Amos 1:2
Han sa: Herren vil brøle fra Sion, og løfte sin røst fra Jerusalem. Beitemarkene for hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: Herren vil brøle fra Sion, og løfte sin røst fra Jerusalem. Beitemarkene for hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: Herren brøler fra Sion, han lar sin røst lyde fra Jerusalem. Hyrdenes beitemarker skal sørge, og Karmels topp skal visne.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst høres. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren brøler fra Sion, han løfter sin røst fra Jerusalem; beitemarkene sørger, og toppen av Karmel tørker.
Og han sa: Herren vil påberope seg fra Sion, og la sin stemme høres fra Jerusalem; og innbyggerne i beitemarkene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem. Beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal bli tørr.
Han sa: Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: «Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høres fra Jerusalem; hyrdenes boliger skal sørge, og toppen av Carmel skal visne.»
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Og han sa: «Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Beitemarkslederne sørger, og toppen av Karmel visner.»
He said: 'The LORD roars from Zion, and from Jerusalem He raises His voice; the pastures of the shepherds mourn, and the summit of Carmel withers.'
Han sa: Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem løfter han stemmen. Hyrdenes gressmarker sørger, og toppen av Karmel tørker ut.
Og han sagde: Herren skal brøle af Zion og udgive sin Røst af Jerusalem, og Hyrdernes Græsgange skulle sørge, og Carmels Top blive tør.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Og han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter His voice from Jerusalem, and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Han sa: "Herren skal brøle fra Sion, og heve sin røst fra Jerusalem; beitelandene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne."
Han sa: Herren roper fra Sion, og fra Jerusalem lar Han sin røst lyde. Beitemarkene sørger, og Karmels topp visner.
Han sa: Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; gjeternes beitemarker skal sørge, og toppen av Karmel skal vansmekte.
Han sa: Herren roper som en løve fra Sion, hans stemme lyder fra Jerusalem; fårehyrdenes marker blir tørre, og toppen av Karmel visner.
And he sayde: The LORDE shal roare out off Sion, & shewe his voyce fro Ierusale: so that ye pastures of the shepherdes shal be in a miserable case, & ye toppe of Charmel dryed vp.
And he saide, The Lord shall roare from Zion, and vtter his voyce from Ierusalem, and the dwelling places of the shepheards shal perish, and the top of Carmel shall wither,
And he sayde, The Lord shal roare out of Sion, and vtter his voyce from Hierusalem: and the dwelling places of the sheepheardes shall mourne, & the top of Charmel shall wyther.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
He said: "Yahweh will roar from Zion, And utter his voice from Jerusalem; And the pastures of the shepherds will mourn, And the top of Carmel will wither."
and he saith: Jehovah from Zion doth roar, And from Jerusalem giveth forth His voice, And mourned have pastures of the shepherds, And withered hath the top of Carmel!
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, The Lord will give a lion's cry from Zion, his voice will be sounding from Jerusalem; and the fields of the keepers of sheep will become dry, and the top of Carmel will be wasted away.
He said: "Yahweh will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds will mourn, and the top of Carmel will wither."
God Will Judge the Surrounding Nations Amos said:“The LORD comes roaring out of Zion; from Jerusalem he comes bellowing! The shepherds’ pastures wilt; the summit of Carmel withers.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ord av Amos, en av gjeterne fra Tekoa, som han så om Israel i Ussias, Judas konges dager, og i Jeroboam, Joasjs sønn, Israels konges dager, to år før jordskjelvet.
16Herren skal rope ut fra Sion, og hans røst skal lyde fra Jerusalem; himmelen og jorden skal skjelve, men Herren vil være sitt folks tilflukt, og en styrke for Israels barn.
2Hyl, sypress, for sedertreet har falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er falt.
3Hør jamringen fra hyrdene, for deres herlighet er ødelagt. Lyden av ungløvers brøl, for Jordans stolthet er lagt øde.
30Derfor skal du profetere mot dem alle disse ordene, og si til dem: Herren skal brøle fra det høye, og la sin stemme lyde fra sin hellige bolig; han skal brøle mektig over sin bolig; han skal rope som de som tråkker druer, mot alle jordens innbyggere.
9Jorden sørger og visner, Libanon skammer seg og blir felt. Sharon er som en ørken; Basan og Karmel rister av fruktene sine.
15Men Herren tok meg da jeg fulgte flokken, og Herren sa til meg: Gå, profetér for mitt folk Israel.
10For fjellene vil jeg løfte en gråt og klage, og for ørkenens beitemarker en klage, for de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken hører man lyden av buskap, både fuglene i himmelen og dyrene er borte; de er forsvunnet.
