Matteus 24:19
Stakkars dem som er med barn, og dem som gir bryst i de dagene!
Stakkars dem som er med barn, og dem som gir bryst i de dagene!
Ve dem som er gravide og dem som ammer i de dagene!
Ve dem som er svangre og dem som ammer i de dagene!
Ve dem som er med barn og dem som ammer i de dagene!
Og ve dem som er med barn, og dem som gir melk i disse dager!
Ve dem som er gravide, og dem som ammer i de dager!
Ve deg som er gravid, og dere som gir diett i de dager!
Stakkars de som er gravide eller ammer i de dager!
Ve dem som er med barn, og dem som gir die i de dager!
Ve dem som er gravide, og dem som ammer i de dagene!
Ve dem som er med barn, og dem som ammer i de dager!
Ve da dem som er gravide og dem som ammer i disse dager!
Stakkars dem som er med barn, og dem som gir bryst i de dagene!
Men ve dem som er med barn, og dem som ammer i de dager!
Woe to pregnant women and nursing mothers in those days!
Ve de som er gravide, og de som ammer i de dagene!
Men vee de Frugtsommelige og dem, som give Die i de Dage!
And woe unto them that are with child, and to them that give suck in those days!
Ve dem som er med barn og dem som ammer i de dager!
But woe to those who are pregnant and to those nursing babies in those days!
Men ve de som er med barn og dem som gir die i de dager!
Ve de som er gravide og de som ammer i de dagene!
Men ve de som er med barn og de som gir die i de dager!
Ve de som er med barn, og de som gir die i de dager!
But{G1161} woe{G3759} unto them that are{G2192} with{G1722} child{G1064} and{G2532} to them that give suck{G2337} in{G1722} those{G1565} days!{G2250}
And{G1161} woe{G3759} unto them that are{G2192}{(G5723)} with{G1722} child{G1064}, and{G2532} to them that give suck{G2337}{(G5723)} in{G1722} those{G1565} days{G2250}!
Wo be in those dayes to the that are wt chylde and to the yt geve sucke.
But wo vnto them that are with childe, and to them that geue suck in those dayes.
And woe shalbe to them that are with childe, and to them that giue sucke in those dayes.
Wo shalbe in those dayes, to them that are with chylde, and to them that geue sucke.
‹And woe unto them that are with child, and to them that give suck in those days!›
But woe to those who are with child and to nursing mothers in those days!
`And wo to those with child, and to those giving suck in those days;
But woe unto them that are with child and to them that give suck in those days!
But woe unto them that are with child and to them that give suck in those days!
But it will be hard for women who are with child and for those with babies at the breast in those days.
But woe to those who are with child and to nursing mothers in those days!
Woe to those who are pregnant and to those who are nursing their babies in those days!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Men når dere ser ‘ødeleggelsens styggedom’, som profeten Daniel talte om, stå der den ikke burde—den som leser, han forstå!—la da dem som er i Judea, flykte til fjellene.
15 Den som er på hustaket, skal ikke gå ned i huset og ikke gå inn for å hente noe derfra.
16 Og den som er på marken, skal ikke vende tilbake for å hente klærne sine.
17 Men ve dem som er gravide, og dem som gir bryst i de dager!
18 Be om at det ikke må skje om vinteren!
19 For i disse dager skal det være en trengsel så stor som det ikke har vært siden skapningens begynnelse, den Gud skapte, og inntil nå—og heller ikke siden skal det bli slik.
20 Men når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da vit at dens ødeleggelse er nær.
21 Da må de som er i Judea, flykte til fjellene, de som er midt i byen, må dra ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.
22 For dette er hevnens dager, når alt som står skrevet, skal bli oppfylt.
23 Ve dem som er med barn og dem som gir bryst i de dager; for det skal være stor nød i landet og vrede over dette folket.
24 Og de skal falle for sverdets egg og føres fangne bort til alle folkeslag. Jerusalem skal bli nedtråkket av hedningene inntil hedningenes tider er fullbyrdet.
