Jesaia 6:5
Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: 'Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med ureine lepper, og jeg bor blant et folk med ureine lepper. Mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.'
Da sa jeg: Ve meg! For jeg er fortapt; jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarers Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg har urene lepper og bor blant et folk med urene lepper; og mine øyne har sett Kongen, Herren over hærskarene.
Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud."
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med uren lepper, og jeg bor midt i et folk med uren lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot.»
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, fordi jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Then I said, "Woe to me! For I am ruined because I am a man of unclean lips, and I dwell among a people of unclean lips, and my eyes have seen the King, the LORD of Hosts."
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk som har urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarenes Gud.
Da sagde jeg: Vee mig! thi jeg maa (visseligen) udryddes, thi jeg haver urene Læber og boer midt iblandt et Folk, som haver urene Læber; thi mine Øine have seet Kongen, den Herre Zebaoth.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Then I said, Woe is me, for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips; for my eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: "Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot!"
Da sa jeg: «Ve meg, for jeg er fortapt! Jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.»
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.
Then said{H559} I, Woe{H188} is me! for I am undone;{H1820} because I am a man{H376} of unclean{H2931} lips,{H8193} and I dwell{H3427} in the midst{H8432} of a people{H5971} of unclean{H2931} lips:{H8193} for mine eyes{H5869} have seen{H7200} the King,{H4428} Jehovah{H3068} of hosts.{H6635}
Then said{H559}{(H8799)} I, Woe{H188} is me! for I am undone{H1820}{(H8738)}; because I am a man{H376} of unclean{H2931} lips{H8193}, and I dwell{H3427}{(H8802)} in the midst{H8432} of a people{H5971} of unclean{H2931} lips{H8193}: for mine eyes{H5869} have seen{H7200}{(H8804)} the King{H4428}, the LORD{H3068} of hosts{H6635}.
Then I sayde: O wo is me. For I was astonished: that I (which am a man of vnclene lippes, and dwell amonge people yt hath vnclene lippes also:) Shulde se ye Kynge and LORDE of hoostes with myne eyes.
Then I sayd, Wo is me: for I am vndone, because I am a man of polluted lips, & I dwell in the middes of a people of polluted lips: for mine eyes haue seene the King and Lord of hostes.
Then sayd I, Wo is me, for I am lost, in as much as I am a man of vncleane lippes, and dwell among people that hath vncleane lippes also: for mine eyes haue seene the kyng the Lorde of hoastes.
¶ Then said I, Woe [is] me! for I am undone; because I [am] a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then I said, "Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for my eyes have seen the King, Yahweh of Hosts!"
And I say, `Wo to me, for I have been silent, For a man -- unclean of lips `am' I, And in midst of a people unclean of lips I am dwelling, Because the King, Jehovah of Hosts, have my eyes seen.'
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
Then I said, The curse is on me, and my fate is destruction; for I am a man of unclean lips, living among a people of unclean lips; for my eyes have seen the King, the Lord of armies.
Then I said, "Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for my eyes have seen the King, Yahweh of Armies!"
I said,“Woe to me! I am destroyed, for my lips are contaminated by sin, and I live among people whose lips are contaminated by sin. My eyes have seen the king, the LORD of Heaven’s Armies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 En av serafene fløy bort til meg med en glo i hånden, som han hadde tatt med tenger fra alteret.
7 Han berørte min munn med den og sa: «Se, dette har rørt ved dine lepper, din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
8 Så hørte jeg Herrens røst si: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Da sa jeg: «Her er jeg, send meg!»
9 Og han sa: «Gå og si til dette folket: Hør stadig, men forstå ikke; se stadig, men innsikt har dere ikke.»
1 I året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyd, og slepet av hans kappe fylte tempelet.
2 Over ham sto serafene: hver av dem hadde seks vinger; med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
3 Og den ene ropte til den andre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.»
4 Dørtersklene ristet ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
6 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Jeg kan ikke tale, for jeg er bare en ungdom.
