Jesaja 7:16
For før barnet vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet som du avskyr bli forlatt av begge sine konger.
For før barnet vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet som du avskyr bli forlatt av begge sine konger.
For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet du gruer for, være forlatt av begge sine konger.
For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal det landet du gruer for, bli forlatt av begge kongene sine.
For før gutten vet å avvise det onde og velge det gode, skal landet du gruer for, være forlatt av begge sine konger.
For før gutten vet å avvise det onde og velge det gode, skal landet bli forlatt, de to kongene du frykter.
For før barnet kan vite å avvise det onde og velge det gode, vil landet som du avskyr, bli forlatt av begge sine konger.
For før gutten forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det landet du avskyr, bli forlatt av begge sine konger.
For før gutten kan skille mellom det gode og det onde, skal landet, for begge de to kongene du frykter, ligge forlatt.
For før barnet vet å vrake det onde og velge det gode, skal det landet du avskyr, bli forlatt av begge sine konger.
For før barnet lærer å avvise det onde og velge det gode, skal landet du hater, bli forlatt av begge sine konger.
For før barnet vet å vrake det onde og velge det gode, skal det landet du avskyr, bli forlatt av begge sine konger.
Før gutten lærer å forkaste det onde og velge det gode, skal landet du avskyr bli forlatt av sine to konger.
For before the boy knows to reject what is wrong and choose what is right, the land of the two kings you dread will be laid waste.
For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet som du er så redd for, bli forlatt av de to kongene.
Thi førend Barnet skal forstaae at forkaste det Onde og udvælge det Gode, skal Landet, hvilket du væmmes ved, forlades af dets tvende Konger.
For before the child shall know to refuse the evil, and choose the good, the land that thou abhorrest shall be forsaken of both her kings.
For før gutten vet å forkaste det onde og velge det gode, skal det landet du frykter, være forlatt av begge sine konger.
For before the child shall know to refuse the evil and choose the good, the land that you abhor shall be forsaken by both her kings.
For før barnet vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet, som de to kongene du avskyr, være forlatt.
For før gutten lærer å forkaste det onde og velge det gode, skal det landet som du frykter på grunn av de to kongene, bli forlatt.
For før barnet vet å forkaste det onde og velge det gode, skal landet som dere avskyrs to konger være forlatt.
For før barnet er gammelt nok til å velge mellom godt og ondt, skal landet som du frykter de to kongene fra, bli lagt øde.
But or euer that childe come to knowlege, to eschue the euel and chose the good: The londe (that thou art so afrayde for) shalbe desolate of both hir kynges.
For afore the childe shall haue knowledge to eschew the euill, and to chuse the good, the land, that thou abhorrest, shalbe forsaken of both her Kings.
For or euer the chylde come to knowledge to eschewe the euil and choose the good, the lande that thou so abhorrest shalbe desolate of both her kynges.
For before the child shall know to refuse the evil, and choose the good, the land that thou abhorrest shall be forsaken of both her kings.
For before the child knows to refuse the evil, and choose the good, the land whose two kings you abhor shall be forsaken.
For before the youth doth know To refuse evil, and to fix on good, Forsaken is the land thou art vexed with, because of her two kings.
For before the child shall know to refuse the evil, and choose the good, the land whose two kings thou abhorrest shall be forsaken.
For before the child shall know to refuse the evil, and choose the good, the land whose two kings thou abhorrest shall be forsaken.
For before the child is old enough to make a decision between evil and good, the land whose two kings you are now fearing will have become waste.
For before the child knows to refuse the evil, and choose the good, the land whose two kings you abhor shall be forsaken.
Here is why this will be so: Before the child knows how to reject evil and choose what is right, the land whose two kings you fear will be desolate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han skal spise smør og honning for å lære å forkaste det onde og velge det gode.
17Herren vil føre dager over deg, over ditt folk og over ditt fars hus, dager som ikke har kommet siden Efraim skilte seg fra Juda, nemlig kongen av Assyria.
4For før gutten lærer å si «min far» og «min mor», skal rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria bli tatt bort for Assyrias konge.
5Herren talte igjen til meg og sa:
16Ve deg, land, når din konge er et barn, og dine fyrster spiser om morgenen!
6Lær opp et barn på den rette vei, så vil han ikke vike fra den når han blir gammel.
4Og jeg vil gi barn til å være deres fyrster, og spedbarn skal herske over dem.
5Og folket skal bli undertrykt, hver og en av sin neste; barnet skal oppføre seg hovmodig mot den gamle, og den ringe mot den ærefulle.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, og dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ved lodd; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert bli ført bort fra sitt land.
