Apostlenes gjerninger 5:13
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
Og ingen av de andre turte å bli med dem: men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.
Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket lovprisde dem
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å slå seg sammen med dem, men folket hadde stor respekt for dem.
None of the others dared to join them, but the people held them in high esteem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.
Men Ingen af de Andre turde holde sig til dem, men Folket gjorde meget af dem; —
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt.
And of the rest no man dared join them, but the people esteemed them highly.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Men ingen andre våget å slutte seg til dem, selv om folket holdt dem høyt æret.
De andre holdt seg unna i frykt, men folket holdt dem i ære.
And of other durst no man ioyne him selfe to them: neverthelater the people magnyfied them.
but of other there durst no man ioyne him self vnto the, neuertheles the people helde moch of them.
And of the other durst no man ioyne him selfe to them: neuerthelesse the people magnified them.
And of other durst no man ioyne hym selfe to them, neuerthelesse, the people magnified them.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
and of the rest no one was daring to join himself to them, but the people were magnifying them,
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
The others, in fear, kept back from joining them: but the people made much of them;
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
None of the rest dared to join them, but the people held them in high honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Stor frykt kom så over hele menigheten og alle som hørte om dette.
12Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket. Og de holdt alle enstemmig sammen i Salomos buegang.
14Og stadig flere troende, i stort antall menn og kvinner, ble lagt til Herren.
15De bar til og med ut syke i gatene, og la dem på senger og bårer, slik at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi.
16Folkemengder fra byene rundt Jerusalem strømmet også sammen og hadde med seg syke og de som ble plaget av urene ånder, og alle ble helbredet.
42De var trofast med i apostlenes lære og fellesskap, brødsbrytelsen og bønnene.
43Frykt grep alle, og mange tegn og under ble gjort gjennom apostlene.
44Alle som trodde holdt sammen og hadde alt felles.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga sitt vitnesbyrd til sin nådes ord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
4Men folkemengden i byen ble splittet: Noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
5Da det brøt ut et angrep både fra hedningene og fra jødene sammen med deres ledere, med planer om å mishandle og steine dem,
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og skjønte at de var ulærde og enkle menn, undret de seg; og de kjente dem igjen, og visste at de hadde vært sammen med Jesus.
14De så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, og kunne ikke motsi det.
15Men da de hadde befalt dem å gå ut av rådssalen, rådslo de med hverandre og sa:
16«Hva skal vi gjøre med disse mennene? Et åpenbart mirakel har skjedd gjennom dem, tydelig for alle Jerusalems innbyggere, og vi kan ikke fornekte det.
17For at dette ikke skal spre seg ytterligere blant folket, må vi strengt advare dem om at de ikke lenger får tale til noen i dette navnet.»
10Og de kjente ham igjen som den mannen som pleide å sitte ved Den fagre porten ved tempelet for å få almisser, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
11Mens han som var blitt helbredet, holdt fast i Peter og Johannes, stimlet hele folket undrende sammen rundt dem i den søylegangen som kalles Salomos buegang.
21Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
31Da de hadde bedt, ristet stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32Hele flokken av de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen betraktet det han eide som sitt eget, men de hadde alt felles.
33Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
6Og folket ga samstemt akt på det Filip talte, da de hørte og så tegnene han gjorde.
7Guds ord hadde framgang, og antallet disipler økte meget sterkt i Jerusalem; også mange av prestene ble lydige mot troen.
8Stefanus, full av nåde og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
18Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
46Hver dag holdt de seg med ett sinn i templet og brøt brød fra hus til hus. De spiste med glede og oppriktig hjerte,
47og lovpriste Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la til menigheten hver dag dem som lot seg frelse.
12Da tidde hele folkemengden og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
10Til ham vendte alle seg, både små og store, og sa: «Denne mannen er Guds store kraft.»
11Og de ga ham akt fordi han lenge hadde fortryllet dem med sine trolldomskunster.
4Men mange av dem som hadde hørt ordet, trodde, og tallet på mennene kom opp i omkring fem tusen.
31Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde nå fred og ble bygd opp. De vandret i Herrens frykt og ved Den Hellige Ånds trøst, og vokste i antall.
14Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
21Derfor må én av disse mennene som har vært sammen med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
15I de dagene reiste Peter seg midt blant disiplene — det var samlet omkring ett hundre og tjue personer — og sa:
17Dette ble kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesos, og frykt kom over alle, og Herren Jesu navn ble opphøyd.
44Den neste sabbaten kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
40De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
41Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
4Og noen av dem trodde og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med et stort antall gudfryktige grekere, og ikke få av kvinnene som var av høy rang.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte om til Herren.
12De ble alle forbauset og forvirret og sa til hverandre: «Hva betyr dette?»
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
26Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
15Likevel spredte ryktet om ham seg enda mer, og store folkemengder kom sammen for å høre ham og for å bli helbredet av sine sykdommer.
24For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor mengde mennesker ble vunnet for Herren.
31Folkemengden undret seg da de så at stumme talte, vanføre ble friske, lamme gikk, og blinde så. Og de priste Israels Gud.
20Slik bredte Herrens ord seg med stor kraft og hadde seier.
26Alle ble slått av undring, og de priste Gud og ble fylt av frykt, og sa: «I dag har vi sett utrolige ting!»