20 Men be om at dere ikke må flykte om vinteren eller på sabbaten.
21 For da skal det bli en stor trengsel, større enn det har vært fra verdens begynnelse og til nå, og heller aldri mer skal bli.
22 Hvis ikke disse dagene ble forkortet, ville intet menneske blitt frelst; men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes.
28 Men Jesus vendte seg til dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
29 For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare og de morsliv som ikke har født, og bryst som ikke har gitt die.
30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til høydene: Dekk oss!
15 Når dere da ser ødeleggelsens styggedom som profeten Daniel har talt om, stå på hellig sted—den som leser dette, han forstå det—
16 da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
17 Den som er på hustaket, må ikke stige ned for å hente noe fra huset sitt.
18 Og den som er ute på åkeren, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
3 For mens de sier: «fred og trygghet», da kommer en brå ødeleggelse over dem, som fødselsveer over en kvinne som er med barn, og de skal slett ikke unnslippe.
2 Hun var med barn og skrek i veer og fødselssmerter.
56 Den følsomme og delikate kvinnen blant dere, som ikke ville sette fotsålene sine på bakken på grunn av sin delikate natur, skal misunne sin ektemann ved hennes side, sin sønn og sin datter,
57 og sitt nyfødte barn som kommer fra mellom føttene hennes, og sine barn som hun føder; for hun skal spise dem i hemmelighet på grunn av mangel på alt i nøden og trengselen som din fiende vil påføre deg ved dine porter.
8 De skal bli redde; smerte og sorg skal gripe dem; de skal lide som en kvinne i fødselsveer; de skal stirre målløse på hverandre; ansiktene deres skal være som flammer.
31 Den dagen må den som er på taket og har sine ting inne i huset, ikke gå ned for å hente dem; og den som er ute på marken, må heller ikke vende hjem igjen.
7 For folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det skal være hungersnød, pest og jordskjelv mange steder.
8 Alt dette er begynnelsen på veene.
12 Selv om de oppdrar barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir noen igjen. Ja, ve dem når jeg forlater dem!
19 To ting har kommet over deg; hvem skal synes synd på deg? Ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd: ved hvem skal jeg trøste deg?
24 Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys,
39 og de visste ingenting før vannflommen kom og tok dem alle bort—slik skal også Menneskesønnens komme være.
40 Da skal to være ute på marken; én blir tatt med, og én blir latt tilbake.
41 To kvinner skal male på kvernen; én blir tatt med, og én blir latt tilbake.
24 Vi har hørt nyheten om dem. Våre hender svikter, angst har grepet oss, smerte lik en kvinne i fødsel.
6 Spør nå og se om en mann kan føde barn? Hvorfor ser jeg da alle menn med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter har blitt bleke?
7 Akk, den dagen er stor, ingen er som den; det er til og med Jacobs nødens tid, men han skal bli frelst ut av den.
10 De barmhjertige kvinners hender har kokt sine egne barn; de var deres mat under mitt folks datters ødeleggelse.
29 Straks etter trengselen i de dagene skal solen bli formørket, månen skal ikke gi sitt lys, stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal bli rystet.
25 Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
43 For det skal komme dager over deg da dine fiender skal bygge en voll rundt deg, omringe deg og trenge deg fra alle kanter.
44 De skal jevne deg med jorden og dine barn i deg, og de skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke erkjente tiden da Gud viste sin nåde mot deg.
11 Skjelv, dere kvinner som lever i trygghet; bli urolige, dere sorgløse: kle dere nakne, og bind sekkestoff rundt hoftene.
37 Som i Noahs dager, slik skal også Menneskesønnens komme være.
31 For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
35 For den skal komme som en snare over alle som bor på hele jordens overflate.
13 Fødselssmerter skal komme over ham: han er et uklokt barn; for han burde ikke bli lenge i stedet hvor barn bryter ut.
27 Mens han talte dette, ropte en kvinne blant folkemengden og sa til ham: «Lykkelig er det morsliv som bar deg, og brystene du diet!»
21 Når en kvinne føder, har hun smerte fordi hennes tid er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er født til verden.