1 Mosebok 3:19
Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for jord er du, og til jord skal du vende tilbake.
Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for jord er du, og til jord skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for du er tatt av støv. For støv er du, og til støv skal du bli.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»
I ditt ansattes svette skal du vinne brød, inntil du vender tilbake til jorden, for du er tatt derfra; for du er støv, og til støv skal du vende tilbake.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Jord er du, og til jord skal du vende tilbake.»
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
By the sweat of your brow you will eat your bread until you return to the ground, because from it you were taken; for dust you are, and to dust you will return.
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
I dit Ansigts Sved skal du æde Brødet, indtil du bliver til Jord igjen, thi du er tagen deraf; thi du er Støv, og skal blive til Støv igjen.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
I ditt ansikts svette skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
In the sweat of your face you shall eat bread, till you return to the ground, for out of it you were taken; for dust you are, and to dust you shall return.
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»
Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Av støv er du, og til støv skal du bli igjen."
I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
Med svette skal du spise ditt brød inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du bli.
In the swete of thy face shalt thou eate brede vntill thou returne vnto the erth whece thou wast take: for erth thou art ad vnto erth shalt thou returne.
In the sweate of thy face shalt thou eate thy bred, tyll thou be turned agayne vnto earth, whece thou art take: for earth thou art, and vnto earth shalt thou be turned agayne.
In the sweate of thy face shalt thou eate bread, till thou returne to the earth: for out of it wast thou taken, because thou art dust, and to dust shalt thou returne.
In the sweatte of thy face shalt thou eate thy breade, tyll thou be turned agayne into the ground, for out of it wast thou taken: For dust thou art, and into dust shalt thou be turned agayne.
In the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou [art], and unto dust shalt thou return.
By the sweat of your face will you eat bread until you return to the ground, for out of it you were taken. For you are dust, and to dust you shall return."
by the sweat of thy face thou dost eat bread till thy return unto the ground, for out of it hast thou been taken, for dust thou `art', and unto dust thou turnest back.'
in the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
in the sweat of thy face shalt thou eat bread, till thou return unto the ground; for out of it wast thou taken: for dust thou art, and unto dust shalt thou return.
With the hard work of your hands you will get your bread till you go back to the earth from which you were taken: for dust you are and to the dust you will go back.
By the sweat of your face will you eat bread until you return to the ground, for out of it you were taken. For you are dust, and to dust you shall return."
By the sweat of your brow you will eat food until you return to the ground, for out of it you were taken; for you are dust, and to dust you will return.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din smerte stor når du er med barn; med smerte skal du føde dine barn. Og til din mann skal din lengsel være, og han skal råde over deg.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kones stemme og spiste av det treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld; med smerte skal du ete av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete markens planter.
20Adam kalte sin kones navn Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mannen er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre, spise og leve evig.
23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
11Og nå er du forbannet fra jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin kraft; en flyktning og en vandrer skal du være på jorden.
19For det som hender menneskenes sønner, det hender også dyrene; som den ene dør, så dør også den andre; ja, de har alle den samme ånden; så mennesket har ingen fortrinn fremfor dyret: for alt er tomhet.
20Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.
21Hvem vet om menneskets ånd stiger oppover, og dyrets ånd går nedover til jorden?
7Da skal støvet vende tilbake til jorden som det var, og ånden vende tilbake til Gud som ga den.
15da skal alt kjøtt omkomme sammen, og mennesket skal vende tilbake til støvet.
29Du skjuler ditt ansikt, de blir redde; du tar bort deres ånd, de dør, og vender tilbake til sitt støv.
6Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
7Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og blåste livets pust i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?
12Adam sa: Kvinnen du ga meg til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Og kvinnen sa: Slangen narret meg, og jeg spiste.
14Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle dine levedager.
15Og Herren Gud tok mennesket og satte ham i Eden-hagen for å dyrke og passe den.
16Og Herren Gud befalte mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt.
17Men av kunnskapens tre om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.
3Du lar mennesket gå tilbake til støvet, og sier: Vend tilbake, dere menneskebarn.
15Som han kom fra sin mors skjød, så skal han vende tilbake, naken som han kom, og han skal ikke ta noe fra sitt strev som han kan bære med seg i hånden.
9Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
2For du skal nyte frukten av ditt arbeid; lykkelig skal du være, og det skal gå deg godt.
3Men om frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise den, heller ikke røre den, ellers vil dere dø.
23Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.
23Mennesket går ut til sitt arbeid og sin gjerning til kvelden.
29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som bærer frø på hele jordens overflate og hvert tre som har frukt med frø i seg. Det skal være til mat for dere.
4Hans ånde går ut, han vender tilbake til sin jord. På den samme dag går hans planer til grunne.
4Du skal bli ydmyket, og tale fra bakken, og ditt talebudskap skal bli lavt fra støvet, og stemmen din skal være som et gjenferd fra jorden, og talen din skal hviske høyt fra støvet.
19Og Herren Gud formet av jorden hvert dyr på marken, og hver fugl under himmelen; og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og hva enn Adam kalte hver levende skapning, det var dets navn.
11Og du skal sukke til slutt, når ditt kjød og din kropp er oppbrukt.
15Menneskets dager er som gress, som blomsten på marken, slik blomstrer han.
5For Gud vet at den dagen dere eter av det, skal øynene deres bli åpnet, og dere skal bli som Gud, og kjenne godt og ondt.
6Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre å begjære for visdom, tok hun av frukten og åt. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han åt.
1Mennesket født av en kvinne har få dager og er fullt av uro.
21Han sa: Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake dit. Herren gav, og Herren tok; velsignet være Herrens navn.
9Og ut av jorden lot Herren Gud vokse hvert tre som er behagelig å se på, og godt å spise; livets tre i midten av hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
9Husk, jeg ber deg, at du har skapt meg som leire, og vil du igjen gjøre meg til støv?
5Jorden, fra den kommer brød, men under den er omdannet som ved ild.
19Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut.