene fra å hvile på dem om dagen eller dyrene om natten.
Rizpa, Ajas datter, tok en sekk og bredte den ut på klippen fra begynnelsen av høsten til det regnet fra himmelen falt på dem. Hun tillot ikke himmelens fugler å lande på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, datter av Aja, tok sekkestoff og bredde det ut for seg på fjellet fra begynnelsen av høsten til vannet strømmet fra himmelen over dem. Hun lot ikke fuglene på himmelen lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rispa, datter av Aja, tok sekkelerret og bredte det ut på klippen fra begynnelsen av innhøstningen til regnet falt over dem fra himmelen, og hun lot verken fuglene over seg hvile på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
Rizpah, Aiahs datter, tok sekkeklær og la dem ut over steinen fra begynnelsen av høsten, helt til vann fra himmelen dryppet over dem; hun lot verken fuglene om dagen eller markens dyr om natten hvile på den.
Rispa, Ayas datter, tok sekkestrie og bredte det ut over steinen. Fra begynnelsen av høsten og til vann ble øst ut over dem fra himmelen, tillot hun ikke fuglene eller markens dyr å komme nær dem.
Rizpah, daughter of Aiah, took sackcloth and spread it out for herself on a rock. From the beginning of the harvest until the rain poured down from the heavens on the bodies, she did not allow the birds of the sky to rest on them by day or the wild animals by night.
Rispa, Ajas datter, tok sekkelerret og bredde det ut på klippen. Fra begynnelsen av høsten til det falt vann over dem fra himmelen, tillot hun ikke himmelens fugler å sette seg på dem om dagen eller markens dyr om natten.
Da tog Rizpa, Ajas Datter, en Sæk og udbredte sig den paa Klippen fra Høstens Begyndelse, indtil der udøstes Vand af Himmelen over dem; og hun tilstedede ikke Himmelens Fugle at hvile paa dem om Dagen og (ei heller) Markens Dyr om Natten.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Rispa, datter av Aja, tok sekkestoff og bredte det ut for seg på klippen fra begynnelsen av innhøstingen til vann dryppet på dem fra himmelen. Hun tillot verken fugler i luften å lande på dem om dagen eller dyrene på marken om natten.
And Rizpah, the daughter of Aiah, took sackcloth and spread it upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and allowed neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Rispa, Ajas datter, tok sekkelerret og bredte det ut for seg på klippen fra innhøstingens begynnelse til regnet falt på dem fra himmelen; og hun tillot verken himmelens fugler å hvile på dem om dagen, eller markens dyr om natten.
Rispa, datter av Aja, tok et sekkvev og bredde det ut for seg på klippen, fra begynnelsen av innhøstningen til vannet regnet fra himmelen på dem; hun tillot ikke fugler på himmelen å slå seg ned på dem om dagen, eller ville dyr om natten.
Rispa, datteren til Aja, tok sekkestrie og spredte det over klippen fra begynnelsen av høsten til vann ble sendt over dem fra himmelen. Og hun tillot verken fuglene i himmelen å hvile på dem om dagen, eller dyrene på marken om natten.
Rispa, datter av Aja, tok seg silke som leie på berget for seg selv, fra kornhøstens begynnelse til det regnet over dem fra himmelen. Hun tillot ikke at fuglene på himmelen nærmet seg om dagen, eller markens dyr om natten.
And Rizpah{H7532} the daughter{H1323} of Aiah{H345} took{H3947} sackcloth,{H8242} and spread{H5186} it for her upon the rock,{H6697} from the beginning{H8462} of harvest{H7105} until water{H4325} was poured{H5413} upon them from heaven;{H8064} and she suffered{H5414} neither the birds{H5775} of the heavens{H8064} to rest{H5117} on them by day,{H3119} nor the beasts{H2416} of the field{H7704} by night.{H3915}
And Rizpah{H7532} the daughter{H1323} of Aiah{H345} took{H3947}{(H8799)} sackcloth{H8242}, and spread{H5186}{(H8686)} it for her upon the rock{H6697}, from the beginning{H8462} of harvest{H7105} until water{H4325} dropped{H5413}{(H8738)} upon them out of heaven{H8064}, and suffered{H5414}{(H8804)} neither the birds{H5775} of the air{H8064} to rest{H5117}{(H8800)} on them by day{H3119}, nor the beasts{H2416} of the field{H7704} by night{H3915}.
Then toke Rispa the doughter of Aia a sack cloth, & spred it vpon the rock in the begynnynge of the haruest, tyll the water from the heauen dropped vpo them, and suffred not the foules of the heauen to rest on them on the daye tyme, nether the wylde beestes of the felde on the nighte season.
Then Rizpah the daughter of Aiah tooke sackecloth and hanged it vp for her vpon the rocke, from the beginning of haruest, vntill water dropped vpon them from the heauen, and suffered neither the birdes of the aire to light on the by day, nor beasts of the fielde by night.
And Rispha the daughter of Aia, toke sackcloth, & hanged it vp for her vpon the rocke euen from the beginning of haruest, vntill water dropped vpon them out of heauen, & suffered neither the byrdes of the ayre to lyght on them by day, nor beastes of ye fielde by night.
¶ And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water dropped upon them out of heaven, and suffered neither the birds of the air to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her on the rock, from the beginning of harvest until water was poured on them from the sky; and she allowed neither the birds of the sky to rest on them by day, nor the animals of the field by night.
And Rizpah daughter of Aiah taketh the sackcloth, and stretcheth it out for herself on the rock, from the commencement of harvest till water hath been poured out upon them from the heavens, and hath not suffered a fowl of the heavens to rest upon them by day, or the beast of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water was poured upon them from heaven; and she suffered neither the birds of the heavens to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her upon the rock, from the beginning of harvest until water was poured upon them from heaven; and she suffered neither the birds of the heavens to rest on them by day, nor the beasts of the field by night.
And Rizpah, the daughter of Aiah, took haircloth, placing it on the rock as a bed for herself, from the start of the grain-cutting till rain came down on them from heaven; and she did not let the birds of the air come near them by day, or the beasts of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth, and spread it for her on the rock, from the beginning of harvest until water was poured on them from the sky. She allowed neither the birds of the sky to rest on them by day, nor the animals of the field by night.
Rizpah the daughter of Aiah took sackcloth and spread it out for herself on a rock. From the beginning of the harvest until the rain fell on them, she did not allow the birds of the air to feed on them by day, nor the wild animals by night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Det ble fortalt David hva Rispa, datteren av Aja, Sauls medhustru, hadde gjort.
12 David dro og hentet skjellettet til Saul og skjellettet til Jonathan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Shan, der filisterne hadde hengt dem da filisterne hadde drept Saul på Gilboa.
13 Han hentet opp derfra skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, og samlet skjellettene til dem som var blitt hengt.
14 De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
8 Kongen tok derimot de to sønnene til Rispa, datteren av Aja, som hun hadde født til Saul, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde oppdratt for Adriel, sønnen til Barsillai fra Mehola,
9 og overga dem til gibeonittenes hånd. De hengte dem på fjellet framfor Herren, og alle syv falt sammen. De ble drept i de første dagene av høsten, i begynnelsen av bygginnhøstningen.
7 Saul hadde en medhustru som het Rispa, datter av Ajah. Og Ishbosjet sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?
1 Det var en hungersnød i Davids dager, som varte i tre år, år etter år; og David spurte Herren. Herren svarte: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene.
2 Kongen kalte gibeonittene til seg og sa til dem: (Nå var ikke gibeonittene blant Israels barn, men en rest av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn.)
3 Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
4 Gibeonittene svarte ham: Vi har ingen sølv eller gull fra Saul eller hans hus; og heller ikke skal du drepe noen for oss i Israel. Han sa: Det dere sier, det skal jeg gjøre for dere.
5 De svarte kongen: Mannen som gjorde ende på oss og som planla å utrydde oss, slik at vi ikke kunne finne sted noe steds i Israels grenser,
6 Gi oss syv av hans sønner, og vi skal henge dem opp for Herren i Gibea i Saul, som Herren har utvalgt. Kongen sa: Jeg skal gi dem.
