Nehemja 13:24

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og deres barn snakket halvt asjdodittisk, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter språket i hvert folk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sef 3:9 : 9 Da vil jeg gi folkene et rent språk, slik at de alle kan påkalle Herrens navn, for å tjene ham med ett sinn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 23I de dager så jeg også jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab.

  • 25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og lot dem sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og heller ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv.

  • 44Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og noen av dem hadde kvinner som hadde født barn.

  • 71%

    1Da disse tingene var gjort, kom høvdingene til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra landenes folk, men har fulgt deres avskyeligheter, selv de fra kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

    2For de har tatt av deres døtre til seg selv og sine sønner, slik at den hellige slekten har blandet seg med landenes folk. Til og med høvdingenes og ledernes hånd har vært den første i dette lovbruddet.

  • 71%

    27Skal vi da høre på dere og gjøre hele denne store ondskap, ved å bryte vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?

    28En av sønnene til Jojada, sønn av øverstepresten Eliashib, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor jaget jeg ham bort fra meg.

  • 69%

    28Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, netinene og alle som hadde skilt seg fra folket i landene til Guds lov, deres hustruer, sønner og døtre, hver og en med kunnskap og forståelse,

    29holdt seg til sine brødre, sine edle, og gikk inn i en ed og forbannelse om å vandre i Guds lov, gitt ved Moses, Guds tjener, og å holde og gjøre alle budene fra Herren vår Gud og hans dommer og forskrifter,

    30og at vi ikke ville gi våre døtre til folkene i landet eller ta deres døtre til våre sønner.

  • Dan 1:3-4
    2 vers
    69%

    3Kongen talte til Aspenas, høvdingen over sine hoffmenn, om å føre noen av Israels barn, av kongens slekt og av fyrstene,

    4unge menn uten lyte, vakkert utseende, som var kloke i all visdom, dyktige i kunnskap og hadde forståelse av vitenskap, og som hadde evne til å stå i kongens palass, og lære dem kaldéernes språk og skrift.

  • 68%

    11Våre fiender sa: De skal ikke vite det eller se det før vi kommer midt iblant dem, dreper dem og får arbeidet til å stanse.

    12Det skjedde da jødene som bodde nær dem kom og sa til oss ti ganger: Fra hvert sted hvor dere vender tilbake til oss vil de være der.

    13Derfor satte jeg folk på de lavere plassene bak muren, og på de åpne plassene, og jeg satte folket etter deres familier med sverdene, spydene og buene.

  • 18Da ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme dem og forstyrre dem, slik at de kunne innta byen.

  • 19Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?

  • 3Da de hørte loven, skilte de alt folket av blandet ætling ut fra Israel.

  • 26Så sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna, og Joah til Rabsjakeh: "Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødisk i ørene til folket som er på muren."

  • 8Og jeg sa til dem: "Etter beste evne har vi kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og nå vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss?" Da tidde de og fant ikke noe å svare.

  • 16Fra den tid solte den ene halvparten av mine tjenere i arbeidet, mens den andre halvparten holdt spydene, skjoldene, buene og brynjene; og lederne sto bak hele Judas folk.

  • 6De tok deres døtre til koner og ga sine døtre til deres sønner, og de tjente deres guder.

  • 1Da fiendene av Juda og Benjamin hørte at de som hadde vært i fangenskap bygget tempelet for Herren, Israels Gud,

  • 4Da svekket folket i landet innbyggerne i Juda og skapte vanskeligheter for dem mens de bygde.

  • 2Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta utenlandske hustruer fra folkene i landet, men det er likevel håp for Israel i denne saken.

  • 20Og alt det blandede folket, alle kongene i landet Us, alle kongene i landet filisterne, Ashkelon, Gaza, Ekron og det som er igjen av Ashdod;

  • 11Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabshake: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på arameisk; for vi forstår det: og snakk ikke til oss på jødenes språk i ørene på folket som er på muren.

  • 7Men det skjedde, da Sanballat, og Tobia, og araberne, og ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble istandsatt, og at bruddene begynte å bli tettet, at de ble meget sinte.

  • 6ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.

  • 5Og nå er vårt kjød som våre brødres kjød, våre barn som deres barn. Men se, vi må gjøre våre sønner og våre døtre til slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt gjort til slaver. Vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre jorder og vingårder tilhører andre."

  • 31Etterkommere av den andre Elam, ett tusen to hundre og femtifire.

  • 6Dere har også solgt Judas og Jerusalems barn til grekerne, for å fjerne dem langt bort fra deres grense.

  • 16Og du tar deres døtre til dine sønner, og deres døtre går og horer etter sine guder og får dine sønner til å hore etter deres guder.

  • 66%

    10Og Esra presten reiste seg og sa til dem: Dere har overtrådt og tatt fremmede hustruer, og dermed forøkt Israels overtredelse.

    11Gjør nå bekjennelse til Herren Gud av deres fedre, og gjør hans vilje; skill dere fra folkene i landet og de fremmede hustruene.

  • 18Blant prestesønnene ble det funnet noen som hadde tatt fremmede hustruer, nemlig av Jeshuas, Jozadaks sønn, sønner og hans brødre; Ma'aseja, Elieser, Jarib og Gedalja.

  • 19Du skal ikke se det fryktinngytende folket, et folk med en dypere tale enn du kan forstå; med en stammetunge du ikke kan forstå.

  • 12Derfor, gi ikke deres døtre til deres sønner, og ta ikke deres døtre til deres sønner, og søk ikke deres fred eller deres velvære for alltid, slik at dere kan bli sterke og spise det gode av landet, og gi det i arv til deres barn for alltid.

  • 1Dette er de som kom opp fra fangenskapet fra blant dem som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.

  • 12Hvis dere på noen måte vender dere bort og fester dere til resten av disse nasjonene som fortsatt er blant dere, og inngår ekteskap med dem blander dere med dem og de med dere,

  • 10og resten av nasjonene som den store og noble Asnappar hadde ført bort og bosatt i Samarias byer, og resten på denne siden av elven og så videre.

  • 34Elams sønner, ett tusen to hundre femtifire.

  • 61Og disse var de som også kom opp fra Tel-Mela, Tel-Harsha, Kerub, Addon og Immer; men de kunne ikke vise sin fars hus eller sitt ættestammetre, om de var av Israel.

  • 59Disse var de som dro opp fra Tel-Melah, Tel-Harsha, Kerub, Addan og Immer, men de kunne ikke bevise sine forfedres hus og deres avstamning, om de var av Israel.

  • 11For med stammende lepper og et annet språk vil han tale til dette folket.

  • 23Nå, da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, og Sjimsjai, skriveren, og deres ledsagere, dro de straks til Jerusalem til jødene og fikk dem til å opphøre med tvang og makt.

  • 8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.

  • 14La nå våre ledere for hele forsamlingen stå, og la alle som har tatt fremmede hustruer i våre byer komme på bestemte tider, og sammen med dem de eldste i hver by og deres dommere, til vår Guds brennende vrede for denne saken blir vent fra oss.

  • 13Så folket kunne ikke skille lyden av glede fra lyden av gråt hos folket, for folket ropte med høy røst, og lyden ble hørt langt borte.