Jeremia 2:27
De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.
De sier til veden: Du er min far; og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet. Men når deres nød kommer, sier de: Stå opp og frels oss.
De sier til en trestamme: Du er min far; og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin trengselstid sier de: Stå opp og frels oss!
De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til treet: «Du er min far», og til steinen: «Du har født oss.» For de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!
Sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet: men i deres nød vil de si: Reis deg, og frels oss.
som sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du fødte meg; for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, vil de si: Reis deg og frels oss!
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen, ikke ansiktet, til meg. Men i sin nød sier de: Reis deg og frels oss!
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
They say to a tree, ‘You are my father,’ and to a stone, ‘You gave birth to me.’ They have turned their backs to me and not their faces. Yet in their time of trouble, they will say, ‘Arise and save us!’
De sier til en vedstokk: 'Du er min far,' og til en stein: 'Du har født meg.' For de har snudd meg ryggen i stedet for ansiktet, men i sine trengsler vil de rope: 'Stå opp og frels oss!'
Som sier til et stykke tre: Du er min far, og til en stein: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet; men i nødens tid vil de si: Stå opp og frels oss.
De sier til treet: Du er min far, og til steinen: Du har født meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Reis deg og frels oss!
De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
som sige til Træet: Du er min Fader, og til Stenen: Du avlede mig; thi de vendte Ryg til mig og ikke Ansigt; men i deres Ulykkes Tid skulle de sige: Staa op og frels os!
Saying to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
De sier til en trestokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i tiden av deres nød vil de si: Stå opp, og redd oss.
Saying to a tree, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
som sier til en trestokk, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet sitt; men i sin nød vil de si, Stå opp, og redd oss.
De sier til treet: Du er min far! og til stenen: Du har født meg. For de vendte meg ryggen og ikke ansiktet. Men i deres nød sier de: Reis deg og frels oss!
som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
Som sier til et tre, Du er min far; og til en stein, Du har født meg: for de har vendt ryggen til meg, ikke ansiktet: men i deres nød vil de si, Reis deg opp! og vær vår frelser.
who say{H559} to a stock,{H6086} Thou art my father;{H1} and to a stone,{H68} Thou hast brought me forth:{H3205} for they have turned{H6437} their back{H6203} unto me, and not their face;{H6440} but in the time{H6256} of their trouble{H7451} they will say,{H559} Arise,{H6965} and save{H3467} us.
Saying{H559}{(H8802)} to a stock{H6086}, Thou art my father{H1}; and to a stone{H68}, Thou hast brought me forth{H3205}{(H8804)}: for they have turned{H6437}{(H8804)} their back{H6203} unto me, and not their face{H6440}: but in the time{H6256} of their trouble{H7451} they will say{H559}{(H8799)}, Arise{H6965}{(H8798)}, and save{H3467}{(H8685)} us.
For they saye to a stock, thou art my father, and to a stone: thou hast begotten me, yee they haue turned their back vpon me, & not their face. But in the tyme of their trouble, when they saye: stonde vp, and helpe vs,
Saying to a tree, Thou art my father, and to a stone, Thou hast begotten me: for they haue turned their back vnto me, & not their face: but in ye time of their troble they wil say, Arise, & help vs.
For they say to a stocke, Thou art my father, & to a stone, Thou hast begotten me: yea they haue turned their backe vpon me, and not their face: but in the tyme of their trouble, when they say, stande vp and helpe vs:
Saying to a stock, Thou [art] my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned [their] back unto me, and not [their] face: but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who tell a stock, You are my father; and to a stone, You have brought me forth: for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Saying to wood, `My father `art' thou!' And to a stone, `Thou hast brought me forth,' For they turned unto me the back and not the face, And in the time of their vexation, They say, `Arise Thou, and save us.'
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
who say to a stock, Thou art my father; and to a stone, Thou hast brought me forth: for they have turned their back unto me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, Arise, and save us.
Who say to a tree, You are my father; and to a stone, You have given me life: for their backs have been turned to me, not their faces: but in the time of their trouble they will say, Up! and be our saviour.
who tell wood, 'You are my father;' and a stone, 'You have brought me out:' for they have turned their back to me, and not their face; but in the time of their trouble they will say, 'Arise, and save us.'
They say to a wooden idol,‘You are my father.’ They say to a stone image,‘You gave birth to me.’ Yes, they have turned away from me instead of turning to me. Yet when they are in trouble, they say,‘Come and save us!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem stå opp, hvis de kan frelse deg i din nød. For i henhold til dine byers antall, var dine guder, Juda.
