Salmenes bok 53:5

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Der ble de grepet av stor frykt, der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til ham som slår leir mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Skjønner de ikke, alle som gjør urett? De eter mitt folk som om de åt brød; Gud påkaller de ikke.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • Norsk King James

    De var redde der frykt ikke fantes; Gud har spredt dem som står imot deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Skjønner ikke de som gjør urett, de som spiser mitt folk som de spiser brød? De kaller ikke på Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Forstår de ikke, de onde, som oppsluker mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

  • o3-mini KJV Norsk

    De var i dyp frykt der det ikke burde være frykt, for Gud har spredt beina til dem som leiret seg mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Do they not understand, these evildoers who devour my people as they eat bread and do not call upon God?

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Forstår de ikke, disse ugjerningsmennene som fortærer mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Kjende de det ikke, de, som gjøre Uret, som æde mit Folk, (som) de aade Brød? de kalde ikke paa Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

  • KJV 1769 norsk

    Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.

  • KJV1611 – Modern English

    There they were in great fear, where no fear was; for God has scattered the bones of him who encamps against you; you have put them to shame, because God has despised them.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

  • Norsk oversettelse av BBE

    De var i stor frykt, der det ikke var grunn til frykt: for Gud har brutt benene til dem som gjør krig mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har ingen glede i dem.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

  • King James Version with Strong's Numbers

    There were they in great fear{H8804)}, where no fear was: for God hath scattered{H8765)} the bones of him that encampeth{H8802)} against thee: thou hast put them to shame{H8689)}, because God hath despised{H8804)} them.

  • Coverdale Bible (1535)

    They are afrayed, where no feare is: for God breaketh the bones of them that besege the: thou puttest them to confucion, for God despiseth them.

  • Geneva Bible (1560)

    There they were afraide for feare, where no feare was: for God hath scattered the bones of him that besieged thee: thou hast put them to confusion, because God hath cast them off.

  • Bishops' Bible (1568)

    They shalbe greatly there afraide where no cause of feare is: for the Lord wyll breake the bones of hym that besiegeth thee, thou wylt put them to shame, because the Lorde hath despised them.

  • Authorized King James Version (1611)

    There were they in great fear, [where] no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth [against] thee: thou hast put [them] to shame, because God hath despised them.

  • Webster's Bible (1833)

    There they were in great fear, where no fear was, For God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, Because God has rejected them.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    There they feared a fear -- there was no fear, For God hath scattered the bones of him Who is encamping against thee, Thou hast put to shame, For God hath despised them.

  • American Standard Version (1901)

    There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

  • American Standard Version (1901)

    There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

  • Bible in Basic English (1941)

    They were in great fear, where there was no cause for fear: for the bones of those who make war on you have been broken by God; you have put them to shame, because God has no desire for them.

  • World English Bible (2000)

    There they were in great fear, where no fear was, for God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, because God has rejected them.

  • NET Bible® (New English Translation)

    They are absolutely terrified, even by things that do not normally cause fear. For God annihilates those who attack you. You are able to humiliate them because God has rejected them.