16Derfor, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, slik: Klagesang skal være i alle gater; og i alle veier skal de si: Ve! Ve! Og de skal kalle bønder til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
4For slik har Herren sagt til meg: Som løven og ungløven brøler over sitt bytte, selv om en mengde hyrder samles mot den, frykter den ikke for deres røst og skremmes ikke av deres larm, slik skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å kjempe på Sions fjell og dens høyde.
8Løven har brølt, hvem vil ikke frykte? Herren Gud har talt, hvem kan annet enn å profetere?
9Forkynn i palassene i Ashdod, og i palassene i Egypts land, og si: Samle dere på Samarias fjell, og se de store uroene i hennes midte, og undertrykkelsen som finnes der.
10Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at det skal høres et rop fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre, og et stort knus fra åsene.
1Blås i trompeten på Sion, og rop høyt på mitt hellige fjell. La alle innbyggerne i landet skjelve, for Herrens dag kommer, den er nær.
9Og Isaks høye steder skal bli ødelagt, og Israels helligdommer skal ligge i ruiner. Jeg vil stå opp mot Jeroboams hus med sverdet.
10Da sendte Amasja, presten i Betel, til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: Amos har dannet en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet er ikke i stand til å tåle alle hans ord.
11For så sier Amos: Jeroboam skal dø ved sverdet, og Israel skal bli bortført fra sitt eget land.
1Dette er det ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem.
2Og Han sa: "Amos, hva ser du?" Jeg svarte: "En kurv med sommerfrukt." Da sa Herren til meg: "Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger forbigå dem.
3På den dagen skal templets sanger bli til klagerop, sier Herren Gud; det skal være mange døde kropper overalt; de skal kastes ut i stillhet.
12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og fjellet der huset står, skal bli som høye steder i skogen.
18Hvordan stønner dyrene! Buskapens flokker er forvirret fordi de ikke har beite; ja, saueflokkene lider nød.
19Til deg roper jeg, Herre; for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle markens trær.
36Lyd av hyrdenes rop, og hylet fra de mektige i hjorden, vil bli hørt; for Herren har ødelagt beitemarkene deres.
37Og de fredelige bostedene er ødelagt for Herrens voldsomme vrede.
18Så sant jeg lever, sier Kongen, han som heter Herren over hærer: Som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved sjøen, slik skal han komme.
7For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
3Så sier Herren: For tre overtredelser av Damaskus, og for fire, vil jeg ikke ta bort dens straff; fordi de har tresket Gilead med treskeredskaper av jern.
15Å, for den dagen! For Herrens dag er nær, og som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
2Hør, alle folk, lytt, jord og alt som er i den: Herren Gud skal være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted, han kommer ned og trår på jordens høye steder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene blir kløvd, som voks for ilden, som vann strømmer nedover en skråning.
4Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon falmer.
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
10Å min tresking, og mitt korn på treskeplassen: det som jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
1Herrens ord kom til meg og sa,
31Derfor vil jeg gråte over Moab, og jeg vil rope over hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kir-Heres.
14Men jeg vil sette fyr på muren til Rabba, og den skal fortære palassene der, med rop på stridens dag, med storm på virvelvindens dag.
6For det skal komme en dag da vaktmennene på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss dra opp til Sion, til Herren vår Gud.
2Men jeg vil sende ild over Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot; og Moab skal dø i et opprør, med rop og lyden av trompeten.
13Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil brenne vognene hennes i røyken, og sverdet skal fortære dine ungløver: jeg vil utrydde ditt bytte fra jorden, og stemmen til dine sendebud skal ikke mer høres.
1Ve de som er sorgløse i Sion, og stoler på fjellet i Samaria, de fremste blant nasjonene, og til dem som Israels hus kom!
14Herrens store dag er nær, den er nær og haster sterkt, selv Herrens dag: den mektige mann skal rope der i bitterhet.
15For se, jeg vil kalle alle kongedømmets familier fra nord, sier Herren; og de skal komme, og de skal sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle dens murer rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
14Vokt ditt folk med din stav, din arvflokk som bor isolert i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grenser.
30På den dagen skal de brøle imot dem som brølene fra havet. Når man ser mot jorden, se, mørke og trengsel, og lyset er formørket i skyene.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
12Så sier Herren over hærskarene: Igjen på dette stedet som er ødelagt, uten menneske og uten dyr, og i alle dens byer, skal være en bolig for hyrder som lar flokkene sine hvile.
12Og det skal skje på den tiden, at jeg vil søke Jerusalem med lys, og straffe mennene som hviler på sine vinrester: de som sier i sitt hjerte, 'Herren vil ikke gjøre godt, og heller ikke gjøre ondt.'