19 Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnens åpning og spredte malt korn over det, så ingenting ble oppdaget.
11 Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
12 De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
21 Dere Gilboafjellene, la det ikke være dugg eller regn på dere, ingen marker avkasting; for der ble heltenes skjold forkastet, Sauls skjold, ikke salvet med olje.
5 Rekab og Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, dro av sted og kom midt på dagen til huset hvor Isjbosjet lå til sengs ved middagstid.
16 David ba derfor til Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
11 Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12 sto alle de tapre mennene opp og gikk hele natten, de tok Sauls kropp og sønnenes hans kropper fra muren i Bet-Sjan, kom tilbake til Jabesj og brente dem der.
13 Og de tok knoklene deres og gravla dem under et tre i Jabesj og fastet i syv dager.
11 Da alle i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12 sto alle de tapre mennene opp, tok Sauls kropp og kroppene til sønnene hans, og brakte dem til Jabesj. Der begravde de knoklene under eiken i Jabesj og fastet i syv dager.
1 Det skjedde, etter at året var gått, på den tiden da kongene pleier å dra i krig, at Joab ledet ut hærens styrker og herjet landet til Ammonittenes barn og kom og beleiret Rabbah. Men David ble værende i Jerusalem. Og Joab slo Rabbah og ødela byen.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
7 Og hun sa: "La meg få samle og plukke korn etter innhøsterne blant kornbandene." Så kom hun hit og har holdt på hele dagen, bortsett fra en liten pause inne i huset."
25 Men mennene ville ikke høre på ham, så mannen tok sin medhustru og førte henne ut til dem, og de kjente henne og mishandlet henne hele natten til morgenen kom, og da det gryde av dag, lot de henne gå.
11 Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.
7 Etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.
15 Da hun reiste seg for å samle mer korn, befalte Boas sine unge menn: "La henne få samle korn mellom kornbandene, og irettesett henne ikke."
21 David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
36 Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.
37 Hun sa videre til sin far: La dette bli gjort for meg: La meg få være i fred i to måneder, så jeg kan gå omkring på fjellene og sørge over min jomfrudom, sammen med mine venner.
6 De skal bli igjen til sammen for fjellenes fugler og jordens dyr. Fuglene skal sommer over dem, og alle jordens dyr skal vinter over dem.
18 Deres hjerte ropte til Herren, O mur av datteren av Sion, la tårene strømme som en elv dag og natt: gi deg ikke hvile; la ikke øyets eple opphøre.
19 Reis deg, rop ut i natten: ved starten av nattevaktene utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn: løft dine hender mot ham for dine små barns liv, som besvimer av sult på toppen av hver gate.
11 Det skjedde mens de flyktet for Israel, og var på vei ned til Bet-Horon, at Herren kastet store steiner fra himmelen på dem, helt til Azeka, og de døde. Det var flere som døde av haglsteinene enn de som Israels barn slo ned med sverdet.
6 Men hun hadde ført dem opp på taket, og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.
7 For da de kom inn i huset, lå han på sitt leie i soverommet, og de drepte ham, halshugget ham, tok hodet hans og flyktet gjennom dalen hele natten.
31 David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
8 Før mennene la seg, gikk hun opp til dem på taket,
21 Derfor gi deres barn over til hungersnød, og gi dem blodbad ved sverdets kraft; la deres koner være uten barn, og være enker, og la deres menn bli drept; la deres unge menn bli drept av sverdet i kamp.
1 Så skjedde det, etter at året var omme, på den tiden når kongene drar ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
11 Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
12 Og David befalte sine unge menn, og de drepte dem, hogg av deres hender og føtter, og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men hodet til Isjbosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
8 De blir våte av fjellenes regnskyll og klemmer seg til klippen for å få ly.
17 David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
2 De har gitt de døde kroppene av dine tjenere som mat til himmelens fugler, kjøttet av dine hellige til jordens dyr.