Henviste vers

  • 3 Mos 26:17 : 17 Jeg vil vende ansiktet mot dere, og dere skal bli beseiret av deres fiender; de som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte når ingen forfølger dere.
  • 3 Mos 26:36 : 36 Og over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende redsel i deres fiendeland; lyden av et raslende blad skal jage dem, så de flykter som for et sverd, selv når ingen forfølger dem.
  • Ordsp 28:1 : 1 De onde flykter når ingen forfølger dem, men de rettferdige er modige som en løve.
  • Esek 6:5 : 5 Jeg vil legge de døde kroppene til Israels barn foran deres avguder; og jeg vil spre deres knokler rundt om deres altere.
  • Sal 141:7 : 7 Våre bein er spredt ved gravens åpning, som når en kutter og kløver ved på jorden.
  • Jer 6:30 : 30 Avvist sølv skal de kalles, for Herren har forkastet dem.
  • 5 Mos 28:65-67 : 65 Og blant disse nasjonene vil du ikke finne lettelse, heller ikke vil sålen av din fot ha hvile: men Herren vil gi deg et skjelvende hjerte der, tåkesyn og sorg i sinn. 66 Og ditt liv skal henge i tvil foran deg; og du skal frykte dag og natt, og ikke ha noen sikkerhet for ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og for synet av dine øyne som du skal se.
  • 1 Sam 14:15 : 15 Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
  • 2 Kong 7:6-7 : 6 For Herren hadde latt syriernes hær høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittenes konger og egypternes konger til å komme mot oss. 7 Derfor sto de opp og flyktet i skumringen og forlot teltene, hestene og eslene sine, hele leiren som den var, og flyktet for livet.
  • Job 15:21 : 21 En fryktelig lyd er i hans ører: i velstandstid kommer ødeleggeren over ham.
  • Sal 2:4 : 4 Han som troner i himmelen, ler; Herren spotter dem.
  • Sal 14:5 : 5 Der ble de grepet av stor frykt, for Gud er hos den rettferdiges slekt.
  • Sal 35:4 : 4 La dem bli til skamme og bli ydmyket, de som søker min sjel; la dem bli drevet tilbake og bli forvirret, de som planlegger å skade meg.
  • Sal 35:26 : 26 La dem bli til skamme og bli til forvirring sammen, de som fryder seg over min skade; la dem bli kledd i skam og vanære, de som gjør seg store mot meg.
  • Sal 40:14 : 14 La dem bli til skamme og forvirret som søker å ødelegge meg; la dem vike tilbake og bli ydmyket som ønsker meg ondt.
  • Sal 73:20 : 20 Som en drøm når man våkner, slik vil du, Herre, når du reiser deg, forakte deres skikkelse.
  • Sal 83:16-17 : 16 Fyll deres ansikter med skam, så de søker ditt navn, Herre. 17 La dem bli forvirret og plaget for alltid; ja, la dem bli til skamme og gå til grunne.
  • Jer 8:1-2 : 1 På den tiden, sier Herren, skal de ta ut levningene til kongene av Juda, levningene til hans fyrster, levningene til prestene, levningene til profetene og levningene til innbyggerne i Jerusalem fra deres graver. 2 Og de skal spre dem ut foran solen, månen og hele himmelens hær, som de har elsket, som de har tjent, som de har fulgt, som de har søkt og som de har tilbedt. De skal ikke samles eller begraves, men skal ligge som gjødsel på jordens overflate.
  • Klag 2:6 : 6 Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
  • Jes 37:22-38 : 22 «Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.» 23 «Hvem har du hånt og spottet? Og mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.» 24 «Ved dine tjenere har du hånt Herren, og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, Libanons høyder; jeg har hogget ned dets høye sedertrær og dets utvalgte sypresser; jeg har nådd dets ytterste grense, og dens frukthage.» 25 «Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med foten min har jeg tørket opp alle vannløp i beleirede steder.» 26 «Har du ikke hørt lenge siden hvordan jeg har gjort det, og fra gamle dager hvordan jeg har dannet det? Nå har jeg ført det til å skje, for å gjøre befestede byer til steinhauger som ligger i ruiner.» 27 «Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.» 28 «Men jeg vet om du bor, går ut og kommer inn, og din raseri mot meg.» 29 «Fordi ditt raseri mot meg og ditt hovmod er kommet opp til mine ører, vil jeg sette min ring i din nese og mitt tøyler i dine lepper, og jeg vil lede deg tilbake på den veien du kom.» 30 «Dette skal være et tegn for deg: Dette år skal dere spise det som vokser av seg selv; i det andre året, det som spirer derfra; men i det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker, og spise deres frukt.» 31 «Og resten av Juda hus som unnslapp, skal slå røtter nedover og bære frukt oppover.» 32 «For fra Jerusalem skal det komme en rest, og de som unnslapp fra Sions fjell: Dette skal hærskarenes Herres iver utføre.» 33 «Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme foran den med skjold, og ikke kaste en voll mot den.» 34 «Ved veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.» 35 «For jeg vil beskytte denne byen, for å redde den for min egen skyld, og for min tjener Davids skyld.» 36 Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir, et hundre og åttifem tusen menn. Da de stod opp tidlig om morgenen, se, lå alle der som døde kropper. 37 Så dro Sankerib, Assyrias konge, bort, vendte tilbake og bodde i Ninive. 38 Og det skjedde mens han tilba i tempelet til sin gud Nisrok, at Adrammelek og Sareser, sønnene hans, slo ham med sverdet, og flyktet inn i Armenias land. Og Esarhaddon, hans sønn, ble konge i hans sted.
  • Esek 37:1-9 : 1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg midt i en dal som var full av bein. 2 Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var mange av dem utover dalen; og se, de var svært tørre. 3 Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: O Herre Gud, du vet det. 4 Han sa til meg igjen: Profeter over disse beina og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens ord. 5 Så sier Herren Gud til disse beina: Se, jeg vil la pust komme i dere, og dere skal bli levende. 6 Jeg vil gi dere sener, la kjøtt vokse på dere, dekke dere med hud og gi dere åndedrett, så dere skal leve. Og dere skal forstå at jeg er Herren. 7 Jeg profeterte slik jeg ble befalt, og mens jeg profeterte, hørte jeg en lyd, og se, en rasling, og beina kom sammen, hvert bein til sitt bein. 8 Da jeg så på dem, se, sener og kjøtt kom på dem, og huden dekket dem, men det var ingen ånde i dem. 9 Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vinder, o pust, og blås på disse drepte, så de kan leve. 10 Jeg profeterte som han befalte meg, og ånden kom inn i dem, og de ble levende og reiste seg på sine føtter, en mektig stor hær. 11 Han sa til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket ut, og vårt håp er borte, vi er helt avskåret.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 76%

