1 Mosebok 31:49

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og Mispa; for han sa: Måtte Herren våke mellom meg og deg, når vi er borte fra hverandre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 11:29 : 29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse og gikk videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
  • 1 Sam 7:5-6 : 5 Og Samuel sa, Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be for dere til Herren. 6 Og de samlet seg i Mispa, trakk opp vann og helte det ut for Herrens åsyn, og fastet den dagen og sa der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
  • 1 Kong 15:22 : 22 Så befalte kong Asa hele Juda, ingen var fritatt, og de tok steinene og treverket som Baasa hadde brukt til å bygge Rama, og kong Asa bygde Geba i Benjamin og Mispa med dem.
  • Hos 5:1 : 1 Hør dette, dere prester; lytt, Israels hus; gi akt, hus av kongen; for dommen gjelder dere, fordi dere har vært en snare på Mispa og et garn utlagt over Tabor.
  • Dom 10:17 : 17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.
  • Dom 11:11 : 11 Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Og Jefta fortalte alle sine ord for Herren i Mispa.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    50Hvis du plager mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, se, Gud er vitnet mellom meg og deg.

    51Og Laban sa til Jakob: Se denne haugen, og se denne bautasteinen som jeg har satt mellom meg og deg;

    52Denne haugen være vitne, og denne bautasteinen være vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen til deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og denne bautasteinen til meg, for å gjøre skade.

    53Abrahams Gud, og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.

  • 78%

    47Og Laban kalte det Jegar-Sahadutha, men Jakob kalte det Gilead.

    48Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble den kalt Gilead,

  • 75%

    42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt arbeid, og formanet deg i går.

    43Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?

    44Kom nå la oss inngå en pakt, jeg og du, så det kan være et vitne mellom meg og deg.

  • 23«Når det gjelder saken vi har snakket om, se, Herren være mellom meg og deg for alltid.»

  • 28De sa: Vi har sikkert sett at Herren er med deg, så vi sa: La oss nå få en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.

  • 15Og se, jeg er med deg, vil bevare deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg.

  • 5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.

  • 27Laban sa til ham: "Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli her, for jeg har fått vite at Herren har velsignet meg på grunn av deg."

  • 19Laban svarte: "Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg."

  • 31Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»

  • 27Men at det kan være et vitne mellom oss, og dere, og våre generasjoner etter oss, at vi kan gjøre Herrens tjeneste foran ham med våre brennoffer, og med våre ofre, og med våre fredsoffer, så deres barn ikke kan si til våre barn i tider som kommer, Dere har ingen del i Herren.

  • 12Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.

  • 37Siden du har lett gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine husgjenstander? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss.

  • 68%

    2Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.

    3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land, og til din slekt, og jeg vil være med deg.

  • 68%

    20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, beskytte meg på den veien jeg går, gi meg brød å spise og klær å ha på,

    21slik at jeg trygt vender tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.

  • 67%

    12Og han sa: Løft nå dine øyne og se, alle værerne som hopper på buskapen er stripete, flekkete og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.

    13Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en bautastein og hvor du avla et løfte til meg. Nå, stå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.

    14Og Rakel og Lea svarte og sa til ham: Har vi fortsatt noe lodd eller arv i vår fars hus?

  • 10De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»

  • 34Reubens barn og Gads barn kalte alteret Ed, for det skal være et vitne mellom oss at Herren er Gud.

  • 41Da skal du være fri fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.

  • 34Laban sa: "Se, det er som du sier."

  • 45til din brors vrede vender seg bort fra deg, og han glemmer det du har gjort mot ham. Da vil jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet både deg og ham samme dag?

  • 49Og nå, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, si det til meg. Hvis ikke, si det til meg, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre."

  • 9Jeg skal være garanti for ham. Av min hånd vil du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, vil jeg bære skylden for alltid.

  • 67%

    30Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?

    31Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.

    32Med hvem du finner dine guder, la ham ikke leve: foran våre brødre, se etter det som er ditt hos meg, og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

  • 30Han sa: For at du skal ta imot disse syv lam fra min hånd, for at de skal være et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.

  • 32For din tjener ble garantist for gutten hos min far, og sa: Dersom jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden til min far for alltid.

  • 25Da Laban nådde Jakob igjen. Og Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet; og Laban med sine brødre slo opp sitt telt på Gileads fjell.

  • 13Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du er en Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig fått se han som ser meg?

  • 34For hvordan kan jeg dra opp til min far og gutten ikke er med meg? La det ikke skje at jeg ser den onde som vil ramme min far.

  • 14Laban sa til ham: "Sannelig, du er mitt eget kjøtt og bein." Og han ble hos ham i en måneds tid.

  • 9Jakob sa: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.