Romerbrevet 8:23
Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter vårt barnekår, som er vårt legemes forløsning.
Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter vårt barnekår, som er vårt legemes forløsning.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde—også vi sukker i vårt indre mens vi venter på barnekåret, nemlig forløsningen av vår kropp.
Og ikke bare det; også vi som har Åndens førstegrøde, vi sukker selv i vårt indre mens vi venter på barnekåret, vår kroppens forløsning.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, forløsningen av kroppen vår.
Og ikke bare de, men også vi selv, som har Førstegrøden av Ånden, sukker også i oss selv, og venter på barnerett, nemlig forløsningen av vårt legeme.
Ikke bare den, men også vi selv, som har den førstegrøden av Ånden, stønner i oss selv og venter på fullførelsen av vårt sønnskap, utfrielsen av våre legemer.
Og ikke bare de, men også vi selv, som har den første høsten av Ånden, sukker også i oss selv, mens vi venter på vår rett som Guds barn, nemlig forløsningen av vår kropp.
Ja, ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i vårt indre mens vi venter på barnekår, vår kroppslige forløsning.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstefrukter, sukker i oss selv, idet vi venter på barnekår, vår kropps forløsning.
Ja, ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i våre hjerter mens vi lengter etter barnekårets opphøyelse, vår kropps forløsning.
Og ikke bare de, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi venter på å få barnekår, vår kropps forløsning.
Og ikke bare den, men også vi som har fått Åndens førstefrukter, sukker i våre indre dyp, mens vi venter på adopsjonen – det vil si forlosselsen av vår kropp.
Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter vårt barnekår, som er vårt legemes forløsning.
Ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde stønner i oss selv mens vi venter på barnekårets innfrielse, vår kropps forløsning.
And not only that, but we ourselves who have the firstfruits of the Spirit—we also groan within ourselves, eagerly waiting for adoption, the redemption of our bodies.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter barnekåret, vår kropps forløsning.
Ja ikke det alene, men ogsaa selv de, som have Aandens Førstegrøde, ogsaa vi selv sukke i os selv, idet vi forvente en sønlig Udkaarelse, vort Legemes Forløsning.
And not only they, but ourselves also, which have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves gan within ourselves, waiting for the adoption, to wit, the redemption of our body.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, vi sukker også i oss selv mens vi venter på barnekåret, vår kropp sin forløsning.
And not only that, but we also who have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, eagerly waiting for the adoption, the redemption of our body.
Ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker innen oss selv mens vi venter på barnekåret, vår kropps forløsning.
Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøde, sukker i forventning om barnekår, vår kropps forløsning.
Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, sukker i vårt indre mens vi venter på barnekår, vår kropps forløsning.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde stønner i vårt indre mens vi venter på vårt barnekår, vår legemlige forløsning.
Not they only but even we also which have the fyrst frutes of the sprite morne in oureselves and wayte for the (adopcio) and loke for the delivraunce of oure bodyes.
Not they only, but we oure selues also, which haue the first frutes of the sprete, grone within in oure selues for the childshippe, and loke for ye delyueraunce of oure bodye.
And not onely the creature, but we also which haue the first fruites of the Spirit, euen we doe sigh in our selues, waiting for the adoption, euen the redemption of our body.
Not only they, but we also which haue the first fruites of the spirite, and we our selues mourne in our selues, and wayte for the adoption, euen the deliueraunce of our body.
And not only [they], but ourselves also, which have the firstfruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for the adoption, [to wit], the redemption of our body.
Not only so, but ourselves also, who have the first fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for adoption, the redemption of our body.
And not only `so', but also we ourselves, having the first-fruit of the Spirit, we also ourselves in ourselves do groan, adoption expecting -- the redemption of our body;
And not only so, but ourselves also, who have the first-fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for `our' adoption, `to wit', the redemption of our body.
And not only so, but ourselves also, who have the first-fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for [our] adoption, [to wit], the redemption of our body.
And not only so, but we who have the first fruits of the Spirit, even we have sorrow in our minds, waiting for the time when we will take our place as sons, that is, the salvation of our bodies.
Not only so, but ourselves also, who have the first fruits of the Spirit, even we ourselves groan within ourselves, waiting for adoption, the redemption of our body.
Not only this, but we ourselves also, who have the firstfruits of the Spirit, groan inwardly as we eagerly await our adoption, the redemption of our bodies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8De som er i kjødet, kan derfor ikke være til behag for Gud.
9Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men dersom noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ham ikke til.
10Og dersom Kristus er i dere, da er kroppen riktignok død på grunn av synden, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
11Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde bor i dere, skal han som oppreiste Kristus fra de døde, også gjøre deres dødelige kropper levende ved sin Ånd som bor i dere.
12Derfor, brødre, står vi i gjeld ikke til kjødet, så vi skulle leve etter kjødet.
13For hvis dere lever etter kjødet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.
14For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.
15Dere har jo ikke fått den ånd som gir trelldom, slik at dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, og ved den roper vi: «Abba, Far!»
16Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn.
17Og er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, om vi da lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.
18For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er verdige til å sammenlignes med den herlighet som skal åpenbares i oss.
19For skapningen venter med inderlig lengsel på åpenbaringen av Guds barn.
20For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, med håp om
21at også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom og nå fram til den herlige friheten som Guds barn eier.
22Vi vet jo at hele skapningen sammen sukker og lider i smerter helt til nå.
24For i håpet ble vi frelst; men et håp som sees, er ikke håp, for hvorfor håper en fortsatt på det han kan se?
25Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da venter vi på det med tålmodighet.
26På samme måte hjelper også Ånden oss i vår skrøpelighet; for vi vet ikke hva vi skal be om, slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.
27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter, fordi Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
2For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å få iføre oss vår bolig fra himmelen,
3slik at vi, når vi er blitt ikledd, ikke skal bli funnet nakne.
4For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
5Den som har forberedt oss nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
5for å løskjøpe dem som var under loven, slik at vi skulle få barnekår.
6Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i deres hjerter, som roper: «Abba, Far!»
14Han er panten på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte eiendom, til pris for hans herlighet.
5For vi venter i Ånden ved troen på rettferdighetens håp.
4for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
5For de som er etter kjødet, tenker på det som hører kjødet til; men de som er etter Ånden, tenker på det som hører Ånden til.
5For da vi var i kjødet, virket de syndige lystene, som loven vekket, i våre lemmer og bar frukt til døden.
20Men vårt hjemland er i himmelen, og derfra venter vi også på Frelseren, Herren Jesus Kristus,
21som skal forvandle vårt skrøpelige legeme og gjøre det likt sitt herliggjorte legeme, ved den kraft som også gjøre ham i stand til å underlegge alle ting under seg selv.
22Han har også satt sitt segl på oss og gitt Ånden som pant i våre hjerter.
18Etter sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være en slags førstegrøde blant hans skapninger.
1Så er det derfor nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
2For loven om Åndens liv i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
2Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i, og vi fryder oss i håp om Guds herlighet.
3Og ikke bare det, men vi roser oss også i trengsler, fordi vi vet at trengsel virker tålmodighet;
11Og ikke bare det, men vi fryder oss også i Gud ved vår Herre Jesus Kristus, gjennom ham som vi nå har mottatt forsoningen ved.
29For dem han forut kjente, dem har han også forutbestemt til å formes etter hans Sønns bilde, slik at han skal være den førstefødte blant mange brødre.
2Elskede, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham slik han er.
5Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
23men jeg ser en annen lov i lemmene mine, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i lemmene mine.
24Å, jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
3Også vi levde alle sammen tidligere blant dem etter kjødets lyster, og gjorde det som kjødets og tankenes vilje ønsket. Vi var av naturen vredens barn, likesom de andre.
23Men hver i sin egen ordning: Kristus som førstegrøden, deretter, ved hans komme, de som tilhører Kristus.
10Alltid bærer vi Jesu død med oss i vår kropp, slik at også Jesu liv kan åpenbares i vår kropp.
8For den som sår til kjøttet, skal fra kjøttet høste fordervelse; men den som sår til Ånden, skal fra Ånden høste evig liv.
5Han som på forhånd bestemt oss til å bli hans barn ved Jesus Kristus, etter sin viljes gode hensikt,
12Således virker døden i oss, men livet i dere.