    5Der ble de grepet av stor frykt, for Gud er hos den rettferdiges slekt.

    6Dere har gjort de fattiges råd til skamme, fordi Herren er deres tilflukt.

  • 74%

    20De ble forvirret fordi de hadde håpet; de kom dit, og ble skamfulle.

    21For nå er dere ingenting; dere ser mitt fall og er redde.

  • 5Se, jeg skal bringe frykt over dere, sier Herren, Gud over hærskarene, fra alle rundt deg. Dere skal bli drevet bort, hver mann rett fram; ingen skal samle dem som driver omkring.

  • 5Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.

  • 4Har ikke ugjerningens arbeidere noen kunnskap? De fortærer mitt folk som de eter brød, og de har ikke påkalt Gud.

  • 26Når de bæres sin skam og alle sine synder som de har gjort mot meg, mens de bodde trygt i sitt land og ingen skremte dem.

  • 6Måtte Israels frelse komme fra Sion! Når Gud fører sitt folk tilbake fra fangenskapet, skal Jakob juble og Israel være glad.

  • 5De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme.

  • 9Men du har avvist oss og gjort oss til skamme; og du går ikke ut med våre hærer.

  • 11Se, alle som er sinte på deg skal bli til skamme og forvirring; de skal bli som ingenting, og de som strides med deg skal gå til grunne.

  • 72%

    15Da skal Edoms fyrster bli forferdet; Moabs mektige menn, skal skjelve; alle Kanaans innbyggere skal smelte bort.

    16Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet.

  • 25Vær ikke redd for plutselig redsel eller for ødeleggelsen fra de onde når den kommer.

  • 17De skal slikke støvet som en slange, de skal komme frem fra sine hull som jordens krypdyr: de skal frykte Herren vår Gud og de skal ha frykt for deg.