9 Da rakte Herren ut sin hånd og berørte min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.
16 Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine; da åpnet jeg min munn og talte og sa til han som sto foran meg: "Å, herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ikke beholdt noen styrke.
2 For alt dette har min hånd gjort, og så er alt dette blitt til, sier Herren. Men til denne vil jeg se: Den som er ydmyk og har en sønderknust ånd, og skjelver for mitt ord.
6 Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
3 For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med urett; deres lepper har talt løgn, og deres tunge mumler ondskap.
5 De som sier: "Hold deg borte, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn deg." Disse er en røkelse i min nese, en ild som brenner hele dagen.
6 Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
13 Derfor sier Herren: Fordi dette folket nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er tillært av menneskers bud,
11 Da spurte jeg: «Herre, hvor lenge?» Og han svarte: «Inntil byene er lagt øde uten innbyggere, og husene uten mennesker, og landet er fullstendig ødelagt,»
6 Men vi er alle som en uren ting, og all vår rettferdighet er som skitne filler; vi visner alle som et blad, og vår misgjerning, som vinden fører oss bort.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
16 Vask dere, gjør dere rene; fjern ondskapen i deres gjerninger fra mine øyne; slutt å gjøre ondt.
5 Se, jeg er imot deg, sier Herren over hærskarenes Gud; jeg vil avdekke dine skjørt over ditt ansikt, og jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
9 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
14 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ord, se, jeg skal gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket skal være ved, og den skal fortære dem.
1 Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, at mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, falt Herrens Guds hånd over meg der.
8 Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel mens du utøser din raseri over Jerusalem?
9 Han sa til meg: Synden til Israels og Judas hus er ekstremt stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av fordervelse. For de sier: «Herren har forlatt jorden, og Herren ser det ikke.»
5 Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
11 Gå bort, gå bort, dra ut derfra, rør ikke noe urent; gå ut fra hennes midte; vær rene, dere som bærer Herrens kar.
30 Da sa Moses for Herren: Se, jeg har uomskårne lepper, hvordan skal da farao høre på meg?
8 Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige kongeriket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke utslette Jakobs hus fullstendig, sier Herren.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
15 For så sier den Høye og Opphøyde, som bor i evighet, hellig er hans navn: Jeg bor i det høye og hellige, også med den som er av en sønderknust og ydmyk ånd, for å gi liv til de ydmyke åndene og gi liv til de sønderknuste hjerter.
14 Og Herren, hærskarenes Gud, lot dette bli åpenbart i mine ører: Denne synden skal ikke få soning før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
9 Da jeg så, se, en hånd ble sendt til meg, og i den var det en skriftrull.
10 Jeg har sett en fryktelig ting i Israels hus: Der er Efraims hor, Israel er besudlet.
4 Da kom Herrens ord til meg, og sa:
1 Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå dørkarmen, så stolpene rister, hugg dem ned alle sammen! Jeg vil drepe den siste av dem med sverdet; den som flykter skal ikke unnslippe, og den som unnslipper skal ikke bli reddet.
16 Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
1 Dette er det ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem.
6 Og jeg hørte ham tale til meg fra huset, mens en mann stod ved min side.
23 Da reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, der sto Herrens herlighet, som den herlighet jeg så ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt.
16 Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.
22 Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
3 Guds herlighet, Israels Gud, løftet seg fra kjerubene der den hadde vært, til terskelen til huset. Han ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriverhornet ved sin side.
5 Ve meg, at jeg må bo i Mesech, at jeg må leve blant teltene til Kedar!
5 Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det sammen; for Herrens munn har talt.
6 Herren sa da til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
7 Dere bærer frem urent brød på mitt alter, og dere sier: Hvordan har vi forurenset deg? Ved å si: Herrens bord er foraktelig.
6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de på den dag vite at jeg er den som taler: Se, her er jeg.