22Og fordi de gir mye melk, skal han spise smør; for smør og honning skal alle som er igjen i landet spise.
13Likevel skal landet være øde på grunn av innbyggerne, for deres hendelsers frukt.
19Hvis dere er villige og lydige, skal dere spise det gode i landet.
20Men hvis dere nekter og gjør opprør, skal dere bli fortært av sverdet; for Herrens munn har talt det.
4For de vil vende din sønn bort fra å følge meg, så han dyrker andre guder. Da vil Herrens vrede bli opptent mot dere, og han vil raskt ødelegge deg.
2Hør, himler, og lytt, jord! For Herren har talt: Jeg har fostret opp barn og oppdratt dem, men de har gjort opprør mot meg.
13Bedre er et fattig og klokt barn enn en gammel og dåraktig konge som ikke lenger vet å bli advart.
21Gjør dere klar til å slakte sønnene for fedrenes misgjerning. La dem ikke reise seg og ta landet i eie, eller fylle verdens overflate med byer.
19Din ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg. Innse derfor og lær at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
7Jeg førte dere til et fruktbart land, for å spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom, gjorde dere mitt land urent og gjorde min arv til en vederstyggelighet.
39Og deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, og deres barn som i dag ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal gå inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal eie det.
16For Omris statutter er overholdt, og alle gjerninger fra Ahabs hus, og dere går i deres råd, så jeg skal gjøre deg til en ødeleggelse, og innbyggerne vil bli til hån; derfor skal dere bære mitt folks skam.
6Sverdet skal slå i byene deres, ødelegge deres grener og fortære dem på grunn av deres egne planer.
6Mitt folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg, så du ikke skal være prest for meg. Da du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
4Og du vil bli frarøvet din arv som jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner: for dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for alltid.
3For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om fedrene som gir dem liv i dette landet:
9Hvem skal han lære kunnskap? Og hvem skal han få til å forstå læren? Dem som er avvent fra melk, opplært fra brystene.
3Derfor sier Herren: Se, jeg tenker ut en ulykke mot denne slekt, en som dere ikke kan riste av nakken; dere skal ikke gå stolt, for det er en ond tid.
7På det tidspunkt jeg taler om et folk og et rike, om å rykke det opp, å rive det ned og ødelegge det;
11Selv et barn kjennes på sine gjerninger, om hans verk er rent og rett.
7Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
29Fordi de hatet kunnskap, og ikke valgte Herrens frykt.
25Men hvis dere fortsetter å gjøre ondt, skal både dere og deres konge gå til grunne.
14Derfor skal en tummel oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, slik som Salman ødela Betarbel på slagets dag, der moren ble knust over sine barn.
15Slik skal Betel gjøre mot dere på grunn av deres store ondskap; om morgenen skal Israels konge bli helt avskåret.
21Derfor sier Herren: Se, jeg vil legge snublesteiner foran dette folket, og fedre og sønner skal falle sammen på dem; nabo og venn skal gå til grunne.
19Hør, jord: Se, jeg vil bringe ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men forkastet den.
29Dere skal ete kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.
15Og som alle de gode ting er kommet over dere som Herren deres Gud har lovet, slik skal Herren bringe over dere alt ondt, inntil han har utryddet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
15Ris og irettesettelse gir visdom, men et barn som er overlatt til seg selv, bringer skam over sin mor.
9For dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov.
7Og noen av dine sønner, de som skal utgå fra deg, som du skal få, skal de ta bort; og de skal bli hoffmenn i kongens palass i Babylon.
3Israel har forkastet det gode, fienden skal forfølge ham.
32til jeg kommer og tar dere med til et land som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning, at dere kan leve og ikke dø. Lytt ikke til Hiskia når han overbeviser dere og sier: "Herren vil frelse oss."
29I de dager skal de ikke lenger si: Fedrene spiste sure druer, og barns tenner blir skjære.
6For så sier Herren til Judas konges hus: Du er for meg som Gilead og toppen av Libanon. Men jeg skal gjøre deg til en ørken, og til byer som ikke er bebodd.
16Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne i det, i samsvar med alle ordene i boka som Juda kongen har lest.
4Den spenesugende barns tunge klistrer seg fast til ganen for tørst; de små barna ber om brød, men ingen deler ut til dem.
31Se, dager kommer da jeg vil kutte av din arm og armene til din fars hus, så det ikke skal være noen gammel mann i ditt hus.
50en nasjon med et fryktelig ansikt, som ikke respekterer de gamle, eller viser nåde til de unge.
4Å, syndige nasjon, folk tynget av misgjerning, avkom av onde gjørere, barn som er korrumperte! De har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, de har vendt seg bort.