  • 19Gud skal høre og ydmyke dem, han som troner fra gammel tid. Selah. Fordi de ikke forandrer seg, frykter de ikke Gud.

  • 16Da jeg hørte det, skalv mitt indre; leppene skalv ved stemmen: råttenhet kom inn i mine bein, og jeg skalv i meg selv, slik at jeg kan finne ro på trengselens dag: når han kommer opp mot folket, vil han invadere dem med sine tropper.

  • 19Hvordan er de ikke blitt til intet, i et øyeblikk! De er helt oppslukt av redsler.

  • 11Men Herren er med meg som en mektig kriger. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke overvinne. De skal bli dypt skamfulle, for de lykkes ikke, deres evige vanære skal aldri bli glemt.

  • 7Men du har reddet oss fra våre fiender, og gjort dem til skamme som hatet oss.

  • 29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.

  • 27Hvis det ikke var for at jeg fryktet fiendens vrede, for at deres motstandere ikke skulle handle annerledes og si: Vår hånd er høy, og Herren har ikke gjort alt dette.

  • 5Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord. Deres brødre som hatet dere og drev dere ut for mitt navns skyld, sa: La Herren bli forherliget, men han skal åpenbare seg til deres glede, og de skal bli til skamme.

  • 27For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.

  • 17La dem bli forvirret og plaget for alltid; ja, la dem bli til skamme og gå til grunne.

  • 6De rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham:

  • 46Fremmede skal smelte bort, og de skal frykte fra sine skjulte steder.

  • 26La dem bli til skamme og bli til forvirring sammen, de som fryder seg over min skade; la dem bli kledd i skam og vanære, de som gjør seg store mot meg.

  • 11Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?

  • 22De som hater deg, skal bli dekket av skam, og de ondes bosted skal bli til intet.

  • 5Frykt og skjelving har grepet meg, redsel har overveldet meg.

  • 18Dine hyrder sover, konge av Assyria; dine stormenn skal bo i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.

  • 15Se, de skal sikkert samle seg sammen, men ikke av meg: hvem som helst som samler seg mot deg, skal falle for din skyld.

  • 3Ved lyden av tumult flyktet folkene, ved at du reiste deg ble nasjonene spredt.

  • 3Derfor skal de sterke folkene gi deg ære, de fryktinngytende nasjonenes by skal frykte deg.

  • 7Våre bein er spredt ved gravens åpning, som når en kutter og kløver ved på jorden.

  • 5De modige er plyndret, de har sovet sin søvn; ingen av de mektige menn har funnet sine hender.

  • 15Se, jeg vil gjøre deg liten blant folkeslagene, foraktet blant menneskene.

  • 11Drep dem ikke, for at mitt folk ikke skal glemme det: spred dem ved din makt, og styrt dem ned, Herre, vårt skjold.

  • 45De fremmede skal falme bort og skjelve fra sine skjulte steder.

  • 27«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»

  • 27De skal ikke ligge med de mektige som har falt blant de uomskårne, ned i helvete med sine krigsvåpen. Deres sverd er lagt under hodet, men skylden hviler på deres bein, selv om de var skrekkens mektige i de levendes land.

  • 20Gi dem frykt, Herre, slik at folkene skal forstå at de bare er mennesker. Selah.

  • 11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som gleder seg over din stolthet, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.

  • 14De er døde, de skal ikke leve; de er døde, de skal ikke stå opp: derfor har du gjestet og ødelagt dem og fått alle deres minner til å forsvinne.

  • 5Og de skal være redde og skammer seg over Etiopia som de håpet på, og over Egypt som var deres ære.

  • 14kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine bein til å riste.

  • 25Ingen skal kunne stå imot dere: for Herren deres Gud skal legge frykten for dere og redselen for dere over hele landet som dere vandrer på, slik han har sagt til dere.