29 Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
37 Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen de stolte på,
18 Klippen som fødte deg, glemte du, og glemte Gud som formet deg.
17 De skal vende seg tilbake, de skal bli svært gjort til skamme, de som stoler på utskårne bilder, som sier til de støpte bilder: Dere er våre guder.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et behagelig land, et herlig arvelodd blant de mektige nasjoner? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
20 Sannelig, som en trelløs hustru går fra sin mann, slik har dere opptrådt troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
20 Samle dere og kom, nærm dere sammen, dere som er unnsluppet fra folkeslagene. De har ingen kunnskap som setter opp sine utskårne bilder og ber til en gud som ikke kan frelse.
26 Som en tyv står til skamme når han blir funnet, slik er Israels hus til skamme: de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.
19 Ve den som sier til treet: Våkn opp, til den stumme steinen: Stig opp, den skal undervise! Se, den er dekket med gull og sølv, og det finnes ikke noen ånd inni den.
12 Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til gudene de brenner røkelse for, men de vil ikke kunne frelse dem i deres nød.
6 Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som har skapt deg? Har han ikke formet deg og grunnfestet deg?
5 Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg, at de fjernet seg fra meg og vandret etter tomhet og ble tomme?
3 Assur skal ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders arbeid: Dere er våre guder. For i deg finner den farløse barmhjertighet.
19 Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på trengselens dag, folkeslag skal komme til deg fra jordens ender og si: Våre fedre har arvet bare løgner, tomhet, og ting uten verdi.
20 Skal et menneske lage seg guder, som ikke er guder?
31 Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
17 Og resten av det gjør han en gud, et utskåret bilde. Han kaster seg ned foran det, tilber det og ber til det, og sier: 'Frels meg, for du er min gud.'
1 Lytt til meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker Herren: se til klippen hvorfra dere er hogget, og til gropen av gruven hvorfra dere er gravd ut.
33 Og de har vendt meg ryggen, og ikke ansiktet: selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, likevel hørte de ikke for å ta instruksjon.
4 Vil du ikke fra nå av rope til meg: Min far, du er lederen av min ungdom?
10 De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord. De har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
8 Men de er alle uforstandige og dåraktige; de lærer tomhet av tre.
7 Mitt folk er innstilt på å frafalle fra meg; om de kaller dem til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
10 Ve ham som sier til sin far: Hva avler du? eller til kvinnen: Hva føder du?
26 Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud, og min frelses klippe.
2 Hør, himler, og lytt, jord! For Herren har talt: Jeg har fostret opp barn og oppdratt dem, men de har gjort opprør mot meg.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens Guds øyne, og har forlatt ham. De har vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
11 Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, tjent og tilbedt dem, og har forlatt meg, og ikke holdt min lov.
10 For du har glemt din frelses Gud, og ikke vært mindful om ditt styrkes klippe, derfor skal du plante skjønne planter og sette dem med fremmede stiklinger.
14 Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere i deres nød.»
7 De bærer ham på skulderen, frakter ham og setter ham på plass, og der står han. Fra sitt sted flytter han seg ikke; selv om en roper til ham, svarer han ikke, han redder ikke ut av nød.
6 Vend om til ham som Israels barn har falt dypt bort fra.
2 Men jo mer de ble kalt, desto mer vendte de seg bort; de ofret til Baal-gudene og brente røkelse for utskårne bilder.
8 De har raskt veket av fra veien som jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, har tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
4 De har innsatt konger, men ikke ved meg; de har utnevnt fyrster, uten at jeg visste det. Av deres sølv og gull har de laget seg avguder for å bli utslettet.
12 Mitt folk rådslår med sine trestykker, og deres stav gir dem råd, for horens ånd har ført dem på avveie, og de har drevet hor, borte fra sin Gud.
16 Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.
11 Har et folk byttet bort sine guder, som ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet mot det som ikke gagner.
22 Vend tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
22 Svaret vil være: "Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og grep fatt i andre guder, tilba dem og tjente dem. Derfor har Han brakt all denne ulykken over dem."
32 Og det som dere har av tanker, skal ikke skje – at dere sier: Vi vil være som hedningene, som folkene i landene, som tjener tre og stein.
8 De som lager dem, blir som dem; slik er også alle som stoler på dem.
2 Mens deres barn husker deres altre og deres lundtrær ved de grønne trærne på de høye åsene.
36 Herren vil bringe deg og din konge som du setter over deg, til et folk som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du tjene andre guder, tre og stein.
4 Å, syndige nasjon, folk tynget av misgjerning, avkom av onde gjørere, barn som er korrumperte! De har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, de har vendt seg bort.
16 Du er jo vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår Far, vår Forløser fra evighet er ditt navn.