1 Mosebok 19:20
«Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – så skal jeg berge livet.»
«Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – så skal jeg berge livet.»
Se, denne byen er nær nok å flykte til, og den er liten. Å, la meg flykte dit—er den ikke liten?—så skal jeg berge livet.
Se, byen der er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg, vær så snill, flykte dit – er den ikke liten? – så kan jeg berge livet.»
Se, den byen der borte er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg få flykte dit—er den ikke liten?—så kan jeg berge livet."
Lot sa: 'Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – den er liten, og mitt liv skal bli spart der.'
Se nå, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg unnslippe dit (er den ikke liten?), så mitt liv kan bli spart.»
Se, denne byen ligger nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg fly dit (er den ikke liten?), så skal sjelen min leve.
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg slippe unna dit—er den ikke liten?—for at min sjel kan leve.
'Se, den lille byen der er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – og mitt liv skal bevares.'
«Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit – er den ikke liten? – så skal jeg berge livet.»
«Se, denne byen ligger nær, og den er liten. La meg flykte dit (er den ikke liten?), så mitt liv kan bli bevart.»
Se, byen der borte er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit — er den ikke liten? — så mitt liv kan berges.»
Look, here is a town near enough to run to, and it is small. Let me flee to it—it is very small, isn’t it? Then my life will be spared."
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit - er den ikke liten? - så min sjel kan leve.'
See, Kjære, denne Stad er hart hos, den kunde jeg flye til, og den samme er liden; Kjære, der vil jeg frelse mig, er den ikke liden? at min Sjæl maa leve.
Behold now, this city is near to flee unto, and it is a little one: Oh, let me escape thither, (is it not a little one?) and my soul shall live.
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. Å, la meg flykte dit - er den ikke en liten by? - og la min sjel leve."
Look now, this city is near enough to flee to, and it is a little one: Oh, let me escape there, (is it not a little one?) and my soul shall live.
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og det er en liten en. Å la meg flykte dit (er den ikke en liten en?), så vil mitt liv bli spart."
Se, denne byen er nær nok til å flykte dit, og den er liten. La meg flykte dit, ber jeg deg (er den ikke liten?), så min sjel kan leve.'
Se nå, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit - er den ikke liten? - så skal min sjel få leve.
Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg slippe dit - en liten by, er den ikke? -, så jeg kan berge livet.
Beholde here is a cyte by to flee vnto and it is a lytle one: let me saue my selfe therein: is it not a litle one that my soule may lyue?
Beholde, here is a cite by, that I maye flye vnto, and it is a litle one: let me saue myself there in. Is it not a litle one, that my soule maye lyue?
See nowe this citie hereby to flee vnto, which is a litle one: Oh let me escape thither: is it not a litle one, and my soule shall liue?
Beholde here is a citie by to flee vnto, euen yonder litle one: Oh let me escape thyther: Is it not a litle one, and my soule shall lyue?
Behold now, this city [is] near to flee unto, and it [is] a little one: Oh, let me escape thither, ([is] it not a little one?) and my soul shall live.
See now, this city is near to flee to, and it is a little one. Oh let me escape there (isn't it a little one?), and my soul will live."
lo, I pray thee, this city `is' near to flee thither, and it `is' little; let me escape, I pray thee, thither, (is it not little?) and my soul doth live.'
behold now, this city is near to flee unto, and it is a little one. Oh let me escape thither (is it not a little one?), and my soul shall live.
behold now, this city is near to flee unto, and it is a little one. Oh let me escape thither (is it not a little one?), and my soul shall live.
This town, now, is near, and it is a little one: O, let me go there (is it not a little one?) so that my life may be safe.
See now, this city is near to flee to, and it is a little one. Oh let me escape there (isn't it a little one?), and my soul will live."
Look, this town over here is close enough to escape to, and it’s just a little one. Let me go there. It’s just a little place, isn’t it? Then I’ll survive.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Når morgenen kom, skyndet englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir utslettet i byens synd.»
16Da han nølte, grep mennene Lot ved hånden, sammen med hans kone og de to døtrene, Herren var nådig mot ham, og de førte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa en av dem: «Flykt for livet! Se deg ikke tilbake og bli ikke stående på sletten. Flykt til fjellene, så du ikke blir utslettet.»
18Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
19«Se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for noe ondt kan ramme meg, og jeg kan dø.»
21Han svarte Lot: «Se, jeg har tatt hensyn til deg i dette også; jeg skal ikke ødelegge byen du snakker om.»
22«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
28Kanskje mangler det fem av de femti rettferdige; vil du ødelegge hele byen for fems skyld? Og han sa: Hvis jeg finner der førtifem, vil jeg ikke ødelegge byen.
29Og han talte til ham igjen og sa: Kanskje finnes det førti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det for førti skyld.
30Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale. Kanskje finnes det tretti der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
31Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for tjue skyld.
32Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale bare denne gang til: Kanskje finnes det ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for ti skyld.
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen; vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det er fjernt fra deg å gjøre slikt, å drepe den rettferdige sammen med den ugudelige, så den rettferdige blir som den ugudelige. Det er fjernt fra deg: Skal ikke Jordens dommer gjøre rett?
26Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
4Og når han som flykter til en av disse byene står ved inngangen til byporten og fremlegger sin sak for de eldste i byen, skal de ta ham inn til seg i byen og gi ham et sted hvor han kan bo blant dem.
13Og at dere skal redde min far, min mor, mine brødre, mine søstre, og alt de har, og fri våre liv fra døden.
5Og jeg, og alle de som er med meg, vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss, som de gjorde tidligere, vil vi flykte for dem.
3Og han sa: Min herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, ikke gå forbi din tjener.
20Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,
3«Så ta nå, Herre, jeg ber deg, mitt liv fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.»
3Da han så dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba i Juda, hvor han etterlot tjeneren sin.
29Han sa: La meg gå, for vi har et familiesamlingsoffer i byen, og min bror har bedt meg komme. Nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra for å se brødrene mine. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
13Skån meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
16Og hun sa til dem: Dra til fjellet, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til de har vendt tilbake, og deretter kan dere gå deres vei.
13Si derfor, jeg ber deg, at du er min søster, så det kan gå meg vel for din skyld og jeg kan få beholde livet på grunn av deg.
6Flykt, redd deres liv, og vær som lyngen i ørkenen.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, av hungersnød og pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal bli spart.
20Jeremia svarte: «De skal ikke utlevere deg. Adlyd da, jeg ber deg, Herrens røst, som jeg taler til deg, så vil det gå deg vel, og din sjel vil leve.»
9Han sa til meg: Stå over meg, jeg ber deg, og drep meg, for jeg er fylt av angst, og livet er ennå helt i meg.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
5Og David sa til Akisj: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la dem gi meg et sted i en av landsbyene, så jeg kan bo der. For hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen med deg?
29Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
15Nå har jeg kommet for å tale om dette til min herre kongen, fordi folkene har gjort meg redd. Og din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes ønske.
16For kongen vil høre og befri sin tjenestekvinne fra han som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
37La din tjener, jeg ber deg, vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham som du finner for godt.»
34«For jeg vil forsvare denne byen for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld.»
42slik at drapsmannen som hadde slått i hjel sin neste uforvarent og uten hat fra tidligere, kunne flykte dit og finne tilflukt i en av disse byene:
1Hos Herren søker jeg tilflukt. Hvordan kan dere da si til meg: Flykt som en fugl til fjells?
18Men han svarte: 'Vi reiser fra Betlehem i Juda mot Efraims fjell, hvor jeg er fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, men nå går jeg til Herrens hus, og det er ingen som tar meg inn i sitt hus.'
9Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
20Og Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
20Og den gamle mannen sa: 'Fred være med deg; la alle dine behov komme over meg, men ikke overnatt på gaten.'
2«Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, sult eller pest, men den som går over til kaldeerne, skal leve; han skal redde livet sitt som en krigsbytte og skal leve.
5Da sa jeg: Å Herre Gud, stans, jeg ber deg: Hvordan skal Jakob kunne reise seg? For han er liten.
20Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
4Hvis vi sier, Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi skal dø der; og hvis vi blir her, dør vi også. La oss derfor gå over til syriernes leir: hvis de sparer livet vårt, lever vi; og hvis de dreper oss, dør vi bare.
15Hvis du skal behandle meg slik, ber jeg deg, drep meg nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg ikke ser min egen elendighet.